Ukategorisert

Valgomat om bistandspolitikk

Kirkens Nødhjelp har laget en “global valgomat”, med kun 9 spørsmål. Resultatet Liberaleren fikk på testen var mildt sagt interessant.

Liberalerens lesere har nok oppfattet at jeg er medlem av Venstre. Likevel er det med den klassiske liberalismens verdier i ryggmargen jeg svarer å valgomater. Ofte får jeg Høyre først, med V eller FrP på 2. og 3.plass. Derfor var resultatet på den “globale valgomaten” svært interessant, med tanke på hvilken bistandspolitikk et borgerlig flertall bør føre.

Under overskriften “Finn ditt u-landsparti” omtaler Dagbladet idag valgomaten som Kirkens Nødhjelp har laget. Jeg tok testen. Mitt svaralternativ er uthevet. Her er svar, begrunnelser – og resultat:

Spørsmål 1: “Norge gir i dag 1 % av bruttonasjonalinntekten (BNI) til bistand. Hvilken av disse påstander er du mest enig i?”

Svaralternativer:
Bistanden må reduseres.
– Norge bør fortsette å gi bistand, men uten å være bundet til å gi 1 % av BNI.
– Norge bør fortsette å gi minst 1 % av BNI til bistand.
– Vet ikke

Begrunnelse: Jeg forstår spørsmålet dithen at det gjelder den skattefinansierte bistanden. Og den mener jeg bør reduseres. Folk må selv få disponere sin inntekt. Bistand bør ikke være en statlig oppgave. Jeg er ikke motstander av bistand, men mener at andre virkemidler – som handel – er bedre egnet til å skape utvikling.

Spørsmål 2: “Fattige land rammes hardt av katastrofer og ekstremvær. Hvilken påstand er du mest enig i?”

Svaralternativer:
– Vi må innføre tiltak som bremser utslippene av klimagasser.
Det hersker stor tvil om klimaendringene er menneskeskapte. Derfor er det ikke nødvendig å bremse klimagassutslippene.
– Vet ikke

Begrunnelse: Mitt svar vil sikkert oppfattes å være i tråd med FrPs politikk, men jeg er ikke overbevist om sammenhengen mellom ekstremvær og klimagassutslipp.

Spørsmål 3: “Oljeproduksjon er Norges største kilde til utslipp av klimagasser. Samtidig skaper oljeindustrien store inntekter og mange arbeidsplasser. Hvilken påstand er du mest enig i?”

Svaralternativer:
Norge bør ta opp mindre olje enn vi gjør i dag.
– Norge bør fortsette å ha et høyt tempo i oljeutvinningen, og åpne nye felt.
– Dersom Norge skal åpne nye oljefelt må det vurderes i hver enkel sak etter lokale miljø- og næringshensyn.
– Vet ikke

Begrunnelse: Mitt svar har med statens størrelse, oppgaver og myndighet å gjøre. Liberaleren har tidligere gått inn for et moratorium når det gjelder oljeutvinning. Staten har nok penger, og de virker som dop. Man unngår å gjøre nødvendige omstillinger – eller føre en riktig politikk, og oljepengene sløver både politikere og innbyggerne.

Spørsmål 4: “Internasjonal handel kan bidra til utvikling i mange fattige land. Hvilken påstand er du mest enig i?”

Svaralternativer:
Frihandel er nøkkelen til utvikling. Vi må bygge ned landbruksstøtte og tollmurer i Norge og andre land.
– Norske interesser kommer først. Vi må bruke de virkemidlene vi har for å sikre næringslivet, landbruket og arbeidsplassene våre.
– Det bør bli lettere for fattige land å selge varene sine i Norge og andre rike land. Men fattige land må samtidig få beskytte egne markeder.
– Vet ikke

Begrunnelse: Bistand (spesielt fra stat til stat) virker som narkotika; man blir avhengig. Det er bedre om fattige land utvikler sitt næringsliv og sin infrastruktur, slik at folk får jobb, og betaler skatt. Dermed kan land i den 3.verden også utvikle grunnleggende velferdsgoder som helse, utdannelse og kommunikasjon. Stat til stat-bistand bidrar til korrupsjon og fremmer ikke demokrati. Private bedrifter vil være interessert i demokrati og transparente systemer, fremfor å måtte betale korrupte politikere og byråkrater.

Spørsmål 5: “Oljefondet er verdens største statlige fond og investerer i selskaper over hele verden, aller mest i rike land. Hvilken påstand er du mest enig i?”

Svaralternativer:
– Oljefondet bør investere mer i fattige land. Dette kan både fattige land og Norge tjene på.
– Oljefondet bør i all hovedsak fortsette å investere som i dag; i Europa, USA og andre rike land med lav risiko.
– Vet ikke

Begrunnelse: FrP’ere vil sikkert klage på at ikke “Norge” står som et eget svaralternativ. Jeg er bekymret for at diktaturet China tapper den 3.verden for råvarer og bidrar til å opprettholde diktaturer og autoritære regimer. Det norske oljefondet kan bidra til en demokratisk og sunnere utvikling ved å investere mer av sine midler i den 3.verden. Fortrinnsvis i demokratiske regimer. Men ikke alle pengene..

Spørsmål 6: “Hvert år dør mer enn 740 000 mennesker av væpnet vold. Samtidig er Norge en av verdens største våpeneksportører. Hvilken påstand er du mest enig i?”

