Kommentar

Sarajevo til Bagdad?

Det var i de dager da Franz Josef var keiser i Østerrike. Han sendte sin tronarving som utsending til Bosnia. Det smalt ved den latinske bro i Sarajevo.

Det var søndag 28. juni 1914. Høytstående embedsmenn både i Østerrike-Ungarn og Tyskland ivret efter en krig. (Iveren var neppe helt fraværende i andre land heller.) Nøyaktig én måned senere, tirsdag 28. juli 1914, erklærte Østerrike-Ungarn krig mot kongeriket Serbia i keiservillaen i Bad Ischl, fem mil øst for Salzburg.

I løpet av få dager var det full europeisk krig. Et attentat fra en serbisk nasjonalist mot Østerrike-Ungarns tronarving, en handling som ville tilsvart et attentat mot USAs vicepresident, endte med full krig.

På årets første fredag, 3. januar 2020, begås et attentat mot en svært høytstående iransk militær befalingsmann i Bagdad. Den amerikanske øverstkommanderende, presidenten, tar ansvar for attentatet. USA begår et attentat mot en høytstående offiser fra et land USA ikke er i krig med.

Det er selvsagt forskjeller mellom attentatet i Sarajevo som utløste første verdenskrig, og attentatet før helgen i Bagdad. Ikke minst er maktforholdene annerledes. Kongeriket Serbia var regnet som den lille parten i forholdet til Østerrike-Ungarn, som i 1908 annekterte Bosnia. I forhold til USA blir hvilket som helst annet land regnet som underlegent militært.

Likhetstrekkene mellom Sarajevo og Bagdad gir grunn til stor uro og bekymring. Lysten på hevn kan fort bli langt større enn fornuften i å la stridsøksene ligge.

Vi ønsker fred og frihet. Det kan bli spennende fremover, kanskje for spennende. La oss håpe at historikere ikke får noen stor grunn til å skrive om parallellen mellom Sarajevo og Bagdad.

Allerede lørdag kveld kom det meldinger om den første hevnaksjonen.

Comments are closed.

Verdt å lese fra Liberalerens arkiv

  • Idealister i frihetens tjenesteIdealister i frihetens tjeneste
    Liberalister oppfører seg ikke slik sosialister mener at vi skal være. Vi er idealister som er opptatt av annet enn penger
  • Bærekraftsmålene – er det så ille med ulikhet?Bærekraftsmålene – er det så ille med ulikhet?
    Økonomisk vekst, sysselsetting, industrialisering, innovasjon og bosetning er del av bærekraftsmålene. Hva betyr det? Og hva med ulikhet og barnearbeide? Del 3 i en artikkelserie på fire om bærekraftsmålene.
  • CO2-skatt: en nødvendig inngripen?CO2-skatt: en nødvendig inngripen?
    Temperaturen stiger, og CO2-utslipp bidrar til utviklingen. Er CO2-skatt en nødvendighet for raskere overgang til fornybar energi?