Kommentar

Cannabismoralisme knuser OL-drømmer

Sha’Carri Richardson kunne blitt olympisk mester på 100 m for damer, en øvelse som starter i morgen. Hun vant det amerikanske uttaket, men får ikke delta. Hun er blitt et offer for moralisme knyttet til rusmidler.

Hennes synd er at hun har røyket cannabis. Et stoff som er mindre farlig enn alkohol. Cannabis gir selvsagt ikke bedre idrettsprestasjoner, men er likevel regnet som doping. Det er således et forbud som skyldes moralisme og ikke et ønske om rettferdig konkurranse mellom idrettsutøvere.

Richardsen tar ansvar for sine handlinger. Det er forståelig. I kampen mot formyndermenneskene, så stiller man svakt. I hvert fall hvis man vil lykkes på en offentlig arena som idretten tross alt er. Det hadde vært vidunderlig hvis noen faktisk tok belastningen ved å si følgende ord: «Jeg røyker cannabis. Det er mitt valg og min rett. Fuck off!»

Men det får vi nok neppe oppleve. Jeg må innrømme at jeg nok har et litt annet syn på dette enn mange, siden jeg er avholdsmann og ikke bruker noen rusmidler. Jeg ser den dobbeltmoralen som finnes hos alle dem som sitter med rødvinen, halvliteren eller drinken sin og fordømmer bruk av cannabis.

Og dette er ingen lek. Eirik Jensen fikk 21 år i fengsel, ikke på grunn av korrupsjonen, men på grunn av narkotikaen. Straffenivået på narkotikaforbrytelser gjør det til kanskje den viktigste liberalistiske kampsaken i dag. Jeg tror historiens dom vil være hard mot narkotikaforbudet og dets konsekvenser.

Tilbake til cannabis og idrett. Nå virker det heldigvis som om noen tar tak. Sjefen i det internasjonale friidrettsforbundet, Sebastian Coe, mener at regelverket bør revurderes. Det er gledelig. Sha’Carri Richardson har fått ødelagt sine sjanser i disse olympiske leker. Heldigvis er hun bare 21 år, og får muligheter fremover. Jeg kommer til å heie på henne i Paris i 2024.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet