Ukategorisert

Beskjeden til Siv: Oppgjøret du må ta

Idag er såkalt D-dag for regjeringssonderingene på borgerlig side. Beskjeden fra Venstre til FrP-leder Siv Jensen bør være: Vi kan godt diskutere flertallsregjering, når du har tatt et nødvendig internt oppgjør.

Jeg håpet stortingsvalget skulle gi flertall for Høyre, Venstre og FrP, og det skjedde. Dessverre kan H og FrP også danne flertall med KrF. Flertallet jeg håpet på kan gi store reformer innenfor skatte- og avgiftspolitikken, distrikspolitikken, landbrukspolitikken – og på en rekke andre områder – der KrF kun vil være en bremsekloss.

Mulig å bli enige om innvandring? Forslag til plattform
Likevel går det en grense. Skal V og evt. KrF kunne regjere sammen med FrP må partiene bli enige om innvandrings- , asyl- og integreringspolitikken. De fleste vil forsverge at det er mulig. Jeg er blant dem. Det er èn av grunnene til at jeg ikke har trodd på noen firepartiregjering.

Skal det være mulig å få til enighet på dette området må det lages en felles plattform. Her er et forslag:

Å søke lykken er en menneskerett. Vi kan godt kalle det arbeidsinnvandring.

Arbeidsinnvandring er nødvendig. Også fra den 3.verden. Det må åpnes for skjønn når det gjelder familiegjenforening, slik at ikke reglene tolkes så bokstavelig at verdifull arbeidskraft stenges ute pga. f.eks kravet til forsørgerbyrde, botid etc.

Kjærligheten er grenseløs. Og en positiv kraft i menneskers liv. Nordmenn som finner kjærligheten utenfor landegrensene bør gratuleres, ikke mistenkeliggjøres. Vilkårene for familiegjenforening har blitt strengere, og reglene gir en del tåpelige utslag. Dette må det ryddes opp i.

Årsakene til innvandring er kompleks. FrP må lære seg å nyansere. Asylsøkere som får avslag skal returneres raskt. Men ikke alle er mulig å returnere. Det må FrP erkjenne, offentlig.

Barn som er født i Norge, evt. har bodd her så lenge at de har gått i barnehave og på skole, har slått rot. På en helt annen måte enn barn som er så små at de ennå ikke har begynt i barnehave. Derfor bør lengeboende barn gis et amnesti, slik at de får opphold. En bedring i asylpolitikken skal være et mål for det nye stortingsflertallet, og vil bidra til at fremtidige amnestier av denne type blir unødvendig.

Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap skal forhindres og bekjempes. Fordi det handler om menneskerettigheter. Kjærlighetsvisum kan være et virkemiddel til å motarbeide tvangsekteskap.

Kriminalitet skal bekjempes. Politiet skal få økede ressurser til å bekjempe kriminalitet, uansett hvem gjerningspersonen(e) er.

Integreringspolitikken skal bli bedre. Opplæring i sprog og samfunnsforhold, og oppmuntring til yrkesdeltagelse er nøkkelen til integrering.

Jeg tror partiene skal kunne bli enige om ovenstående forslag til felles plattform. Likevel vil innvandringspolitikken være et hinder for en flertallsregjering av de fire borgerlige partiene. Grunnen er den fremtidsfrykten FrP’ere sprer, basert på motstand mot muslimer.

Liberalismen – en optimistisk ideologi
FrP hevder å være et liberalistisk parti. Men opptrer ikke slik. Liberalismen er en optimistisk ideologi, som har tro på menneskets grensesprengende kraft, og på at teknologiske nyvinninger skal skape et bedre samfunn. Frykt for allverdens ulykker og kriser passer dårlig inn i liberalismens optimistiske verdensbilde. Likevel gir FrP’ere næring til det som måtte være av fremtidsfrykt i befolkningen. Det er ikke den kalde krigens frykt for atomkrig og ragnarok, eller miljøbevegelsens skremsler om miljøkatastrofer og sivilisasjonens sammenbrudd FrP’erne gir næring til. Nei, alt handler om innvandring. Spesielt om innvandring av muslimer. Snikislamisering er kodeordet. Man trenger ikke se karikaturtegningen av en muslim med bombe i turbanen for å føle frykten. Kordeordet er nok.

Utmeldt av FrP – vil motarbeide fordommer
04.mai 1994 følte jeg meg tvunget til å melde meg ut av FrP. Jeg skrev en grundig utmeldelse (som du finner lenker til nederst i denne artikkelen). En av grunnene var Carl I. Hagens vridning av FrPs innvandringspolitikk. Dette skrev jeg om temaet i mitt utmeldelsesbrev:

«Innvandring
Samtidig med at Fremskrittspartiets landsmøte 1993 gjorde enkelte vedtak i programsammenheng som kan karakteriseres som «verdiliberalistiske» ble det foretatt en ytterlige innstramning i partiets flyktning- , asyl- og innvandringspolitikk. Til tross for den måten dette skjedde på (se senere punkt), har undertegnede respektert Landsmøtets vedtak. Dette har bl.a kommet til uttrykk gjennom Akershus FrPs profilering i spørsmålene om kirkeasyl og undervisning av barn i kirkeasyl.

Undertegnede anser at etter partiformannens tale på Landsmøtet 1994 vil FrP i fremtiden ikke nøye seg med å markedsføre en restriktiv politikk på nevnte områder, og arbeide for en integreringspolitikk med bedre resultat enn den dagens regjering fører, men angripe andre menneskers religion og livssyn på en måte som undertegnede ikke kan innestå for.

Fremskrittspartiet har, bl.a i forbindelse med resolusjonen «En fremtid med rot i fortiden» gang på gang understreket hvor viktig nasjonal, religiøs og kulturell tilhørighet er for nordmenn. Da må dette anses å gjelde også for mennesker med annen nasjonalitet, etnisk, religiøs og kulturell tilhørighet.

FrP har fremhevet hvor viktig det er, av hensyn til en fredelig utvikling i Norge, at nye landsmenn tilpasser seg visse normer og verdier, og akseptere undervisning om norske samfunnsforhold.

Undertegnede har forstått dette dithen at kunnskap om norsk språk, historie, kultur, lover og regler er grunnleggende for å kunne fungere i et nytt samfunn. Likevel må dette ikke fortrenge den erkjennelse at religiøs og kulturell identitet ikke uten videre kan utslettes.

Undertegnede vil respektere enkeltmenneskers etniske, religiøse og kulturelle identitet, og samtidig forvente at norske lover overholdes også av nye landsmenn. Jeg ønsker ikke gjennom lovverket å diskriminere menneskers kultur og religion. Jeg har den tillit til at de verdier det norske samfunn bygger på (religionsfrihet, ytringsfrihet, demokrati) vil virke så tiltrekkende på nye landsmenn, at evt. ønsker om grunnleggende endringer i norske samfunnsforhold ikke vil finne grobunn hos særlig mange nye landsmenn.

En politikk som systematisk oppmuntrer til mistenksomhet og frykt overfor nye landsmenns etniske, religiøse og kulturelle tilhørighet istedenfor fremhevelse av positive sider ved det norske samfunnet, åpenhet og brobygging overfor nye landsmenn, kan ikke undertegnede innestå for.»

Jeg lovet meg selv at jeg for fremtiden skulle motarbeide fremtidsfrykt og fordommer om innvandring og innvandrere. Jeg valgte meg et parti – Venstre – som jeg følte meg 100% sikker på at ikke ville bidra til det som førte til at jeg meldte meg ut av FrP.

Snart 20 år senere kan Venstre likevel gå i regjering med FrP. Og i går kveld kom meldingen om at de fire sonderingspartiene er enige om en mer restriktiv innvandringspolitikk – basert på den danske modellen. Denne modellen er initiert av et parti FrP efter valget har forsøkt å distansere seg fra; Dansk Folkeparti.

Jeg håper i det lengste at Norge ikke lager regler for familiegjenforening som sier til nordmenn: «Det er fint at du har funnet kjærligheten – men levèr inn passet ditt og dra et annet sted. Her er du ikke velkommen lenger.»

Beskjed til Siv: Det må bli slutt på å spre fordommer!
Da jeg i 1994 meldte meg ut av FrP var jeg lei av å måtte svare for utspill fra Vidar Kleppe, Jan Simonsen og Øystein Hedstrøm. Snart 18 år senere er det bare å innrømme; Christian Tybring-Gjedde, Kent Andersen og Per Willy Amundsen er 10 ganger verre.

Hvis det blir en firepartiregjering må Venstrefolk enten bite seg i lepper og tunge når Tybring-Gjedde, Amundsen, Andersen og andre kommer med utspill som passer inn i budskapet fra kronikken «Drøm fra Disneyland». Eller så må de svare med utspill som fremhever positive sider ved det norske samfunnet, og bidrar til åpenhet og brobygging overfor nye landsmenn.

En regjering kan ikke i lengden overleve dersom tillitsvalgte og folkevalgte i flere regjeringspartier er i stadig offentlig debatt med hverandre.

Topper i KrF (og i Venstre, går jeg ut fra) har mistet lysten på å regjere med FrP, kan mediene melde idag. Skal det være mulig å regjere sammen, må Venstre gi en klar beskjed til Siv Jensen:

– FrP’re må slutte med utspill preget av konspiratorisk tenkning som å tro at muslimer har en skjult agenda for å ta over Norge, f.eks. gjennom «særrettigheter» som begrepet «snikislamisering» handler om.
– FrP’ere må slutte å fremstille det som velferdssamfunnet er undergangen nær pga. innvandring. Innvandring kan like gjerne være redningen for velferdsordningene.
– FrP’ere må slutte med dommedagsprofetier som tilsier at vi må reagere før det er «for sent», f.eks. at norsk kultur blir oppløst gjennom økt innvandring.
– FrP’ere må slutte å viderebringe myter som f.eks at det foregår en demografisk krig hvor muslimer ved å føde flere barn enn andre skal gjøre Norge til et muslimsk land.

(NB! Det har ikke fremgått at de fire punktene rett over er hentet fra kronikken «Den norske boblen«, av Tony og Bobby Burner, på NRK Ytring. Kronikken har imidlertid et annet utgangspunkt, noe jeg redegjør nærmere for i kommentarfeltet under. Dette tillegget er lagt til 27.09).

Norge er et flerkulturelt samfunn. Det må FrP forholde seg til. Dommedagsprofetier av ovennevnte type viderebringer fordommer, skaper frykt og redsel. Skal et flerkulturelt samfunn fungere, og verdier som åpenhet, godt naboskap og gjensidig tillit fortsette å prege Norge, må vi alle legge oss i selen for å få det til.

Uten at Siv Jensen tar et slikt oppgjør med sine partifeller, bør Venstre si ifra at det er uaktuelt med regjeringssamarbeid. For her bør grensen gå.

Prisen for å si nei
til regjeringsmakt kan være stor for Venstre: Nødvendige omstillinger og liberale seire vil måtte utgå. Istedenfor at Høyre, Venstre og FrP danner en reformallianse for fremtiden, kan Høyre havne i dårlig selskap – med FrP og Ap. Det er disse partiene som vil sette premissene både for miljø, klima og innvandring/integrering. Er Venstre villig til å betale den prisen – eller skal man forsøke den pedagogiske oppgaven det er å forklare sine egne og alle andre velgere at det finnes grenser for hva et parti med 5,2% kan oppnå, det være seg i eller utenfor regjering?

Gjennom åtte års regjeringssamarbeid med partiet SV ble stiftet i opposisjon til, har SV nærmest mistet sin sjel. Ihvertfall sine merkesaker. Venstre må stille seg spørsmålet om man risikerer det samme ved å samarbeide med FrP i regjering – eller om man har integritet nok til å sette opp grensestolpene før regjeringshverdagen starter. Slik at man i regjering – i motsetning til SV – ikke starter en glideflukt bort fra viktige prinsipper og verdier i partiets ideologiske grunnlag.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer