Ukategorisert

Velgerguiden – guide til liberalistiske svar

I flommen av valgomater prøver vi ut velgerguiden. Denne brukes av mange lokale og regionale aviser. Tidligere i denne serien har vi forsøkt valgomatene til NRK, Nettavisen og Aftenposten (den korte).

Romerikes blad (RB) har kalt den for velgerhjelpen. Først må du oppgi kjønn, alder og fylke. Så starter selve testen. Testen inneholder 30 spørsmål, og er enkel i den forstand at det er få svaralternativer, og ingen muligheter for å si noe om hvor viktig saken er for deg.

Det kan naturligvis oppveie for manglende vekting at hvert svar ledsages av en oversikt over hvilke partier som står for de ulike svaralternativene. Tilslutt oppsummeres dette, med at det blir gitt poeng til de partiene man har vært enige med i hvert svar som er gitt. Summen av disse poengene viser hvilket parti man er mest enig med.

1. Bør det igjen bli statlig forbud mot tigging?

Mitt svar: Nei (alternativene var ja og vet ikke).

Kommentar: Man kan ikke forby fattigdom og sosial nød. Norge har i løpet av 100 år beveget seg fra utbredt fattigdom til ekstrem rikdom. Både sammenlignet med hvordan Norge var for 100 år siden, og hvordan resten av verden er idag. Fattigdom forsvinner ikke, selv om man forbyr det. Retten til å søke lykken er en individuell, medfødt rettighet. Å tigge er i det minste ikke en kriminell adferd. Man skader ikke andre personer eller andres eiendom. Man stjeler ingenting. Det er frivillig å gi til den som tigger. Å se fattige mennesker i norske gater er noe vi bør tåle. Kanskje vil støtten til en mer liberal handels- og landbrukspolitikk også øke, slik at folk i fattige land kan få en ærlig jobb å leve av, fremfor å måtte tigge til livets opphold.

2. Bør eggdonasjon bli tillatt?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Når det er tillatt med sæddonasjon bør også eggdonasjon være tillatt. Biologisk far og biologisk mor bør ikke behandles forskjellig.

3. Hva bør skje med skattefradraget for fagforeningskontingent?

Mitt svar: Fjernes (alternativene var det bør økes, holdes på dagens nivå, reduseres og vet ikke).

Kommentar: Lovverket bør beskytte retten til å være uorganisert på samme måte som retten til å være organisert. Ved skattefradrag er det noen andre som betaler prisen for den som er fagorganisert. Jeg kan ikke se noen rimelighet i at jeg skal betale skatt fordi naboen har valgt å melde seg inn i en fagforening.

4. Bør oppdrett av pelsdyr bli avviklet?

Mitt svar: Vet ikke (alternativene var ja og nei).

Kommentar: Jeg mener at den bør avvikles. Men det gjøres best ved å fjerne subsidiene, slik at (manglende) efterspørsel fører til avviklingen. Men jeg tolker spørsmålet dithen at politikerne skal vedta et forbud mot oppdrettsnæringen. Jeg mener at det ikke er en politisk oppgave å forby næringer.

5. Bør det brukes mer oljepenger enn handlingsregelen (4 prosent avkastning i et normalår) tilsier?

Mitt svar: Nei (alternativene var ja og vet ikke).

Kommentar: Staten har for mye penger, og bruker dem på for mange oppgaver. Handlingsregelen bør derfor strammes inn, ikke utvides.

6. Bør det bli tillatt med politisk reklame på TV?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Dette handler om ytringsfrihet. Den bør ikke reguleres med forbud.

7. Er du tilhenger av offentlig/privat samarbeid for å gjennomføre samferdselsprosjekter?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: OPS er kun som en delløsning. Ideelt sett bør veiutbygging settes ut på anbud til private. Og veiene bør eies av private.

8. Bør det bli lavere avgifter på alkohol?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Alkoholavgiftene i Norge er for høye. De bør senkes, og folks forhold til alkohol avmystifiseres. Det blir mindre, ikke mer flatfyll i Norge om avgiftene senkes, og det blir tillatt med salg av vin i butikk.

9. Bør EØS-avtalen sies opp?

Mitt svar: Nei (alternativene var ja og vet ikke).

Kommentar: EØS-avtalen gir ikke Norge medbestemmelse, men sikrer et fritt marked i Europa, noe EU-samarbeidet burde være, istedenfor stadig mer politisk styring og byråkrati.

10: Bør monarkiet fjernes?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

kommentar: Embeder bør ikke være arvelige.

11. Bør fedrekvoten i foreldrepermisjonen fjernes?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Det bør ikke være en politisk oppgave å bestemme hvordan familier skal innrette sitt liv.

12. Hva bør skje med fylkeskommunen?

Mitt svar: Bør legges ned (alternativene var erstattes med regioner, den bør bestå og vet ikke).

Kommentar: Det er ikke behov for tre forvaltningsnivåer i Norge. De offentlige tjenestene kan organiseres på en annen måte, slik at fylkeskommunen blir overflødig.

13. Bør NSB selges til en privat aktør?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Det må ikke nødvendigvis være èn aktør, men prinsippet står fast: Staten bør ikke være involvert i forretningsdrift.

14. Bør det bli lettere å ansette folk midlertidig?

Mitt var: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Begrunnelse: Det er ikke en statlig oppgave å bestemme hvem en privat bedrift skal ansette, og på hvilke vilkår. Det er et tema som omfattes av avtalefriheten. Dessuten vil det lette inntreden i arbeidslivet for ungdom og for folk som har vært utenfor i lengre tid, eller har grader av arbeidsevne.

15. Bør det gis gratis leksehjelp i hele grunnskolen?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Gratis er kode for at tiltaket er finansiert av skattebetalerne. Jeg mener skoledagen bør organiseres annerledes, og SFO avskaffes. Da kan leksehjelp og faglig fordypning få en bredere plass i skolehverdagen, sammen med fysisk fostring.

16. Hva mener du om kontantsstøtte til barneforeldre?

Mitt svar: Den bør fjernes (alternativene var at den bør gis til ettåringer, til ett- og toåringer, og vet ikke).

Kommentar: Å ha barn er et eget valg. Å motta penger konfiskert fra andre for valg man har tatt selv, er ingen menneskerettighet. Rent pragmatisk er det også mange argumenter mot kontantstøtte; det er ikke nok til å erstatte en vanlig lønnsinntekt, og bidrar til å hindre integrering. Men det er bra at foreldre velger å jobbe mindre mens barn er små, for å bli kjent med og knytte bånd til barnet.

17. Hva mener du om det samlede skatt- og avgiftsnivået?

Mitt svar: For høyt (alternativene var passe, for lavt, og vet ikke).

Kommentar: Jo flere skatter og avgifter, jo mindre individuell frihet eksisterer. Skal friheten være reell må folk ha mulighet for å ta egne valg med egne penger. Gjennom skatter og avgifter overtar politikerne styringen over menneskers liv. Istedenfor å spørre om det er nødvendig at staten tar over en oppgave, diskuterer politikerne som om svaret er gitt, og alt handler istedet om hva som kan skattlegges og hvor mye. På denne måten umyndiggjøres norske borgere.

18. Hva bør skje med formuesskatten?

Mitt svar: Fjernes (alternativene var fjernes på sikt, delvis fjernes, holdes på dagens nivå, økes og vet ikke).

Kommentar: Det bør ikke være en politisk oppgave å utjevne forskjeller i inntekt og formue. Om nødvendig kan politikerne gi like muligheter gjennom skoleverket, helsevesent og gjennom et (lite) sosialt sikkerhetsnett. Dessuten burde skattesystemet legges om til å oppmuntre til arbeid, sparing og investering – fremfor forbruk. Formuesskatten diskriminerer norske eiere og investorer, sammenlignet med utenlandske. Dette er en mer pragmatisk grunn til å fjerne den.

19. Bør det åpnes for kommersielle sykehus som driver for statens regning?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Selv om staten garanterer for tjenesten og finansierer den, bør produksjonen skje i regi av private.

20. Bør det åpnes for flere private skoler?

Mitt svar: ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Å drive skole bør være tillatt, uavhengig av om det er livssyn, pedagogikk eller profitt som er motivet. Offentlige skoler trenger konkurranse.

21. Bør private kommersielle bedrifter kunne gi offentlig finansiert eldreomsorg?

Mitt svar: ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Selv om staten garanterer for tjenesten og finansierer den, bør produksjonen skje i regi av private.

22. Bør det innføres karakterer fra 5. klasse?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Med to elever i barneskolen vet jeg at elever tolker alle tilbakemeldinger på prøver og tester som om det var karakterer. Ofte kommer vurderingssamtaler, elevsamtaler, og andre tilbakemeldinger på løsark istedenfor samlet. Det gir et forvirrende bilde. Barn og unge konkurrerer og får tilbakemeldinger hele tiden; fra lærere, foreldre, trenere og andre. Å gjøre dette systematisk vil gi et bedre bilde over tid. Den enkelte elev skal måles opp mot hva han/hun skal lære på et visst nivå i utviklingen, og ut fra sine egne forutsetninger (lærevansker, modenhet etc). Det vil være en styrke både for eleven, foreldrene og skolen om dette gjøres i ordnede former.

23. Bør det bli slutt på taxfreesalg ved flyplassene?

Mitt svar: Nei (alternativene var ja og vet ikke).

Kommentar: Svaret bør ses i sammenheng med svaret på om alkoholavgiftene bør senkes. For nordmenn er idag alternativene til Vinmonopolet og høye norske avgifter å reise til Sverige eller Danmark, eller reise lenger utenlands – og dermed kunne benytte taxfree.

24. Bør det settes i gang konsekvensutredning for oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?

Mitt svar: Nei (alternativene var ja og vet ikke).

Kommentar: Mange vil se dette som et miljøspørsmål, men som liberalist ser jeg også økonomien i dette. Staten har nok penger som den har, og politikerne bør ikke få mer penger mellom hendene, som de kan sløse bort. Liberaleren har tidligere gått inn for et moratorium når det gjelder oljeleting. Naturligvis bør det skapes flere arbeidsplasser i nord, slik at landsdelen ikke trenger så store overføringer fra andre deler av landet. Problemet er at oljen gir uhorvelige inntekter til staten.»

25. Bør veibygging kunne finansieres med bompenger?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Liberaleren er for bompenger, fordi bruker bør betale. Samtidig bruker staten idag mye av skatter og avgifter fra bilbruk til andre formål enn investeringer og vedlikehold av vei. Dermed føler bilistene et urimelig skattenivå på sin bilbruk. Samtidig som veistandarden i Norge burde vært langt høyere. Dette misforholdet må rettes opp.

26. Bør Norge bli medlem av EU?

Mitt svar: Nei (alternativene var ja og vet ikke).

Kommentar: Jeg ønsker meg et «nasjonenes Europa», med lavest mulige grensebarrierer. EU er idag et politisk og byråkratisk monster. Skulle EU bli mer direkte demokratisk, måtte det samtidig bli føderalt. Jeg ønsker meg det indre markedet, og ellers minst mulig politisk styring.

27. Bør Norge melde seg ut av Verdens handelsorganisasjon (WTO)?

Mitt svar: Nei (alternativene var ja og vet ikke).

Kommentar: Som liberalist ønsker jeg meg mest mulig frihandel, fordi dette både er bra for økonomien, en del av et frihetlig samfunn, og en konsekvens av individets frihet.

28. Bør det åpnes for aktiv dødshjelp?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Hvis en person pga. sykdom etc bestemmer seg for ikke å leve lenger, og ikke er istand til å iverksette beslutningen selv, bør man ha anledning til å be om hjelp.

29. Ønsker du å fjerne karakterer og eksamen i sidemål?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Man bør ha kunnskap om sidemålet (enten det er bokmål eller nynorsk). Men å gi det en egen karakter er å vekte det for tungt i forhold til å ha skikkelig kunnskap om sitt hovedmål.

30. Bør Sametinget legges ned?

Mitt svar: Ja (alternativene var nei og vet ikke).

Kommentar: Etniske eller religiøse grupperinger bør ikke ha særlover og egne organer med myndighet over andre borgeres liv.

Tilslutt får man følgende beskjed: Velg de saksområdene som er spesielt viktige for deg (hjertesaker) nedenfor.

Alternativene er etikk, forvaltning, miljø, samferdsel, skole, familiepolitikk, internasjonale spørsmål, privatisering, skatt/avgift, og økonomi/arbeidsliv.

Mine valg: Privatisering, skatt/avgift og økonomi/arbeidsliv. Alt er alternativer som har med reduksjon av statens makt og å øke inviditets frihet å gjøre.

Resultat:

1. FrP med 29 poeng (8 for hjertesaker)
2. Høyre med 22 poeng (6 for hjertesaker)
3. Venstre med 16 poeng (3 for hjertesaker)
4. KrF med 15 poeng (3 for hjertesaker)
5. SV med 12 poeng (1 for hjertesaker)
6. Ap med 10 poeng (1 for hjertesaker)
7. SP med 7 poeng (1 for hjertesaker)
8. Rødt med 8 poeng (0 for hjertesaker)
9. MDG med 7 poeng (1 for hjertesaker)

Kommentar: Mine svar i denne testen, og spesielt valget av hjertesaker, favoriserer åpenbart Høyre og FrP, og i mindre grad Venstre. Problemet er at i mange spørsmål er det kun ja/nei/vet ikke som er svaralternativene, og at det ikke er mulig å vekte hvert spørsmåls viktighet, men kun velge tre saksfelt tilslutt.

Mest lest

Arrangementer