Magasin

Bokanmeldelse: Verdenskrigens prosa

Ernst Jünger
Sturm, 95s
Bokförlaget Augusti, 2020

Een av 1900-tallets mest interessante tyske forfattere var helt klart Ernst Jünger hvis liv skulle bli både langt og innholdsrikt. Forfatteren var en høyt dekorert militær som var aktiv i begge verdenskrigene og ble noe av en nestor i moderne tysk litteratur. Ernst Jünger ble på slutten av av første verdenskrig dekorert med Pour le Mérite, Preussens og senere Tysklands høyeste militære utmerkelse som var innstiftet av Fredrik den store. Han var en av de siste overlevende med den ordenen da han gikk bort i 1998.

Boken Sturm, hans andre verk etter debutten med I Stålstormen, er en skildring av hans tid i den tyske arméen under første verdenskrig. Som forfatter var han en svært begavet skildrer av striden på et vis som var få forunt.

I historien skildrer forfattere en kort periode under stillingskrigen på vestfronten med alt som det innebærer av lidelse og strid. Malende beskrivelser av en tilværelse som når som helst kunne ta slutt på grunn av et artilleriangrep. En eksplosjon kunne bokstavelig talt feie bort alt. Overraskende mye tid anvendes på forfatterens alter ego når han beskriver all den litteraturen som til tross for denne elendigheten leses og diskuteres. En rekke forfattere belyses, blant annet den venetianske forføreren Casanova tas opp i forbifarten. Den lange novellen, som snarere er en roman, gir oss følelsen av å være en debutroman.

Det er den militære banen som først og fremst kjennetegner Ernst Jüngers forfatterskap i tiden etter første verdenskrig. Det gjør ham til en av de mest begavede i sitt felt. Sjelden har krigen blitt skildret med slik klarhet. En del har også blitt sjokkert av bokens språk og kompromissløse måte å håndtere striden på som ikke har noe med senere tider elskede pasifisme å gjøre.

Tristheten, og tilfeldighetens rolle, får rom i historien på et mer fascinerende vis enn i noen annen krigsskildring. Krigen skildres nesten som en naturkraft og med en utrolig nådeløs skarphet. Denne kompromissløsheten er tydelig i flere av hans verk.

Ernst Jüngers grav. Foto: Wald-Burger8 (CC BY-SA 3.0)

Kirgen som offisielt sommeren 1914 skulle bli en raskt avklart affære, kom til å innfri alle de iboende destruktive tendensene i store deler av det nyindustrialiserte Europa og kom til å nesten fullstendig knuse de gamle privilegiesamfunnene. For personer som Ernst Jünger aner man en viss bitterhet for hvordan tidsånden kom til å utvikle seg.

Etter verdenskrigen som det ble kalt da, var forandringen total. De tre store keiserrikene Tyskland, Østerrike-Ungarn og Russland var alle en saga blott. Revolusjonen som kom til å rase i Russland og til og med i det nye Tyskland etter keiserens fall, var frøet som skapte senere konflikter og de nye parlamentariske demokratiene tok sine første nølende skritt i mange land. Spesielt problematisk ble det i de utallige nye nasjonene som Europa kom til å bestå av. Det var et tilsynelatende demokratisk eksperiment som skulle bli et kort innspill innen den neste store europeiske konflikten kom.

5 1 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet