Ukategorisert

NRKs valgtest – svar, begrunnelser og resultat

Politikknerder og usikre velgere kan puste lettet ut; valgomatene er her igjen. Et sikkert tegn på at valget nærmer seg. Liberaleren tester ut årets første valgomat; den NRK lanserte søndag. Og flere følger!

Som en liberalistisk nettavis tester Liberaleren valgomatene med liberalisme som utgangspunkt. Nå vil nok mange være uenige i våre valg. Men vi forteller hvilke valg vi tar på vært spørsmål, og begrunner valget. Da satser vi på å få en fruktbar debatt om hva liberalisme er, og hvilke konkrete uttrykk ideologien vil få i praktisk politikk.

Vi er smertelig klar over at det ikke finnes noe parti i Norge som fullt ut treffer vår oppfatning av liberalisme. Men mange partier har liberale og liberalistiske trekk og enkeltstandpunkter. Få har imidlertid en gjennomført samfunnsanalyse og en helhetlig politikk basert på liberalisme.

NRK lanserte sin valgomat søndag. Der skal man først velge fylke, og så hvilket parti man regner med å stemme på. Så jeg velger Akershus – og usikker (man kan også hoppe over akkurat dette spørsmålet). Liberaleren har intet standpunkt for et konkret parti. La meg også understreke at andre i redaksjonen vil kunne komme ut med andre svar og begrunnelser enn meg. Og de bør naturligvis også ta testen og publisere samme type artikkel som jeg gjør her.

Du kan velge mellom alternativene Svært uenig – delvis uenig – ingen mening – delvis enig – svært enig.

Her er påstandene, mine svar og begrunnelser:

1. Rushtidsavgift: “«Når kollektivtilbudet er godt nok utbygd, bør det innføres rushtidsavgift på veiene i hovedstadsområdet.»”

Svar: Svært uenig.

Begrunnelse: Hvis folk skal velge kollektivtrafikk bør det være med positive virkemidler; regularitet, pris, komfort. Dessuten har mange intet annet valg enn vanlig arbeidstid (08- 16/09 – 17). Innføres rushtidsavgift vil man straffe disse for manglende fleksibel arbeidstid.

2. Rovdyr: “«Det bør bli lettere å skyte ulv.»

Svar: Svært uenig.

Begrunnelse: Ulven er en truet art, og artsmangfoldet i naturen bør ivaretas. Dessuten er det lettere for bøndene å beskytte sine dyr og foreldre å beskytte sine barn enn det er for ulven å forandre sin adferd. Bønder bør forsikre sauer g andre dyr mot angrep fra ulv.

3. Dyrket mark/eiendomsrett: «Miljøverndepartementet bør nekte IKEA å bygge varehus i en kornåker i Vestby.»

Svar: Svært uenig.

Begrunnelse: For mange vil dette handle om vern av dyrket mark. For liberalister bør dette utelukkende handle om eiendomsrett og avtalefrihet. Hvis en bonde ønsker å selge sin mark bør det stå henne fritt. Hvis staten beskytter privat eiendomsrett mot offentlig inngripen, og samtidig beskytter avtalefriheten mot offentlig inngripen, da lever vi i en rettsstat der markedsøkonomien og individets rettigheter har riktig vektlegging. Her kunne vi skrevet mer om hvordan privat eiendomsrett er en forlengelse av menneskets medfødte rettigheter.

4. Fattigdom/sosial nød: «Tigging bør forbys.»

Svar: Svært uenig.

Begrunnelse: Man kan ikke forby fattigdom. Den vil eksistere selv om politikerne skulle forby folk å tigge på offentlig sted. Hvis tigging forbys kan loven i prinsippet brukes til å forby folk å bevege seg på offentlig grunn, med hvilken som helst begrunnelse. Bevegelsesfrihet er en del av menneskets medfødte rettigheter – og også en del av EØS-avtalen (fri bevegelse av arbeidskraft). Men denne rettigheten er regulert i EØS-avtalen. Norske myndigheter kan følge opp denne reguleringen med en registering av arbeidssøkende. For man har en begrenset tid å søke arbeid på, innenfor avtalen.

5. Kvinnefrigjøring/bevegelsesfrihet/religion: «Det bør ikke være nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i skolen. Et eventuelt forbud må avgjøres av hver enkelt kommune eller fylke som i dag.»

Svar: Delvis enig.

