Meninger

300 000 eller 100 000?

Vil du leve i et samfunn uten skatt der du tjener 100 000 kr, eller i et samfunn med skatt der du beholder 300 000 kr?

Foto: Pixabay

Det er ikke slik at mindre skatt i seg selv er det som betyr mest for det å leve gode liv. Jeg innrømmer gladelig at jeg heller vil sitte igjen med 300 000 kr etter skatter og avgifter enn å flytte til en eller annen utpost der jeg slipper all skatt, men sitter igjen med kun 100 000 kr som jeg kan bruke på det gode liv.

Livet har nemlig mange sider. Det handler ikke bare om å slippe all skatt, men like mye hva slags liv du kan leve for det du sitter igjen etter at skattene er betalt. Skatt er rimelig forutsigbart og man kan således planlegge sitt liv rundt hva man betaler i skatt. Det gir – i vellykkede land slik som Norge – muligheten til å leve gode liv, til tross for omfattende skattlegging. Jeg har til ekstra ost på pizzaen og de med slike behov, kan nyte både en og fem halvlitere.

Selv om jeg virkelig hater å betale skatt, vil jeg heller leve i vårt nåværende samfunn og betale mye i skatt enn i en ødemark uten skatt. Ikke bare vil jeg ha mer penger igjen, men det er også viktig hvilke muligheter pengene gir.

I et levende bymiljø er det deilig med en velfylt lommebok. Kreative og produktive mennesker i byer skaper arenaer der mennesker kan nyte godt av hverandres felles produktive skaperkraft. Stimulert og fordelt av handel mellom mennesker. Ulike mennesker, med forskjellige komparative og absolutte fortrinn, gir et samfunn med mer velstand enn homogene samfunn der alle er mer eller mindre like.

Poenget mitt ved eksempelet ovenfor er ikke å forsvare skatt, men å problematisere synet om at det viktigste over alt annet er minst mulig skatt. Det finnes en rekke forutsetninger for gode liv og velstående samfunn. Jeg skal unnlate å gå inn på slikt som for eksempel fungerende rettsvesen i denne artikkelen.

New York er bedre enn en bunkers i en ørken

Sentrale liberalister som Ayn Rand og Murray N. Rothbard bodde store deler av livet sitt i New York. I hvert fall sistnevnte hadde bare forakt til overs for dem som heller levde isolert, med våpen og store matlagre, redde for staten. De verdsatte det gode liv, med kultur, spennende mat og andre mennesker. Likevel var de knallharde rettighetstenkere som argumenterte for individuelle eiendomsrettigheter.

New York City panorama skyline ved soloppgang.

De ville avskaffe all skatt fordi skatt krenker våre individuelle rettigheter. Det som ofte ikke nevnes, men som ligger implisitt hos både Rand og Rothbard, er en overbevisning om at disse rettighetene ville føre til bedre og rikere liv for mennesker. Uten skatt, kombinert med en sivilisert by istedenfor en ørken, vil man sitte igjen med med betydelig mer enn 300 000 kr, ikke mye mindre.

Dette må det imidlertid argumenteres for, noe spesielt Rothbard gjorde. Med praktiske argumenter. Ikke enkel henvisning til rettigheter. Rettighetene er der av en grunn. De gir mennesker muligheter til å styre sitt liv og leve så bra som mulig. Det må imidlertid begrunnes godt at våre prinsipper gir gode resultater. Det er ikke noe vi bare kan to for gitt.

Mennesker ønsker både et rettferdig samfunn og et samfunns som gir rikdom og velstand. Hvis du etter dette mistenker at jeg liker skatt, kan du lese artikkelen Jeg ønsker null skatt.

4 4 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments