Det rettferdige tiltaket mot høy strømpris er skattelette. Subsidier og særordninger er byråkratisk og ineffektivt.
Proteksjonistiske kritikere av et felles europeisk strømmarked har vind i seilene. Reaksjonene på strømprisen er gjennomsyret med misnøye mot utenlandskabler. Man kan ikke uten videre avfeie kritikken; overgangen fra fossile energikilder til fornybar, væravhengig kraft, som følge av Europas ambisiøse klimamål, gir periodevis dyrere strøm for nordmenn.
Det offentlige håver inn
På den andre siden av bordet sitter de plagsomme rasjonelle. Det er vel og bra at det blåser lite på kontinentet, påpeker de, ettersom det gir enorme inntekter til statskasser og kommunekasser, som eier 90 prosent av landets kraftproduksjon. (De høye gassprisene, en av de viktigste driverne bak de europeiske strømprisene, gir tilsvarende store inntekter til den norske stat.)
Det hjelper ikke at statens inntekter øker, kontrer kritikerne, når lommeboken min krymper. Dessuten går de økte kraftinntektene på bekostning av landets øvrige kraftkrevende industri, som lider under økte energikostnader.
Bildet er sammensatt, men én ting er sikkert: økte offentlige inntekter kommer ikke nødvendigvis forbrukeren til gode. Altfor ofte fører dette kun til at byråkratiet eser ut, noe som gir en ”crowding out” effekt der statlig pengebruk fortrenger private investeringer. Dette medfører også at staten rekrutterer stadig flere utdannede, smarte borgere inn i uproduktive offentlige stillinger på bekostning av verdiskapende arbeid. Når staten bruker «felleskapets midler» på denne måten, gir det et høyere kostnads- og skattenivå for alle nordmenn og det gjør norsk næringsliv mindre konkurransedyktig.
På den annen side, dersom myndighetene gir de økte inntektene tilbake til folket i form av skattekutt, tvinges offentlig sektor til å prioritere de viktigste oppgavene, og gjøre disse mer effektivt enn i dag. På denne måten blir det generelle velstandsnivået i Norge høyere.
Upopulær regjering under press
Regjeringen har vært under stort press for å komme med kompenserende tiltak for strømprisen. Ettersom kraftproduksjonen eies i felleskap er det rimelig å forvente at de økte inntektene kommer nordmenn til gode.
Regjeringens tiltak består, ikke overraskende, av å prioritere utvalgte grupper, som studenter og sosialhjelpsmottakere. Studenter som kan dokumentere økte strømutgifter får 3000 kroner, hvorav 1200 kroner gjøres om til stipend. Regjeringen øker også bostøtten med 1500 kroner i måneden, i tillegg foreslår de å øke sosialhjelpsbudsjettet med 100 millioner for å hjelpe flere folk med strømregningen.
I tillegg presenterte regjeringen lørdag en midlertidig ordning som gir nordmenn fratrekk på strømregningen opp til 5000 kilowattimer i måneden. Når spotprisen på kraft i snitt er over 70 øre per kilowattime, kompenserer staten halvparten av prisen over dette nivået. Tiltaket koster anslagsvis 5 milliarder, og kommer på toppen av redusert el-avgift på 2,9 milliarder.
Forslaget gir øremerkede midler direkte til strømselskapene, som skal gå til å redusere strømregningen til privatpersoner. Tiltaket omfatter ikke norsk næringsliv.
Det er ikke bare strømmen som øker
Regjeringen ønsker angivelig å komme med generelle, ukompliserte tiltak som hjelper alle strømforbrukere. Problemet er imidlertid at de behandler strøm som et særegent gode istedenfor en del av det generelle kostnadsnivået. Inflasjonen var på hele 5,3 prosent i november, det høyeste på 13 år. De økte offentlige utgiftene som følge av pandemien vil legge ytterligere press på forbrukere, skattebetalere og bedrifter i lang tid fremover.
Fremfor å subsidiere strømforbruk eller innføre særordninger for utvalgte grupper, bør regjeringen bruke de økte kraftinntektene på å la alle skattebetalere beholde mer av egen inntekt. Dagens tiltak bidrar snarere til å øke offentlige budsjetter, trolig på permanent basis, noe som på sikt gir et større behov for økte skatteinntekter.
Dersom Støre for alvor ønsker å innføre tiltak for den brede befolkningen, bør regjeringen prioritere kutt i inntekt- og selskapsskatten. Dette styrker folks kjøpekraft og næringslivets konkurransekraft, og er en mer helhetlig måte å møte det økende kostnadsnivået på enn særordninger og subsidier. Det vil også styrke Norges øvrige industri, som lider av høyere kostnader som følge av økte energipriser.
