Bakgrunn, Generell

Det store tilbakeslaget er her!

Bare og skitne føtter til en person som ligger på gaten.
Det er de fattigste i samfunnet som har mest å tjene på frihandel. Foto: Benedict Seah CC.BY.SA

Donald Trump lovte å gå løs på det internasjonale frihandelssystemet med slegge i valgkampen i 2016. Da han ble president, trakk han USA ut av Trans-Pacific Partnership-programmet og satte i gang en nødvendig reforhandling av NAFTA. I tillegg har han erklært toll på vaskemaskiner fra Korea, solcellepaneler, stål og aluminium fra hele verden, en haug med varer fra Kina og alle varer fra Mexico.

“Handelskrig er bra, og lett å vinne“, erklærte presidenten på Twitter i mars i fjor. Men det viser seg at det ikke er så lett. Andre land lar seg ikke bølle med så lett som presidenten tror, men det er du og jeg som må betale for handelskrigene hans.


Usynlige fordeler vi tar for gitt

Du og jeg nyter godt av frihandel hver eneste dag. Når du bestiller toalettsaker på nett som du får levert hjem på døren fra utlandet, eller du handler fersk avokado i butikken, så nyter du godt å av mange tiår med diplomatisk arbeid for å fjerne økonomiske og administrative handelsbarrierer. Vi tar for gitt at vi har råd til å kjøpe disse produktene og at de er tilgjengelige. Det er farlig at vi ikke er bevisst på at dette er goder som kan forsvinne, mye fortere enn vi fikk dem i utgangspunktet.

Frihandel skaper økonomisk vekst for alle landene som deltar. Det betyr at både økt omsetning for avocadobonden i Chile og billigere avokado for Isabel Raad på Frogner i Oslo. Det at Raad får billigere avocado er en fordel som er usynlig for de fleste av oss. Vi vet bare at vi har råd til ekstra solariumstimer, men vi tenker ikke over at det er fordi avocadoen kostet mindre enn den ville ha gjort dersom frihandelsavtalene ikke hadde lagt grunnlaget for billigere produksjon og transport av landbruksprodukter fra land hvor man kan dyrke avocado.

Det tar også kortere tid for avocadoen å komme seg fra Chile til Frogner, fordi selgeren og kjøperen har klare regler de må følge. Usikkerhet har en kostnad. Uforutsigbare regler og tollbehandling på grensen tar tid. Det betyr at flere avocader må kastes når de kommer frem til dagligvarebutikken på Frogner. Da må butikken sette opp prisen på hver enkelt avocado, slik at de kan dekke kostnaden for de avocadoene som råtnet på veien.

Litt mer penger i lomma til en bonde i Chile og litt mer penger i lomma til en rosablogger på Frogner høres puslete ut. Men hvis Raad sitter igjen med noen ører mer for alle innkjøpene hun gjør i løpet av et år, og alle andre sitter igjen med noen ekstra ører for alle innkjøpene de har gjort i løpet av et år, så blir tallene store fort. I 2018 var den totale verdien av eksport i verden nesten 226 tusen milliarder kroner ifølge Verdensbanken. Det uforståelig store tallet kan kanskje hjelpe deg å forstå hvor stor den usynlige verdien av alle ørene vi har spart fordi vi har fått varer og tjenester som er produsert på den billigste og mest effektive måten egentlig er.

Truet av mangel på kunnskap

Helt siden Trump debuterte på sladdersidene i New York i slutten av 70-tallet har han vært tydelig på at frihandel er noe alle taper på. Av en eller annen grunn har han fått for seg at eksport skaper mindre velstand. Det kan kanskje være fordi han ser på eksport som forbruk, uten å se at varene som amerikanerne får i retur for forbruket sitt. Billigere varer og tjenester gjør at de fattigste i samfunnet har råd til mer og dermed har et liv i større velstand.

Han har også fått det for seg at internasjonale avtaler betyr mindre råderett for USA. Det er et argument du ofte hører her hjemme i Norge også. Internasjonale avtaler er landenes måte å avtale hvilke lover som skal gjelde dem i mellom. Avtalene er altså regler for hvordan landene skal oppføre seg mot hverandre, og inneholder også regler om hvordan konflikter mellom landene skal løses. De er inngått av politikere som er demokratisk valgt med det utgangspunktet at det er positivt for avtalepartene at alle følger samme reglene. Slike avtaler gir mindre råderett for politikere på jakt etter billige stemmer. De skaper forutsigbarhet for innbyggerne i landet som får økonomiske fordeler av at de får solgt det de produserer til utlandet og billigere varer som kommer fra andre land.

Månedens frihandelsnyheter

Det skjedde mye på den internasjonale frihandelsarenaen i uken som gikk, men det meste av det druknet i nyheten om at Representantenes hus har tiltalt president Trump for å hindre Kongressens arbeid og maktmisbruk. Dagen etter Kongressen vedtok riksrettstilltalen, ratifiserte Kongressen en frihandelsavtale som skal erstatte NAFTA. Avtalen var moden for oppdatering, blant annet inkluderer den regler som gjør at arbeidere i de tre landene får likere arbeidsbetingelser og regler om beskyttelse av opphavsrett. Den nye avtalen er en politisk seier både for presidenten og for demokrater som kommer fra vippestater med mange industriarbeidsplasser.

Uken før riksrettstiltalen kom nyheten om at USA og Kina hadde funnet en foreløpig løsning på handelskrigen som Trump satte i gang mot Kina. Handelskrigen mot Kina ble i utgangspunktet satt i gang av gode årsaker. Kina har lenge manipulert verdien av egen valuta og landet krever at utenlandske bedrifter må gi fra seg opphavsrettigheter og foretningshemligheter for å få tilgang til Kinas innenriksmarked. Dette var saker som Trump kunne ha tvunget Kina til å gjøre noe med dersom han hadde alliert seg med internasjonale samarbeidspartnere og dersom han hadde fokusert på målet i stedet for eget omdømme. Det var viktigere for Trump å fremstå som sterk, enn å få en sterk løsning.

Den nye, foreløpige avtalen med Kina ser altså nesten ut som avtalene som USA og Kina hadde før Trump satte i gang en handelskrig. De legitime konliktene om valutamanipulasjon og tyveri av opphavsrettseiendom har ikke blitt løst. De har avtalt større import av svinekjøtt og soyaprodukter, men kinesiske kunder har forlengst funnet nye leverandører for disse varene, blant annet i Sør-Amerika. De amerikanske bøndene som har tapt kunder og inntekter på grunn av handelskrigen får ikke disse kundene tilbake. Tollsatsene er noe høyere enn før. Skaden har skjedd og kineserne har liten tro på Trump som forhandlingspartner videre.

EU er også lei av Trumps bøllete adferd på frihandelsarenaen. Den nye EU-kommisjonen gikk denne uken ut med sin strategi for å håndtere den uberegnelige handelspolitikken til USA under Trumps ledelse. De forbereder seg på handelskrig og kommer til å bli en mye tøffere forhandlingspartner fremover. Det blir vanskeligere for utlendinger å investere i EU-selskaper, økt regulering av teknologifirmaer som Google og Facebook, og karbonskatt basert på varens karbonfotavtrykk.

Forsvar frihandel, før det er for sent!

Det er vanlige mennesker som får et bedre liv av frihandel. En ting er at du og jeg kan spare noen øre på billig avocado, kjøpe toalettprodukter fra et annet land eller oppleve eksotisk mat fra andre verdensdeler. Det kan lett virke som trivielle luksusgoder sammenlignet med fattigdomsbekjempelsen som frihandelsrevolusjonen har bidratt til. 

På 25 år har frihandelen bidratt til å halvere antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom i verden på 25 år. I 1990 levde 1.9 milliarder mennesker på 1,99 dollar eller mindre. Det var redusert 836 millioner i 2015. Handelskriger og handelsbarrierer kan stoppe denne utviklingen.

Det internasjonale frihandelssystemet har stagnert de siste årene, fordi politikerne ikke lenger er opptatt av å se resultater. USA har en president som har gått til angrep på det med et uttalt formål å rive det ned. Verdensmaktene har tegnet opp frontene i handelskrigen nå. Det er du og jeg som taper på handelskrig og stengte grenser. Nå er tidspunktet for å si ifra at du vil bevare frihandelen, enten det er fordi du selv nyter godt av det eller fordi du er opptatt av fattigdomsbekjempelse.

Kommentarer

Vennligst Logg inn for å kommentere

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.