Begrunnelse: Staten skal ikke være klespoliti. Hvis man overlater det til fylker og kommuner kan man jo håpe på at disse har samme holdning. På den ene siden kan man være motstander av at individer dekker til ansiktet, uansett om det er kvinner med flerkulturell identitet – eller blitzere. På den annen side må det være den enkeltes eget valg. Derfor mener jeg at små jenter ikke bør kunne iføres plagg som dekker ansiktet. Og spørsmålet er om et ikke et nasjonalt forbud ville føre til mindre bevegelsesfrihet og mulighet for utdannelse/yrkesaktivitet enn tilfellet er idag.

6. Tester/karakterer: «Elever i grunnskolen må få karakterer og flere prøver.»

Svar: Svært enig.

Begrunnelse: Med to elever i barneskolen vet jeg at elever tolker alle tilbakemeldinger på prøver og tester som om det var karakterer. Ofte kommer vurderingssamtaler, elevsamtaler, og andre tilbakemeldinger på løsark istedenfor samlet. Det gir et forvirrende bilde. Barn og unge konkurrerer og får tilbakemeldinger hele tiden; fra lærere, foreldre, trenere og andre. Å gjøre dette systematisk vil gi et bedre bilde over tid. Den enkelte elev skal måles opp mot hva han/hun skal lære på et visst nivå i utviklingen, og ut fra sine egne forutsetninger (lærevansker, modenhet etc). Det vil være en styrke både for eleven, foreldrene og skolen om dette gjøres i ordnede former.

7. Religionens plass i samfunnet: «Kristne verdier og tradisjoner må spille en større rolle i samfunnet.»

Svar: Svært uenig.

Begrunnelse: Som liberalist mener jeg at en stat ikke skal foretrekke en religion og et verdisyn foran andre, men bygge på rettigheter og friheter som sikrer et fritt samfunn; individets medfødte rettigheter, rettsstaten og en begrenset statsmakt. Mange av verdiene i èn religion vil være felles for flere. Da blir det misvisende å kalle det for kristne verdier. Jeg er motsander av kristen formålsparagraf, og vil skille stat og kirke fullstendig.

8. Miljø/statens pengebinge: «Havområdene utenfor Lofoten/Vesterålen/Senja bør utredes for fremtidig oljeleting.»

Svar: Delvis uenig.

Begrunnelse: Mange vil se dette som et miljøspørsmål, men som liberalist ser jeg også økonomien i dette. Staten har nok penger som den har, og politikerne bør ikke få mer penger mellom hendene, som de kan sløse bort. Liberaleren har tidligere gått inn for et moratorium når det gjelder oljeleting. Naturligvis bør det skapes flere arbeidsplasser i nord, slik at landsdelen ikke trenger så store overføringer fra andre deler av landet. Problemet er at oljen gir uhorvelige inntekter til staten.

9. Regulering av arbeidslivet: «Reglene for overtid, arbeid på helligdager og nattarbeid må mykes opp.»

Svar: Svært enig.

Begrunnelse: Det er ikke en statlig oppgave å regulere avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstager. En slik situasjon er vi langt unna, så hysterikerne i fagbevegelsen trenger ikke trekke frem Dickens’ skildringer. En oppmykning vil være av det gode.

10. Private produsenter av helsetjenester: «Det må bli lettere for private kommersielle selskaper å drive sykehjem på det offentliges regning.»

Svar: Svært enig.

Begrunnelse: Spørsmålet er klønete/smart formulert. Slik det står er det åpenbart på H/FrP/V-premisser; det spiller ingen rolle hvem som er produsent av helsetjenester, så lenge det finansieres over statsbudsjettet, det vil si av skattebetalerne. Da er det uproblematisk å være svært enig. Problemet er at disse partiene, som skammelig nok er de eneste som går inn for større innslag av private i helseproduksjonen, ikke tar opp to viktige temaer: 1. Grensedragningen for hva skattebetalerne skal betale for av helsetjenester, og 2. Hvorfor ikke enkeltpersoner og firmaer skal få bruke egne penger på helsetjenester det offentlige ikke betaler for – eller der det er kø i det offentlige helsevesenet.

11. Militærutgifter/forsvarsevne: «Jagerflykjøpet må stoppes.»

Svar: Delvis enig.

Begrunnelse: Dette er vanskelig. På den ene siden er militæret en av få oppgaver en begrenset stat skal ha, fordi det handler om å beskytte individuelle rettigheter. Og Norge har en lang kystlinje, som må passes på og eventuelt forsvares. Spørsmålet er om ikke dette flykjøpet er blitt unødvendig dyrt. Dessuten vil moderne kriger utkjempes på andre måter; forsvarsevne vil bli slått ut ved hjelp av internett og data. Det trengs bedre datasystemer, og gode datafolk til å beskytte dem og stå imot angrep.

12. Utenriks/handel/EU/EØS: «EØS-avtalen styrer i dag for mye av norsk politikk og bør sies opp eller reforhandles.»

Svar: Svært uenig.

Begrunnelse: Det er ikke vanskelig å si at avtalen styrer mye av norsk politikk, om det er for mye er en avveining. Men den sikrer oss et fritt marked for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EØS-avtalen er hva EU burde handlet om; et fritt marked. Dessverre er det ikke fritt nok, for politikere og byråkrater ødelegger markedet med avsindige detaljreguleringer.

13. Kontantstøtte: «Kontantstøtten til foreldre som er hjemme med ettåringer, må fjernes.»

Svar: Svært enig.

Begrunnelse: Å være hjemme med egne barn er et valg foreldre må ta, og stå for. Kontantstøtten er ikke stor nok til å erstatte vanlig yrkesinntekt, selv ikke med barnetrygd på toppen. Det er en grense for hvor små barn som bør sendes i barnehave. De 2 – 3 første årene bør ungene forholde seg til et begrenset antall ukjente voksenpersoner, og heller bli bedre kjent med og knytte bånd til foreldrene.

14. Asylpolitikk: «Asylbarn som har bodd store deler av livet i Norge må få opphold, selv om mor og/eller far er her ulovlig.»

Svar: Delvis enig.

Begrunnelse: Ved å bruke innvandringspreventive hensyn som begrunnelse for å nekte barn opphold skyver myndighetene ansvaret for foreldrenes valg over på ungene. Det mener jeg er feil. Samtidig er det forskjell på om et barn har vært her 1 – 2 år, eller om det har vært her i 8 – 10 år. Sistnevnte barn kjenner kun norske forhold, har gått i barnehave og skole og har venner. Rett og slett hele livet sitt i Norge. Er ungen 1 -2 år er ikke røttene dype nok til at man ikke kan sendes ut, hvis foreldrene ikke oppfyller vilkårene til asyl. Men egentlig handler det om hvilket regime innen asylpolitikken myndighetene har skapt; hvor mange ankemuligheter skal man ha? Hvor tregt skal en utsendelse foregå? Jeg mener, og har alltid ment, at evne til integrering bør telle med. Men foreldre kan også bli stilt overfor et vanskelig valg: Du har brutt loven og må ut, men ungene dine har så dype røtter i Norge at de kan få bli. Så hva velger du; å reise ut og la ungene bli, eller ta dem med deg? Om ungene blir vil loven ikke gi grunnlag for familiegjenforening på et senere tidspunkt.

15. Ultralyd/misdannelser: «Alle gravide må få tilbud om tidlig ultralyd.»

Svar: Ingen mening.

Begrunnelse: Om denne saken har jeg ingen sterke meninger.

16. Reduksjon i skatter/avgifter: «I den økonomiske situasjonen Norge er i nå, bør det bli lavere skatter og avgifter.»

Svar: Svært enig.

Begrunnelse: Lavere skatter og avgifter bør alltid reduseres. Det gir den enkelte større frihet til å ta egne valg med egne penger. Det reduserer også omfanget av staten. Noe som er viktig for å skape et samfunn med større frihet for hver enkelt.

17. Offentlig forvaltning/lokalt selvstyre: «Kommuner bør ikke kunne hindre kommunesammenslåing.»

Svar: Delvis uenig.

Begrunnelse: Jeg mener staten skal behandle kommunene likt. Det vil si gi et likt kronebeløp i overføring pr innbygger (høyere sats for de under 18 og over 67 år, og for funksjonshemmede). Det skal ikke føres noen distriktspolitikk. Da vil det begrense seg selv hvor lavt antall innbyggere kommunene kan ha, før kvaliteten på tjenestene blir uforsvarlig. F.eks innenfor eldreomsorg og utdannelse. Da vil kommunene selv se fordelen av å være større enheter.

18. Valgsystemet/sperregrense: «Valgloven må endres slik at det blir enklere enn i dag for småpartier å bli valgt inn på Stortinget»

Svar: Delvis uenig.

Begrunnelse: Sperregrense er ikke noe som er hugget i sten, men innført for å hindre at Stortinget blir en “polsk riksdag”. Sverige har 5%, Danmark 2%. Norge har idag en valgordning med 19 utjevningsmandater, for å sikre mer matematisk korrekt representasjon, men samtidig styringstillegg til største parti, og sperregrense for å hindre en fullstendig oppflising av Stortinget. Samtidig mangler Norge investitur. En regjering kan regjere lenge, så lenge man unngår mistillit. Både Hornsrud, Lyng, Korvald og Bondevik styrte med svært smalt grunnlag i Stortinget, men kun den siste klarte å sitte lenge. Er det egentlig behov for lavere sperregrense? Sikrer ikke 4% en viss styringsdyktighet og representasjon, samtidig som utjevningsmandatene sikrer mer rettferdighet enn tidligere?

19. Handel/bistand: «Norge må prioritere handel med u-land i stedet for å gi tradisjonell u-hjelp.»

Svar: Svært enig.

Begrunnelse: Handel er frivillig, og handler om egennytte og fellesnytte. Man kjøper produkter/tjenester man trenger. Man selger produkter/tjenester man har forutsetning for. Begge parter tjener på handelen. Bistand skaper avhengighet, og man er ikke garantert at bistanden gir de resultatene man forutsetter/forventer. Dessuten vil liberalister argumentere for at politikerne ikke har rett til å gi bort penger man har konfiskert (gjennom skatt) til andre enn dem som har betalt dem. Handel gir dessuten innsikt i hverandres forhold, skaper tillit, og bidrar til fred. Parter som handler med hverandre skyter ikke på hverandre.

Fem viktige temaer
Når ovenstående spørsmål er besvart skal du velge inntil fem temaer som er viktige for deg. Slik valgte jeg: Skatter og avgifter, handel fremfor uhjelp, EØS-avtalen, oljeleting utenfor Lofoten, og arbeidslivsregler.

Begrunnelsen er at de fleste av disse temaene handler om størrelsen på staten, og statens inntekter (skatter og avgifter, oljeleting utenfor Lofoten), inviduelle rettigheter ikke bare innenfor (arbeidslivsregler) men også over landegrensene (handlel fremfor bistand, og EØS-avtalen).

Hvem vil du ha som statsminister:
Her er alternativene Jens Stoltenberg (Ap), Erna Solberg (H), en annen, eller “vet ikke”. Jeg valgte: Erna Solberg. Begrunnelsen er delvis realistisk; hun er den eneste aktuelle på borgerlig side.

Foreløbig esultat:
Slik ble resultatet basert på svarene over:

H 78%
V 64%
Frp 61%
KrF 59%
Ap 48%
R 40%
SV 40%
MDG 40%
Sp 31%

Duell – mellom de to partiene jeg var mest enig med: Høyre og Venstre
Her får man opp flere temaer, med utsagn fra de to partienes partiprogrammer. Man klikker på formuleringene man er mest enig i.

Tema: Et nytt Norgeskart:

Mitt valg: “Høyre vil legge ned fylkeskommunen. Kommuner som har en «robust» størrelse bør overta hovedtyngden av fylkeskommunens oppgaver innen utdanning, helse, kultur, samferdsel, næring og regional utvikling.”

Tema: Fremtidens oljenorge:

Mitt valg: Utvinningen av olje og gass må over tid reduseres. Sårbare områder som Svalbard, Jan Mayen, Lofoten, Vesterålen, Senja, Skagerrak, Mørefeltene og kystnære områder av Finnmark må få permanent vern. Nye utbygginger eller store ombygginger på norsk sokkel må elektrifiseres for å redusere klimautslipp. (Venstres formulering)

Tema: Hva bør stemmerettsalderen være?

Mitt valg: Venstre har alltid gått i bresjen for å utvide demokratiet. Stemmerett til 16-åringer vil bidra til økt engasjement og politisk aktivitet blant unge. Venstre vil senke stemmerettsalderen både ved kommune-, fylkestings- og stortingsvalg.

Tema: Hva er det viktigste dagens politikere kan gjøre for at vi fortsatt skal ha en bærekraftig velferdsstat om 50 år?

Mitt valg: Sikre en ansvarlig bruk av oljepenger, innrette skatte- og velferdsordningene slik at det alltid lønner seg å jobbe og modernisere den offentlige sektor slik at vi løser oppgaver mer effektivt og smartere. Dessuten handler det om å prioritere dem som trenger felleskapets hjelp aller mest. (Venstres formulering – men innholdet i Høyres er nokså lik)

Tema: Hvilke rettigheter skal asylsøkerne ha mens søknaden behandles?

Mitt valg: Venstre vil gi asylsøkerene rett til en midlertidig arbeidstillatelse før søknaden er ferdig behandlet. En meningsfull jobb er et bedre alternativ enn en passiv hverdag på et asylmottak. Får de innvilget opphold, vil også integreringen gå enklere hvis man har erfaring fra norsk arbeidsliv.

Tema: Hvordan skal vi behandle alle tiggerne som kommer til Norge?

Mitt valg: På lang sikt må vi jobbe internasjonalt for å løse utfordringer med tigging og fattigdom. På kort sikt må vi sikre et minimum av menneskeverd og humanitet gjennom praktiske tiltak som tilgang på elementære hygieniske sanitæranlegg, og et enkelt botilbud mot beskjeden betaling. (Venstres formulering)

Tema: Hvordan skal vi unngå at sykehusleger bruker mer enn halve arbeidsdagen på papirarbeid?

Mitt valg: To viktige tiltak: 1) at flest mulig av logistiske, praktiske og administrative oppgaver som i dag utføres av legene overtas av andre enn helsepersonell og 2) at det satses mye mer enn i dag på gode IT-løsninger i helsevesenet som dramatisk reduserer behov for dobbeltarbeid knyttet til rapportering. (Venstres formulering – men det er nok ikke stor forskjell i innholdet på Høyre og Venstres politikk på dette området)

Tema: Hvorfor har vi helsekøer i et land med oljemilliarder på bok?

Mitt valg: Det er fordi vi har satset for lite på folkehelse og forebygging slik at det blir flere syke enn tidligere. Det er fordi vi ikke utnytter ledig kapasitet i helsevesenet og det er fordi vi har for dårlige løsninger når det gjelder moderne kommunikasjon mellom de ulike delene av norsk helsevesen. (Venstres formulering – Høyre skriver om alle gode krefter, og at private tilbydere må slippe til, men jeg oppfatter Venstres svar som mer helhetlig)

Tema: Motorferdsel i utmark:

Mitt valg: Høyre vil gi kommunene større frihet til å regulere vannscooter- og snøscooterkjøring og revidere lov om motorisert ferdsel i utmark.

Tema: Når og hvordan skal elevene gis tilbakemeldinger i grunnskolen?

Mitt valg: Høyre vil gi kommunene mulighet til å innføre karakterer i basisfag fra femte klasse på barnetrinnet. Samtlige elever og foreldre skal få skriftlig tilbakemelding i basisfag fra første trinn.

Tema: Sidemålsundervisning:

Mitt valg: Høyre vil avvikle ordningen med egen karakter og eksamen i sidemål i ungdomsskolen og den videregående skolen. Tekster på bokmål og nynorsk skal benyttes i norskundervisningen.

Resultatet av duellen ble 7 – 4 til Venstre. Samtidig var det slik at i to temaer der jeg valgte Venstres formulering har jeg skrevet at Høyres er veldig lik. Med andre ord kunne duellen endt 6 – 5 til Høyre..

Vurdering av testen
Testen dekker svært mange politikkområder, så usikre velgere bør finne temaer som opptar dem og vekte dem mot andre saker. Testen er bra fordi den gir velgere som har tenkt å stemme listen over samtlige partier som stiller til valg i deres fylke. Bra at enighet/enighet i påstandene i første del kan graderes. I duellen mellom de to partiene som man får mest enighet med er det programformuleringene som er sitert. Den som tar testen må derfor vurdere hva som ligger i formuleringene før man krysser av for hvem man er enig med. Og når sluttresultatet av duellen kommer opp, får man også se hvor enig man var med partiene i første runde. Som mitt resultat viser, var jeg vesentlig mer enig med Høyre enn Venstre, og duellen kunne like gjerne endt med knepen seier til Høyre fremfor Venstre.. Dermed blir det hvilke saker man mener er de viktigste, som avgjør. At jeg er enig med Høyre i sidemål og motorferdsel i utmark er langt mindre viktig enn noen av de andre temaene i duellen.

Selve utslagene for partiene overrasker lite. Det er som det har vært de 10 siste årene; Høyre eller Venstre øverst, med FrP på 3.plass. Det overrasker mer at KrF kommer som nr. 4. Det burde ikke være mulig, gitt svarene om kristne verdier, kontantstøtte og bistand. Her må det være noe galt med vektingen.

0 0 vurdering
Vurdering
3 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
- O.
- O.
7 years ago

Tror nok ikke det er utenkelig at vektingen din stemmer, hensett til at svært mange av svarene gjør deg uspiselige for samtlige rødgrønne partier. Men er dog litt forbauset over at du ikke svarte “svært uenig” på 15 – hadde aldri trodd en liberalist var usikker på om det var en statlig oppgave å betale for mer ultralyd til alle…

Pleym
7 years ago

Du har nok rett i det siste. Spørsmålet slik jeg tolket det var om man skulle ha tilbudet, eller forby det.

trackback
7 years ago

[…] å øke betalingen for bruk av veien, vil efterspørselen efter godet vei avta. I motsetning til i NRKs valgomat har jeg her valgt en prinsipiell tilnærming til spørsmålet. Derfor er svaret ja, jeg er for […]