Nyheter

– Selvfølgelig ønsker jeg å fortsette med dette

Arnt Rune Flekstad ønsker å fortsette som partileder i Liberalistene. Dersom partiet fortsatt vil ha han.

Provoserende og opplysende – Liberaleren
Arnt Rune Flekstad. Foto: Bent Johan Mosfjell/Liberaleren

To år etter valgthrilleren, der Flekstad fikk fornyet tillit med én stemme overvekt mot nettopp Ronny Skjæveland, kan det bli en valgreprise på landsmøtet 12 og 13. september. Onsdag meldte Liberaleren at valgkomiteen innstiller en ny partiledelse: Skjæveland som ny partileder, Roald Ribe som politisk nestleder og Aleksander Aas som organisatorisk nestleder. Flekstad vurderer nå om han skal utfordre valgkomiteens innstilling ved å søke gjenvalg som leder.

– Bevist at jeg er villig til å gjøre jobben

Liberaleren møter Flekstad på Amerikalinjen i Oslo sentrum etter at valgkomiteens innstilling er offentliggjort. Flekstad, som har ledet Liberalistene siden 2015, er klar på at han mener han er riktig mann til å lede partiet videre. Ifølge han er det 50/50 sjanse for at han søker gjenvalg som partileder; dette avhenger av støtten han har blant partiets medlemmer.

– Jeg kommer ikke til å drive en aktiv valgkamp bak kulissene eller bidra til splittelse i partiet. Jeg vil heller ikke akseptere at noen nominerer meg i et benkeforslag i siste minutt. Hvis jeg stiller, skjer det på bakgrunn av en åpen og ryddig prosess, der jeg har fått tydelig signal om at mange i partiet vil at jeg skal fortsette. Det er et par aktive medlemmer som undersøker om jeg har en reell sjanse til å oppnå flertall, sier Flekstad.

– Hvis det er noen som har sittet på gjerdet, men som virkelig ønsker at jeg skal fortsette, nå er din mulighet til å gjøre det til en virkelighet, legger parilederen til.

Flekstad vet dermed ikke når han vil kunngjøre om han stiller til gjenvalg eller ikke, men med underkant av to uker til landsmøtet har han knapt med betenkningstid. Flekstad påpeker at hans egen motivasjon til å fortsette som partileder avhenger av at partiets medlemmer signaliserer sin støtte.

– Det er ingen hemmelighet at et slikt frivillig verv har en stor kostnad. Man må være villig til å droppe alt man holder på med når behovet dukker opp. Man må kunne ringe inn til jobben og fortelle at man ikke kan komme på kontoret i morgen fordi man skal i studio. Som partileder har jeg ofret fritid, karriere, lommebok og familie, sier Flekstad.

Flekstad er tydelig på at Skjæveland, og resten av kandidatene som er innstilt, er flotte mennesker og gode kandidater han har stor respekt for. Han understreker at han og Skjæveland ideologisk er helt på bølgelengde, men at Skjæveland ennå ikke har bevist at han er i stand til å legge inn arbeidet som trengs.

– Jeg skulle gjerne sett at han deltok aktivt over et år. Enten ved at han tok tak i et fylkeslag eller tok på seg et verv i sentralstyret og faktisk fikk sett hva det innebærer. I en frivillig organisasjon uten ansatte kan man ikke sitte å vedta ting og stille opp når det passer. Du må brette opp armene og stille opp hele tiden.

Flekstad foreslår selv at Skjæveland kan være politisk nestleder, og at han derfra kan overta ledervervet.

– Partiet fortjener en ledelse som ikke tviler på om det er dette de vil satse på. Det vil naturlig nok påvirke mitt inntrykk av enkelte når de går frem og tilbake på om de vil dette eller ikke.

– Kritikk får man uansett

Når Flekstad reflekterer over sin tid i Liberalistene, er han klar på at han ikke gikk inn med en personlig ambisjon om å bli leder. Før han ble med på etableringen av partiet, satt Flekstad i styret til FrP i Trondheim, et parti han gradvis oppfattet som mer og mer prinsippløse.

En utfordring han trekker frem med lederrollen er at man aldri kan gjøre alle fornøyde. Man får kritikk uansett; enten om man er for mye eller for lite synlig eller involvert vil folk kunne reagere. Den største motivasjonsfaktoren for Flekstad er å ha god kontakt med medlemsmassen og samarbeide tett med de mest aktive medlemmene.

– Kommunikasjon har vært mitt hjertebarn, både internt og eksternt, i form av rekruttering, holde appeller, eller hva det måtte være. Det er der jeg har oppnådd mest resultater på partiets vegne. Når du produserer en video på to-tre minutter, og får en halv million seere, det er sånne ting som gir konkrete resultater.

Partimedlemmer som er kritiske til Flekstad har påpekt at han er for lite offensiv mot media. I 2019, et valgår, viste retriever kun ni presseoppslag på “Arnt Rune Flekstad” (tre var i Liberaleren). Han har også få, om noen, leserinnlegg i sitt navn de siste årene.

– Det legges frem en feilaktig forestilling om at vi ikke kontakter media med våre synspunkter. Men etablerte medier sier det rett ut: dere er ikke interessante. Før vi oppnår bedre oppslutning eller får fantastiske tall på en meningsmåling vil ikke media snakke med oss, sier Flekstad.

– Dette er nærmest umulig å styre fra vår side, det handler om å hoppe på muligheter hvis de dukker opp, hevder Flekstad, på spørsmål om det er noe han kunne gjort annerledes for å gjøre partiet mer relevant overfor media.

Flekstad vil samarbeide, men er usikker på egen rolle i partiet fremover

Flekstad ser for seg at han kan bistå partiet i en annen kapasitet enn lederrollen, og sier han uansett er motivert til å gjøre en innsats for partiet dersom han ikke blir gjenvalgt. Samtidig understreker han at hans videre rolle avhenger av omstendighetene.

– Det går på hva man får av tilgang, myndighet og mulighet. Hvis jeg reduseres ned til en situasjon hvor jeg ikke får bruke min egen kunnskap og kreativitet, og jeg blir låst til oppgaver…

Han er derimot ikke bekymret for partiets ideologiske retning, men hans tanker om egen rolle videre handler om hvordan man kan oppnå resultater på best mulig vis.

Enkelte medlemmer har utrykt til Liberaleren at de mener partiets utvikling siden 2018 har stagnert – da Skjæveland utfordret Flekstad til lederrollen. Det er ikke Flekstad enig i. Han trekker blant annet frem innføringen av et bedre medlemssystem, som gjør det enklere å følge opp medlemmene og koordinere politisk aktivitet.

– Det er jo de samme personene som kommer med mye av den samme kritikken. Det skal være rom for å være uenig i et parti, men når det kommer til de faktiske forhold, føler jeg at det er visse ting det ikke snakkes nok om. Det er lett å snakke med store ord om alt man vil oppnå, men jeg skulle ønske at det var flere som brettet opp armene og gjorde noe aktivt med det. Hvis man er kritisk til at ingen i ledelsen gjør noe med det, mens man samtidig aldri har bidratt til å gjøre en innsats for det selv…

– Vi er jo i stor grad et meritokrati, kommer noen med en konkret idé og de har et budsjett, er det særdeles sjeldent de ikke får tommel opp, legger han til.

Flekstad er imidlertid klar på at han ikke alltid har vært flink nok til å delegere, men legger til at dette er utfordrende i en frivillig organisasjon, der medlemmenes situasjon endrer seg raskt.

Han er også enig med Skjæveland at opplæring av medlemmer må prioriteres i langt større grad. Dette vil ifølge Flekstad få flere medlemmer til å ville stå på stand og fronte partiet uttad.

På spørsmål om hvordan han konkret skal få til dette, nevner Flekstad at partiet bør leie inn eksterne foredragsholder, etablere kurs og workshops, om alt fra håndtering av intervjusituasjoner til politisk debatt. Flekstad mener partiet må bygge videre på ting som ikke bare er verdifullt i politisk sammenheng, men også i næringslivet og for medlemmenes karriere.

– Vi må skape en enda større stolthet om hvem vi er og hva vi har fått til.

Når Flekstad ser tilbake på sine seks år som leder, og hva han kunne gjort annerledes, trekker han frem at partiet burde etablert gode verktøy for å vise at de setter pris på den innsatsen folk i partiet gjør. Ifølge han betyr det å synliggjøre bidragene til partiets ildsjeler på en formell måte, noe Flekstad erkjenner at partiet ikke har gjort til nå.

Flekstad nevner også at etablerte maler og tilgjengelige ressurser burde vært prioritert mye tidligere, slik at folk slapp å sitte hver for seg å jobbe med de samme tingene.

– Vi må ha en profesjonell profil og unngå mest mulig hjemme-mekk. Det er viktig at den sentrale kommunikasjonen i partiet opprettholdes. Rødt er en inspirasjon, ikke i politikk, men i organisasjonsbygging og hva de klarer å få til.

Flekstad er imidlertid usikker på sin egen rolle i partiet fremover, dersom han ikke får bred nok støtte til å fortsette som leder.

– På den ene siden vil jeg ikke fremstå som en sutrekopp som kun vil være leder. Men det er noe med det at hvis en trener må gå av fordi spillerne og fansen vil ha noen andre, så gjør du ikke han til assistenttrener. Det vil kunne sette den nye ledelsen i en vanskelig posisjon og man risikerer å få skyggen av det gamle hengende over seg. Dersom Ronny blir valgt som leder, ligger min rolle fremover i hendene på det nye styret.

Uansett utfall sier Flekstad at han ikke kommer til være bitter for noe.

– Det er lett å bli skuffet hvis man ikke får de posisjonene man vil ha, men til syvende og sist jobber vi for noe større en oss selv. For min del har jeg fått opplevd mye jeg aldri ville byttet bort.


Valgkomiteen består av Bent Johan Mosfjell, redaktør i Liberaleren, samt Petter Holone og Jon Refsdahl. Artikkelforfatteren har ingen tilknytning til partiet Liberalistene.

Valgkomiteens innstilling til nytt sentralstyre:

Leder: Ronny Skjæveland
Politisk nestleder: Roald Ribe
Organisatorisk nestleder: Aleksander Aas
Sekretær: Jan-Øyvind Lorgen
Styremedlem: Amund Farberg
Styremedlem: Nicolay Grundt
Styremedlem: Klaus Jakobsen
1. Varamedlem: Espen Thunold
2. Varamedlem: Daniel Fosseli

5 9 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments