Kommentar

I år tok jeg over 2 millioner fra de fattige

For tre år siden valgte jeg å låne 3 millioner på huset mitt. Renten var fortsatt lav etter sist økonomikrise, så jeg hadde lyst til å ta sjansen. Jeg gikk til min bank og ba om lån. Lånet ble sikret i bolig. Pengene jeg fikk fantes ikke dagen før lånet ble innvilget. Penger som lånes ut blir oppfunnet av sentralbanken. Det skaper inflasjon som straffer alle som ikke har inflasjonssikrede midler. Forenklet er det dette moderne pengepolitikk dreier seg om – hold økonomien i live ved å straffe de som ikke bruker eller har penger.

Skjermdump fra hjemmesiden til Norges Bank.
Graf over styringsrenten

Jeg dyttet pengene inn i aksjemarkedet. Et år etter pengene ble oppfunnet, hadde de økt med en million kroner. Jeg var i ekstase, men året etter kom korona, og jeg så nesten hele gevinsten forsvinne.

Fremfor å feige ut valgte jeg å følge politikernes råd. Politikerne var desperate etter å få opp aktivitet i økonomien, så renten ble satt ned. Langt ned. Helt ned til 0 %. Jeg lånte en million til og investerte. Ved å låne, eller teknisk sett ved å gi sentralbanken en grunn til å finne opp penger, tjente jeg 500 000 kroner i fjor også. Det betyr ikke at samfunnet ble rikere, det betyr at verdier ble overført til meg. Fra alle de som ikke har dyre boliger, en formue i fond, krypto, eller noe gull i safen. De fattige betaler ved at pengene de har spart og lønningen de får utbetalt gjør at de kan kjøpe mindre

I 2021 valgte jeg å låne på en ny måte. Jeg satte omtrent en million i et fond som er gearet med en 2-faktor. Når noe geares vil det si det lånes penger på mine vegne og investeres i samme underliggende verdipapir. I utgangspunktet dobler jeg da risikoen min, men også gevinsten. Når jeg satt min lånte million inn i verdipapiret “ProShares Ultra S&P500”, og kjøpte i praksis en liten eierandel i de 500 største amerikanske selskaper, skapte også den amerikanske sentralbanken 1 million.

Skjermdump av kontoutvikling over 3 år

I lengre tid har jeg synes det er noe råttent med hvordan økonomien virker, og jeg har lett etter alternativer. Krypto kom på radaren min for flere år siden, men jeg kjøpte aldri noe, dessverre. Bitcoin for eksempel tilbyr en måte å skape valuta uten at noen, som politikere, kan bare finne opp mer når de trenger penger. I 2021 tok jeg steget og kjøpte “papirkrypto” fra Sverige. På et snaut år har jeg tjent 56 %, eller 112 000 kroner, på bitcoin-papiret.

Skjermdump av bitcoin som verdipapir

Jeg fant derimot fort ut ut at staten har valgt å skatte denne eierformen høyere enn om jeg kjøper kryptoen direkte selv. Liberalisten i meg kan ikke dy seg i å kommentere det at staten dessverre har en tendens til å lage stadig mer kompliserte regelverk og at det ikke finnes noen naturlig prosess som fjerner reguleringer når nye politikere velges. Over tid blir systemet derfor overlesset med regler og så komplekst at folk vegrer seg fra å delta og økonomien lider under reguleringstyngden.

Min erfaring med skattereglene rundt krypto er et lite eksempel, og for meg spiller stor rolle nå når Støre-Regjeringen øker skattefaktoren opp til 60 %. Amatørene som meg taper hver gang regleverket øker i kompleksitet, og de rike som har egne advokater og revisorer til å gi råd kommer seg best ut av det. For hver gang det er “vanlige folks tur” betyr det fort at det kun er Røkke og Thon som vet hvordan regelverket faktisk virker. 

Skjermdump av Kryptokonto på Firi

Jeg tror som sagt på krypto blant annet fordi det ikke har samme inflasjonsmekanisme som papirpenger. Så jeg kjøpte mer etter at jeg så den første investeringen gikk greit. Jeg så meg ut både Ethereum og Bitcoin, og gjorde mine neste kjøp på den norske kryptobørsen Firi. Totalt sett har verdien målt i kroner økt fra 650 000 til nesten 900 000 i løpet av året. Litt høyere prosent enn andelen nye penger som ble oppfunnet på grunn av Covid. Covid-tiltakene har nemmelig så langt kostet mer enn hele andre verdenskrig og siden 2020 har antall dollar(M2) i omløp økt med 40 %.

Pengesystemet er på vei til å bli ødelagt, og jeg tror de fleste økonomer vet det. De bare ser ikke noen andre alternativer. Misnøyen mot sentralbankene og inflasjon vil øke, og vi får håpe at flere sier fra og stopper det før det går for langt. For vi blir alle fattigere jo mer politikere fikler med naturlige systemer. 

I don’t believe we shall ever have a good money again before we take the thing out of the hands of government

Hayek – Økonom, filosof og nobelprisvinner

Redaksjonen kjenner navnet på skribenten. Vedkommende ønsker å være anonym siden artikkelen inneholder detaljer om personlig økonomi. For et år siden publiserte vi dette innlegget fra samme skribent.

Fra arkivet