Magasin

La barn stemme?

BOKANMELDELSE
Lowering the Voting Age to 16: Learning from Real Experiences Worldwide
Jan Eichhorn & Johannes Bergh (red.)
Springer Nature Switzerland, 2020
261 sider

Debatten om å senke stemmerettsalderen til 16 har pågått over flere år. I noen land er stemmerettsalderen senket fra 18, som er den vanlige stemmerettsalderen i verden idag. Kun unntaksvis er det høyere krav til alder.

Johannes Bergh er en norsk valgforsker som har vært mye involvert i forskningen rundt de norske forsøkene med senket stemmerettsalder ved lokalvalg. Nå har han sammen med Jan Eichhorn redigert og utgitt en antologi om senket stemmerettsalder til 16 år rundt omkring i verden.

Lowering the Voting Age to 16: Learning from Real Experiences Worldwide har noen generelle kapitler og går spesifikt inn på erfaringer fra Østerrike, Latin-Amerika, Skottland, Tyskland, Estland, Norge og USA.

Demotiverte 18-åringer?

Et spørsmål som behandles i boken, er hypotesen fra Mark Franklin om at stemmerettsalder på 18 år er den verst tenkelige dersom målet er at flest mulig skal benytte seg av stemmeretten.

Hypotesen går i korthet ut på:

  • dette er utflyttingsalderen (folk flytter for å studere eller etablere seg)
  • dermed prioriteres andre ting enn stemmegivning på denne tiden i livet
  • man får ikke «vanetrening» med å stemme idet man får stemmeretten
  • dermed påvirkes oppslutningen om valg negativt (permanent)

Det er en mistanke om at 16- og 17-åringer påvirkes av miljøet rundt seg på en helt annen måte enn når de flytter bort fra oppvekstmiljøet sitt.

Johannes Bergh (Institutt for Samfunnsforskning; CC-BY-NC 4.0)

Det fremkommer i boken noen argumenter for og mot senkning av stemmerettsalderen til 16. Økning av svingningene i resultatene og manglende modenhet skal være argumenter mot. Økning av valgoppslutning skal være et argument for. Hva som er en positiv og negativ utvikling, bygger jo på visse forutsetninger, men det må være greit.

Boken har mange detaljer fra diverse undersøkelser. Noen av dem skiller seg ut som spesielt interessante. Jeg la merke til blant annet fra en undersøkelse at relevant kunnskap ser ut til å øke når 16- og 17-åringer får ansvaret som stemmeretten innebærer, men det kunne se ut til å være midlertidig, for det sank igjen for 18-åringene – i forhold til 16- og 17-åringene – når da den gamle stemmerettsalder er oppnådd. Så da kan man jo lure på hvor mye stemmerettens startpunkt har å si. Men uansett viser det at man påvirkes av å få ansvar.

Teknologiskeptisk estisk ungdom?

Et interessant fenomen er at Estland har internettvalg, og det er altså ikke de aller yngste som benytter dette ivrigst. Hvordan går det da med påstanden om at det er de yngste som er de ivrigste brukerne av teknologi?

Historien som fortelles om Estland, er forøvrig interessant i det at det var planlagt at stemmeretten skulle utvides for lokalvalg og nasjonale valg. Høyere krav til vedtaket for nasjonale valg (grunnlovsendring) medførte at det kun ble innført for lokalvalg.

Ved tidligere anledninger har det vært uttalt at man ikke har klart å finne signifikante avvik i partivalg for de yngste velgerne ved norske forsøk. Boken viser at det i Tyskland er en viss preferanse for De Grønne. I Latin-Amerika har man også funnet en viss preferanse for høyrepartier.

Samme land, ulike regler

Et potensielt problem som det pekes på i boken, er at unge velgere kan føle seg umyndiggjort gjennom at de får velge ved noen typer valg, men ikke andre. Det nevnes ikke at man kan få tilsvarende problem ved at unge velgere flytter rundt i samme landet, der stemmerettsreglene kan variere. Som boken påpeker, har både tyske og amerikanske delstater enn viss frihet i utformingen i stemmerettsreglene også for føderale valg. Denne muligheten til å differensiere stemmerettsalderen for føderale valg er ennå ikke tatt i bruk.

Det kan jo bli interessant hvis f.eks. Kansas innfører stemmerettsalder på 16 år, mens Missouri beholder 18 år. Det er grunn til å anta at det er forholdsvis god kontakt mellom ungdommene i de to delene av Kansas City. Noen av 16- og 17-åringene vil få stemme ved president- og kongressvalg, andre ikke. Noen flytter kanskje over grensen og får kanskje ikke stemme som tidligere forventet. Det kan til og med skje at en 16-åring får stemme på president, senator og kongressrepresentant det ene året, men ikke får stemme ved et ekstraordinært kongressrepresentantvalg (suppleringsvalg) neste år fordi vedkommende har flyttet over delstatsgrensen. Det er mange eksempler man kan tenke seg utifra denne problemstillingen som ble tatt opp i boken.

Illustrasjon ved Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay.

I bidraget om USA sås det tvil om det vil bli like enkelt å senke stemmerettsalderen til 16 som det var å senke den til 18. Da stemmerettsalderen ble senket tl 18, var dette nemlig støttet av en følelsesmessig støtte til at det var rimelig at vernepliktige/militære også fikk stemme. Denne følelsesmessige drivkraften mangler i denne omgang. Derfor kan prosessen for å få senket stemmerettsalderen være en lang prosess.

Gjort er gjort?

Da man fant ut at senkning av stemmerettsalderen til 18 hadde negative konsekvenser for valgoppslutningen, anføres det i boken, var gjort gjort – eller som man gjerne sier i engelsktalende land, «ånden var ute av flasken». Det er nok en hentydning til at hvis man først har utvidet stemmeretten, så kan den ikke innskrenkes igjen. Det er jo et poeng at det er svært vanskelig, og historisk sett har endringene bare gått én vei.

Men det finnes unntak, og i boken nevnes det også ett slikt eksempel, nemlig eksemplet med den tyske delstaten Hesse, der stemmerettsalderen for delstats- og kommunalvalg ble satt ned til 16 år i 1998, men hevet igjen til 18 påfølgende år. Det ble riktignok gjort omtrent med én gang, man ventet ikke i mange år, og det ble gjort i et miljø der stemmerettsalderen i mange andre delstater og land fortsatt var 18 år. Men det ble gjennomført en reversering, slik boken dokumenterer.

Vi bør kanskje også i disse tider, der hele verden er i krisetilstand, være forsiktige med å være for skråsikre på at visse ting ikke kan skje. Nå kom riktignok boken ut før krisetilstanden, men jeg mistenker at mange fortsatt er veldig sikre på at demokrati- og stemmerettsutvidelser hos mange fortsatt står nærmest som naturlover. Det finnes sterke krefter som hindrer reversering, men det er ikke helt umulig, og ting kan endre seg fundamentalt. Paradigmeskifter finner sted.

Hva med sære Bosnia?

Når jeg ser på hvilke argumenter for og mot lavere stemmerettsalder som blir nevnt, kjenner jeg dem igjen. Noen ser jeg at ikke er tatt med, og det er greit. Det kan jo ikke forventes at en akademisk gjennomgang av spørsmålet skal betrakte alle argumenter som like viktige eller dominerede i debatten.

Er samfunnsborgere av en viss alder tilstrekkelig kvalifisert til å stemme? Det er et spørsmål som antologien berører, ved at modenhetskriteriet løftes frem. Kan det være andre kriterier? Selvsagt er det erfaringer med senket stemmerettsalder som er bokens tema, og da blir andre momenter, slik som arbeidserfaring og skattebetaling kanskje ikke så relevant, for de er vel neppe dominerende argumenter i det store bildet.

Bosnia-Hercegovina (IoannesII, Wikipedia;CC BY-SA 2.0)

Bosnia-Hercegovina har slik sett en interessant ordning, som boken ikke berører. Den generelle stemmerettsalder er 18 år, men hvis man er ansatt, har man stemmerett fra 16 år. Det ville vært et interessant tilfelle å få undersøkt systematisk, og jeg vil tro at arbeidserfaring og/eller skattebetaling eller lignende er interessante momenter i denne sammenheng.

At hjernen ikke er fullstendig utviklet før fylte 25 år, har jeg noen ganger hørt nevnt som et argument for at stemmerettsalderen burde vært høyere. Jeg har sett det brukt noen ganger i sosiale medier. Argumentasjon med hjernens utvikling blir nevnt i antologien, men for å senke stemmerettsalderen. Det var et amerikansk tilfelle, der det ble fremført at det som var relevant for utøvelse av stemmeretten i hjernen, var utviklet for 16-åringer. Argumentasjonen ble altså brukt i motsatt retning. Dette forsøket på å senke stemmerettsalderen ble avvist i folkeavstemning.

Andre temaer som drøftes, er blant annet om det finnes noen logisk alder for stemmerett, og hvilke partier i hvilke situasjoner som støtter senket stemmerettsalder.

For stor tro på datagrunnlag?

Redaktørene efterlyser i sitt avslutningskapittel mere data og forskning. Det innrømmes at datagrunnlaget er svakt. Selvsagt kan man få mer innsikt med bedre datagrunnlag. Det er imidlertid viktig å ta i bruk en østerriksk innsikt, dvs. innsikt fra den østerrikske økonomiskole, nemlig den at studiene av menneskelig handling ikke kan være som for studier av den fysiske verden. Vi har med mennesker med fri vilje å gjøre. Man må være skeptisk til bruken av tall og matematikk. Kan man f.eks. finne ut – hvis man har nok data – om 16- og 17- åringer stemmer på andre partier enn andre deler av velgerne? Tja, kanskje? Jeg sier ikke at man ikke skal bruke slike metoder overhodet, men man bør han en kritisk innstilling til det. Det er ikke alltid at manglende datagrunnlag er problemet.

Illustrasjon ved Pexels fra Pixabay.

En føderalstat er en union av delstater. Det er i motsetning til en enhetsstat. Oversetter man dette til engelsk, som er det boken er skrevet på, blir dette henholdsvis federal state og unitary state. Jeg er klar over at mange tyskere feilaktig oversetter Bundesland (delstat) til federal state. Noen burde lære tyskere engelsk. Akkurat i denne boken burde det vært luket ut.

Dr. Bergh og dr. Eichhorn har redigert et interessant bidrag til debatten om stemmerettsalder med denne antologien innen forskningslitteraturen. Den gir god kunnskap og informasjon som er viktig å ha med seg når man skal diskutere stemmerettsalderspørsmålet. Boken gir viktig informasjon både om prøvevalg (slik som våre skolevalg), forsøksordninger og erfaringer med permanente ordninger. Det er en viktig bok både for den som er for å senke stemmerettsalderen, vil beholde den slik den er, eller vil heve stemmerettsalderen.

Boken har litteraturlister per kapittel for den som er interessert i videre studier; der skiller Mark Franklins bok fra 2004 om valgkonkurranse siden 1945 seg ut som eneste kilde for avslutningskapitlet. Antologien kommer også ut som e-bok. Anmelderen/artikkelforfatteren har selv deltatt i samfunnsdebatten i spørsmålet om stemmerettsalder med standpunktet å heve stemmerettsalderen til 25 år.

0 0 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments