Kommentar

Hvem kan hjelpe IB-elevene?

Glade studenter ved avgangssermonien ved den internasjonale skolen i Lisboa. Foto: Peter Usbeck CC.BY.SA.
Glade studenter ved avgangssermonien ved den internasjonale skolen i Lisboa. Dette var en opplevelse de norske IB-studentene ikke fikk i år på grunn av koronaepidemien. Foto: Peter Usbeck CC.BY.SA.

Datatilsynet har varslet International Baccalaureate Organisation (IBO) om at de vil bli pålagt å sette nye karakterer for de norske elevene. Normalt vil vitnemålet til IB-elevene kun inneholde eksamenskarakterer, men IBO avlyste eksamen i alle fag denne våren på grunn av koronaepidemien. Datatilsynet har gitt IBO frist til i morgen for å svare på varslet.

Hvorfor er dette viktig?

Lærerne på IB-linjen setter karakterer i løpet av skoleåret, men disse havner ikke på vitnemålet. IBO kunne ha brukt disse karakterene på elevenes vitnemål. I stedet valgte de å lage en algoritme som tok utgangspunkt i eksamenskarakterene som tidligere har blitt gitt til elevene på skolen. Elevene har derfor ikke blitt vurdert på individuelt nivå. Opplæringsloven forutsetter at elevenes faglige nivå skal gjøres individuelt. IBO har ikke gitt innsyn i hvordan algoritmen har vurdert hver enkelt elev, men resultatet er at de fleste elevene har fått en betydelig lavere karakter sammenlignet med karakterene elevene har fått av læreren sin underveis i skoleåret. Flere har mistet studieplass og stipend som de hadde fått tilsagn om med utgangspunkt i karakteren de har fått underveis. IBO har ikke vært villig til å gå i dialog med elevene om hvordan de har håndtert karaktersettingen.

Det store bildet

IBO er en internasjonal bedrift og norske myndigheter har ikke vært villige til å bistå elevene for å tvinge frem at karakterene settes på individuell basis i henhold til norsk lov. Kunnskapsdepartementet har sagt at de må klage internt i IBO og at elevene som skal studere i Norge kan klage på opptaksbeslutningen etter at samordnet opptak er over. Sivilombudsmannen har sagt at de ikke kan gripe inn siden IBO ikke har en klageinstans i Norge. I praksis har det sett ut til at offentlige myndigheter ser på mens elevene blir stående rettsløse tilbake i møte med en internasjonal bedrift.

Dette tomrommet mellom nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner har blitt problematisert mange ganger de siste 20 årene. Blant annet i makt- og demokratiutredningen fra 2003, i Finn Olstads bok Det farlige demokratiet og i Rune Slagstads bok De nasjonale strateger. I tillegg begynner saken å få internasjonal oppmerksomhet. Det er ikke bare de norske IB-elevne som opplever prosessen som urettferdig og har blitt nektet muligheter som de i utgangspunktet har gjort seg fortjent til.

Det er derfor svært oppmuntrende at Datatilsynet har tatt tak i saken til de norske IB-elevene. Men prosessen med å gi dem individuelle karakterer har såvidt bare begynt. Den norske opptaksfristen har allerede gått ut. Spørsmålet er om Datatilsynet kan hale i land en løsning som ivaretar rettssikkerheten til disse elevene før opptaksfristen på utenlandske universiteter går ut.

5 1 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments