Nyheter

Stortinget vedtar masseovervåking

Imorgen, torsdag, har Stortinget til behandling for første gang forslaget til ny efterretningstjenestelov. Lovforslag har siden høsten 2009 vært behandlet to ganger i plenum i Stortinget, som erstatning for avviklingen av Odelstinget og Lagtinget.

Det ligger an til at loven blir vedtatt.

Opprop mot loven

Det er et opprop mot den nye loven, melder ITavisen.

Venstres dissens

Mediene melder at Venstre tok dissens i Regjeringen for denne lovproposisjonen. Hva betyr så dette?

På slutten av lovproposisjonen finner man:

Forsvarsdepartementet
tilrår:

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om Etterretningstjenesten (etterretnings-tjenesteloven).

Så kommer altså dissensen:

Tilstedeværende statsråder fra Venstre vil uttale:

«Vi har etter en samlet vurdering kommet til at vi ikke kan gi vår tilslutning til lovforslagets kapittel 7 og 8 om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Norske borgeres elektroniske kommunikasjon krysser i stor grad grensen, og forslaget vil føre til at staten lagrer store mengder data om denne kommunikasjonen. Selv om vi anerkjenner de legitime samfunnsbehovene som begrunner forslaget, mener vi at inngrepet i personvernet blir for sterkt. Vi peker særlig på risikoen for formålsutglidning og en nedkjølende virkning på ytringsfriheten. For øvrig gir vi vår tilslutning til lovforslaget.»

Og så følger vedtaket:

Vi HARALD, Norges Konge,
stadfester:

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven) i samsvar med et vedlagt forslag.

Det finnes to typer dissenser ved statsrådsvedtak. Den ene er avstemningsdissens, og den andre er grunnlovsdissens.

Vi får opplyst fra Anne Nordskog ved Statsministerens kontor om den aktuelle dissensen:

Det var en avstemningsdissens knyttet til kapittel 7 og 8 i lovforslaget.

[…]

Denne type dissens føres også i statsrådsprotokollen […]

En grunnlovsdissens er en reservasjon eller protest mot Kongens beslutning. En slik protest fritar fra konstitusjonelt ansvar for beslutningen, men ikke for parlamentarisk ansvar, som er et uinnskrenket ansvar som følge av parlamentarismen og innebærer at et regjeringsmedlem eller hele kollegiet må gå ved uttrykt mistillit fra Stortinget. De mest alvorlige følger av det konstitusjonelle ansvar vil være å bli satt under riksrettstiltale og dømt.

Statsrådene fra Venstre har formidlet sin uenighet både i de offisielle dokumenter og i media, men de har ikke protestert mot lovforslaget, og dermed står de fortsatt med formelt ansvar for lovforslaget.

5 1 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments