#, Meninger

Jeg ønsker null skatt

Skatt er urettferdig og aksepteres dessverre fordi det er så vanlig og nødvendig for velferdsstaten.

Jeg får ofte spørsmål om jeg ønsker lavere skatt. Mitt svar er: “Nei, jeg ønsker ikke lavere skatt”. Når jeg ser det måpende uttrykket, så legger jeg til: “Jeg ønsker null skatt.” For meg handler skatt om rettferdighet!

For mange år siden, den gang Jens Stoltenberg var statsminister, skrev jeg følgende:

  • Per og Pål treffes. Per er murer. Pål er snekker. Per trenger å få utført snekkerarbeid som han vil bruke 20 timer på. Pål kan imidlertid utføre på jobben på 10 timer, til 300 kr timen. Pål trenger å få utført murerarbeid som han vil bruke 20 timer på. Per kan imidlertid utføre jobben på 10 timer, til 300 kr timen. De utfører et arbeid for hverandre. Resultatet er at begge tjener 10 timer som de kan bruke enten på å tjene 3000 kr til eller f.eks. på familie eller fritid. Det er snakk om en frivillig, samfunnsnyttig avtale til fordel for alle deltakende parter.
  • Historien slutter imidlertid ikke her. Inn kommer Jens fra sidelinjen. Han gir klar beskjed til Per og Pål om at han skal han 1/3 av det som de betaler hverandre. 1000 kr fra hver av dem. Hvis de ikke betaler dette, vil han rive byggverkene, beslaglegge pengene med makt og/eller sperre dem inne i et spesialhus som han har bygd for å straffe dem som ikke gjør som han vil. Siden Jens har med seg Kristin, Aslaug, Dagfinn, Erna og Carl som alle bærer noen skikkelige balltrær, velger Per og Pål å gi fra seg pengene.
  • Jens og hans kumpaner er parasittiske kriminelle som stjeler produktet av andre menneskers arbeid. De har ikke gjort hverken snekkerarbeid eller muring. De tilraner seg likevel en andel av andre menneskers innsats. Per og Pål har rett til å beskytte seg mot disse pøblene.

Vi lever i et samfunn der de aller fleste betaler over 50% i skatt. Det vil si hvis du arbeider. Pengene “gis” i faretruende grad videre til dem som ikke jobber. Mye går selvsagt til pensjonister og barn som ikke er naturlige arbeidere, men det er svært mange i arbeidsfør alder som også mottar støtte fra det offentlige.

Det er ikke til å underslå at det offentlige produserer goder som mennesker trenger. Vi trenger ikke dagens skole, men unge trenger utdannelse. Vi trenger barnehager. Vi trenger helsetjenester. Vi trenger infrastruktur. Vi trenger pensjoner. Vi trenger rettsvesen og alt som hører til. Vi trenger faktisk også kultur. Vi trenger imidlertid ikke at dette monopoliseres og uføres av det offentlige. Snarere tvert om.

Noe av skatten går uansett til ting du ellers ville brukt penger på. Det er ingen grunn til å nekte for dette. Helseforsikring og privat pensjon er imidlertid betydelig billigere enn dagens offentlig løsning.

Veldig mye av det staten driver med handler imidlertid om noe annet enn tjenester til deg. Det handler om overføring av penger mellom mennesker. Enten fordi man ikke tror folk ville gjort dette frivillig eller fordi man mistror privates muligheter til å gjøre noe selv om viljen er tilstede. Det siste vil jeg ta opp i senere artikler. Det første er imidlertid formynderi og forsøk på å styre menneskers liv.

Hvorfor skal mennesker som har valgt å ikke få barn (eller ikke kan få barn) tvinges til å betale for barna til andre? Hvorfor skal man tvinges til å betale for xxx (fyll ut fritt) som man ikke liker? Hvorfor skal staten bestemme hvor mye man skal få av et produkt som man ønsker. Jeg synes for eksempel at utdannelse er viktig, men da bør jeg selv bære kostnaden ved studier og vurdere om det å studere et år til er verdt kostnaden.

Når man gir mennesker muligheten til å velte kostnadene ved sine valg og preferanser over på andre, så får man overforbruk av ressurser. Hvis du tviler på dette, så er det bare å slippe ungdommer løs i en godtebutikk med beskjed om å forsyne seg som de vil uten å betale.

Dette betyr i sum at mange av skattepengene mine brukes på ting jeg uten skatt ikke ville bruke pengene mine på. Det er nemlig mine penger. Pengene tilhører dem som har jobbet for dem. De tilhører ikke staten (eller fellesskapet som man pleier å kalle det fordi det høres så fint ut). Vi har et navn på et system der menneskers arbeidsinnsats tilhører deres herskere.

Det er viktig å gjøre dette litt konkret med virkning for mennesker i den virkelige verden. La oss ta et (tenkt) eksempel. La oss si at 30% av pengene mine går til skatteutgifter som jeg ikke ønsker. La oss si at jeg tjener 648 000 kr (medregnet arbeidsgiveravgift, det som står på lønnsslippen er uten og der ville det stått (ca) 568 000 kr). Det er 54 000 kr i måneden. Jeg betaler da 194 400 i unødvendig skatteutgifter i året, noe som tilsvarer 16 200 kr i måneden.

Ut fra dette eksempelet kunne jeg uten skatt hvert år hatt 3 måneders ekstra ferie og 32 400 kr ekstra som jeg kunne bruke slik jeg ønsker. Dette er det staten frarøver meg og deg! Skatt er urettferdighet og urettferdighet bør bekjempes og avskaffes!

PS: Jeg ruller ikke rundt i tårer hvis jeg ikke oppnår null skatt. Jeg liker skritt i riktig retning.

4.1 25 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

2 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Geir Jøsendal
Geir Jøsendal
3 months ago

Men hvordan skal du da finansiere selv den mest minimalistiske nattevaktstat? Politi, forsvar, rettsvesen osv. Og hva om noen fødes med funksjonshemming, og av den grunn uforskyldt ikke kan betale for en eller annen form for frivillig helseforsikring? Overlates til seg selv fordi foreldrene dine ikke var ansvarsbevisste nok? Altså gjeninnføre arvesynden? For meg fremstår du mer som høyreanarkist enn som liberaler eller liberalist. Eller?

Roald Ribe
Reply to  Geir Jøsendal
3 months ago

Noen hevder det er umulig med frivillig finansiering av veier, sykehus, skoler osv. Allikevel finnes det veier, sykehus og skoler som ikke er finansiert gjennom skatt. Vi kjøper oss hus, biler, båter, mat, medisiner, klær, forsikring og mye annet, uten at det behøves tvungen finansiering. Det styres av behov, og hver enkelt er selv nærmest å vite hvilket behov som er mest presserende, hva som er viktigst å prioritere. Hvis det fungerer med tyveri eller reiseforsikring, hvorfor ikke med politi og rettsvesen? Dette kan ikke innføres over natten, men er et langsiktig mål som man kan komme stadig nærmere ettersom… Read more »