Meninger

CO2-skatt og CO2-skatt er to forskjellige ting


I artikkelen “CO2-skatt – en nødvendig inngripen?” 24. januar 2020, spør Nicolai Buzatu om en CO2-skatt kan være en god måte å løse klimaproblemene på. Han tenker seg at CO2-skatten ikke skal komme i tillegg til eksisterende skatter, men i stedet erstatte noen av de skattene vi allerede betaler. Det er en grundig og god artikkel. Jeg liker tanken om at CO2-skatten skal erstatte andre skatter, men er samtidig usikker på om det er realistisk å få til.

Ikke alle CO2-skatter er like

En CO2-skatt i seg selv vil ikke nødvendigvis løse noen klimaproblemer, men kan – hvis prisen er riktig – bidra til å finansiere gode klimatiltak og gi incentiver til å gå bort fra CO2-produserende energi. Det viktigste er at pengene som brukes på klima faktisk brukes på en god måte.

Copenhagen Consensus Center er en tenketank grunnlagt og ledet av Bjørn Lomborg. De ønsker at, blant alle gode formål man kan jobbe med for å gjøre verden bedre, at vi prioritere de som gjør mest godt for pengene. De har ved flere anledninger samlet en del svært dyktige økonomer for å vurdere hvilke prosjekter som mest effektivt kan gjøre verden til et bedre sted.

Image by Gerd Altmann from Pixabay

Grunnen til at man bruker økonomer til å prioritere gode formål opp mot hverandre er at det er de som har best forutsetninger for, på en relativt objektiv måte, å beregne kost versus nytte. Dette er en del av mange økonomers fagområde.

Den første samlingen til Copenhagen Consensus Center var i 2004, og da ble 17 ulike gode formål prioritert opp mot hverandre. Tre av prosjektene gikk på å håndtere klimaendringer, enten ved hjelp av en CO2-skatt eller ved å implementere Kyoto-avtalen. Disse tre endte nederst på den prioriterte listen, på plass 15, 16 og 17.

Forskning er effektivt

Det er ikke dermed sagt at alle tiltak mot klimaendringer er like dårlige. I 2009 samlet Copenhagen Consensus Center på nytt en del dyktige økonomer som skulle vurdere hvilke tiltak mot klimaendringer som ville gi best effekt. Fire CO2-skatt-alternativer ble vurdert og kom igjen helt nederst på listen (i kategoriene “poor” og “very poor”). Men fire tiltak mot klimaendringer ble også vurdert som “very good”:

  1. Få skyer over havet til å reflektere mer sollys (Marine Cloud Whitening)
  2. Investere i forskning på ren energi (Energy R&D)
  3. Lage tynne skyer som kan reflektere noe av sollyset ved å spraye ut aerosoler i stratosfæren (Stratospheric Aerosol Insertion)
  4. Investere i forskning på CO2-lagring (Carbon Storage R&D)

Energy R&D går ut på å investere i forskning på (ikke bruk av) ren energi med mål om at rene energikilder skal bli så billige at de utkonkurrerer de fossile energikildene. Av de tiltakene som går på å begrense CO2-mengden i atmosfæren, er altså investering i forskning på ren energi det mest effektive. Bjørn Lomborg har (basert på data fra Copenhagen Consnsus Center) sammenlignet dette med EUs klima-politikk (Paris-avtalen) og fant at investering i forskning på ren energi vil være i størrelsesorden 100 til 1000 ganger mer effektivt enn EUs klimapolitikk (som antageligvis er omtrent like lite effektiv som CO2-skatt-alternativene som ble vurdert).

Mens de estimerte at $1 investert i forskning på ren energi ville gi $11 tilbake, ville $1 brukt på EUs klimapolitikk gi positive resultater bare tilsvarende $0,03 – en svært dårlig investering med andre ord.

Frihandel topper listen

Å investere i forskning på ren energi ser altså ut til å være en god investering for verden, men det fins enda bedre formål å bruke penger på, frihandel for eksempel. Ifølge Lomborg:

Free trade is probably the most important single thing for the world [….] [W]e’ve forgotten how much free trade can lift people out of poverty. So we estimate, if we had achieved the Doha round […] that would on average have made every single person in the developing world about $1,000 richer per person per year in 2030. It would lift 146 million people out of poverty. It wouldn’t fix all problems, but it would make most of the world a much better place. […] [W]e find that the benefit/cost ratio […] would be in the thousands, so you pay a dollar to special interest, and you do about $2,000 of social good for the world.

Etter frihandel er, ifølge Copenhagen Consensus Center, universell tilgang til prevensjonsmidler og utvidet vaksinering to veldig gode tiltak vi kan bruke penger på, hvor vi, for hver krone brukt, vil få positive resultater verdt henholdsvis 120 og 60 kroner tilbake.

Image by wal_172619 from Pixabay

Disse prosjektene og andre blir altså vurdert av økonomene i Copenhagen Consensus Center som viktigere for verden enn det beste tiltaket mot klimaendringer. Det betyr ikke at vi ikke skal bruke penger på gode klimatiltak, men det betyr at det fins andre gode formål som bør prioriteres enda høyere enn klima.

I rapporten som ble skrevet om investering i forskning på ren energi ble det foreslått at pengene som skulle gis til forskningen skulle komme fra en CO2-skatt som begynte lavt og økte relativt sakte, med en dobling hvert 10.-15. år for å gi ekstra incentiver til å gå bort fra CO2-produserende energi. Fra rapporten:

Instead of the carbon-price policy carrying the main load of emission reduction, carbon prices should be viewed as playing two supportive roles: (a) as a means of raising revenues to finance the publicly financed component of the energy technology race without which stabilization is unachievable; and (b) as a way of sending a forward price signal that will be increasingly powerful as the carbon price slowly rises and as new technologies appear “on the shelf” […]. These considerations suggest a carbon tax that starts low and rise[s] very gradually over time.

[…]

Carbon prices are likely to be effective in inducing deployment of technologies that are “on the shelf”, but may well be ineffective inducements to invest, long-term, in technologies that still require basic R&D.

Det er altså ikke CO2-skatten i seg selv som skal føre til at vi slipper ut mindre CO2, den bør først og fremst ses på som måten man finansierer de tiltakene som faktisk kan hjelpe. Implementerer man en feil eller for høy CO2-skatt – og spesielt hvis man ikke bruker pengene fornuftig – risikerer man å gjøre mer skade enn nytte.

0 0 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

1 Comment
Inline Feedbacks
View all comments
Nicolai Buzatu
Editor
9 months ago

Meget godt tilsvar! Nøyer meg med å skrive mitt her, så får eventuelt flere slenge seg på diskusjonen. Det er sannsynligvis mer effektivt å subsidiere forskning på grønn energi – dette har allerede fremskyndet prosessen som har gjort fornybar rimeligere enn energi. Jeg mener staten bør gjøre dette i en overgangsfase, men jeg vil tro at dette sitter lenger inne hos de mer økonomisk liberale blant oss. Slik sett er vi enige i at CO2-skatt i større grad er et instrument for andre klimatiltak, enn en løsning i seg selv. Copenhagen Consensus ser på effekten av utslippskutt ved å sammenligne… Read more »