Svaralternativer:
– Norge bør jobbe for bedre våpenkontroll internasjonalt, men bør ikke innføre strengere regler for norsk våpenindustri uten at andre land gjør det samme.
I tillegg til å jobbe internasjonalt må Norge stille strengere regler for norsk våpenindustri. Norge kan bare selge våpen til land som garanterer at de ikke selger våpen videre til land i krig.
– Å jobbe for strengere våpenkontroll bør ikke være en prioritert sak for Norge.
– Vet ikke

Begrunnelse: Aller helst vil jeg at Norge kun skal produsere våpen til eget bruk, fremfor å selge. Våpen gir grunnlaget for død og fordervelse. Men å forsvare innbyggernes rettigheter er blant statens grunnleggende oppgaver. Jeg har liten tro på såkalte “sluttbrukererklæringer”, men det er bedre enn å sko seg på våpenhandel til alle og enhver. En verden uten våpen er en bedre verden. “Der mennesker og varer ikke krysser grensene, vil soldater gjøre det”, sa Frederic Bastiat for mer enn 150 år siden. Siden har vi hatt to verdenskriger og en rekke andre ødeleggende kriger verden over.

Spørsmål 7: “Årlig taper utviklingsland mer enn 7500 milliarder kroner fordi internasjonale selskaper unndrar skatt. Det er ti ganger mer enn de samme landene mottar i bistand. Hvilken påstand er du mest enig i?”

Svaralternativer:
– Norge bør jobbe for en internasjonal avtale mot skattejuks, men Norge bør ikke stille strengere krav til selskaper enn det andre land gjør.
I tillegg til å jobbe for en internasjonal avtale, må Norge innføre så strenge regler som mulig for å hindre at norske selskaper snyter på skatten i fattige land.
– At land taper skatteinntekter er ikke noe norske politikere kan gjøre noe særlig med.
– Vet ikke

Begrunnelse: Ulikt skattenviå er et konkurransefortrinn. Liberaleren forsvarer derfor såkalte skatteparadiser. Her er derimot spørsmålet om man skal unndra skatt i land som godt kan tenkes å ha lav skatt. Norske selskaper bør naturligvis betale skatt der de er involvert. Da betaler de for tjenester landene yter dem. Men de bør samtidig stille krav om transparens og antikorrupsjonsarbeid.

Spørsmål 8: “Dersom man skal prioritere: Hvilket av disse punktene bør norsk utviklingspolitikk satse mer på?”

Svaralternativer:
– Mange fattige land opplever stor økonomisk vekst. Vi må jobbe for bedre fordeling i og mellom land slik at fattige mennesker nyter godt av dette.
– Det viktigste med norsk utviklingspolitikk er at det produseres nok mat i verden.
– Landbruket er derfor den sektoren utviklingspolitikken må satses mest på.
Sivile og politiske menneskerettigheter, åpenhet og demokrati i fattige land.
– Bistand skaper avhengighet og bremser utvikling. Derfor må vi kutte i bistanden og heller satse på frihandel og investeringer.
– Prinsipper om menneskerettigheter, nestekjærlighet og menneskeverd må ligge til grunn for en større innsats for de aller fattigste.
– Klima og miljø er det viktigste for utvikling.
– Vet ikke

Begrunnelse: Å fremme og beskytte menneskerettigheter over hele verden er en god start for å skape en bedre verden for alle. Man kan naturligvis diskutere om det er handel som skaper grunnlaget for sivile og politiske menneskerettigheter, åpenhet og demokrati i fattige land – eller om det er omvendt. Mitt svar kunne derfor vært båd å satse på handel, og å satse på menneskerettigheter.

Spørsmål 9: “Hvilken av disse to statsministerkandidatene tror du vil føre den beste politikken for verdens fattige?”

Svaralternativer:
Erna Solberg
– Jens Stoltenberg
– Vet ikke

Begrunnelse: Jeg tror en regjering ledet av Erna Solberg vil 1) bygge ned norske tollmurer, 2) åpne for mer frihandel, og 3) legge om norsk bistandspolitikk. Selv om det ikke blir mindre skattefinansiert bistand, bør man starte en omlegning – slik at man fremmer frihandel – og reduserer stat til stat-bistanden.

Resultat:

Venstre: 66%

FrP: 55 %
KrF: 55 %
SV: 44 %
Høyre: 33 %
MDG: 33 %
Rødt: 22 %
Ap: 0 %
SP: 0 %

Kommentar: I en borgerlig regjering må FrP og Venstre sammen dra Høyre i riktig retning. Dèt er den åpenbare konklusjonen på denne testen. At SV kommer så høyt, skyldes nok svaret i spørsmålene om våpen og skatteunndragelse. At Ap og SP kommer dårligst ut, viser at disse to bidrar mest til dagens bistandspolitikk: Bistandspenger til stater fremfor folk og prosjekter, storstilet norsk våpenhandel, og proteksjonisme av egne næringer. Med andre ord: Ap og SP står for den verste bistandspolitikken Norge kan føre.

Oppdatert: Det er forøvrig positivt at det lages slike “emne-valgomater” som Kirkens Nødhjelp her har gjort, og Nettavisen er i nærheten med sin emnedelte valgomat. Dessverre får man ikke ut et anbefalt partivalg basert på svarene hos Nettavisen – bare hvis man tar hele testen.

Les også Jan Arild Snoens kommentar på Minerva om bistandspolitikken.

0 0 vurdering
Vurdering
1 Comment
Inline Feedbacks
View all comments
Bård Henriksen
Bård Henriksen
7 years ago

Hva heter valgomat på engelsk?