Kommentar

Fornyet Nato-debatt i Sverige og Finland

Etter en ukes krig, eller det Vladimir Putins lakeier kaller «spesialoperasjon», er det klart at russiske militære seire har latt vente på seg.

Den ukrainske motstandskampen er fortsatt hard og relativt fremgangsrik. Propagandakrigen har de i det minste vunnet i Europa. Det gjenstår imidlertid å se hvor lenge den ukrainske frihetskampen orker å holde ut mot den russiske overmakten.

Russlands president Vladimir Putin. Foto: Creative Commons

Russiske droneangrep har blitt brukt mot sivile mål i Ukraina, og luftvern, flybaser og sentral infrastruktur har vært angrepsmål. Gassledninger, drivstofflagre med mer har blitt ødelagt.

Støtten fra Hviterussland har ikke uventet vært omfattende, der allierte tropper til den russiske armeen har blitt stilt til rådighet. Enkelte kommentatorer mener at det er på grunn av de omfattende russiske tapene at hviterussiske tropper settes inn.

Riktignok virker det i skrivende stund som den hviterussiske forsvarssjefen har gått av, på grunn av det som later til å være mytteri i deres egne rekker, da de nekter å kjempe i Ukraina sammen med russiske tropper. Vi får se om dette stemmer.

Den vestlige verden har våknet og for en gangs skyld lyktes i å iverksette felles sanksjoner på en rekke områder, både økonomiske og intellektuelle. Russland har blitt isolert, også kulturelt: de fleste større sportsarrangementer har utelukket russisk deltakelse, og de mistet retten til å arrangere Champions Leauge. Økonomisk tilgang rundt om i verden for russiske oligarker har blitt frosset, og nylig fikk russiske banker forbud mot å utstede både Visa og Mastercard.

Modig nok har en hel del russiske atleter gått offentlig ut og fordømt krigen, selv om direkte kritikk mot Putin selv har forekommet i mindre grad.

Om Putins tanke var å splitte Europa, gjorde han en total feilberegning, da til og med Tyskland sender våpen til Ukraina, og planlegger å gjennomføre et reelt løft av sitt eget forsvar. Over 70 år med tysk dialogpolitikk borte i en håndvending.

Flertall i Sverige og Finland for Nato-innmeldelse

Den finske støtten til å sende våpen til Ukrainas frihetskamp har vært omfattende. Mandag 28. februar viste en avstemning at en majoritet av finnene, 53 prosent, er for Nato-medlemskap. Den høyeste støtten noensinne i finsk historie. Mange partier i den finske riksdagen stritter imidlertid imot.

Det er ikke underlig at allianser har vært mer eller mindre et skjellsord i finsk offisiell politikk, i et land som er vant til å kjempe selvstendig. Det er imidlertid en nødvendighet, grunnet den lange landegrensen med Russland.

Finlands voldsomme tjuende århundre, da det utkjempet flere kriger mot Sovjetunionen, har preget store deler av landets selvbilde. Landavståelser fant sted under og etter andre verdenskrig, da blant annet Karelen ble okkupert, og befolkningen ble raskt evakuert til andre deler av Finland.

Frem til muren falt har Finland på dyktig vis manøvrert mellom Vesten og Sovjetunionen, en ettergivenhetspolitikk som dessverre har kostet mer enn det smakte for Finlands del.

Områdene Finland avsto til Sovjetunionen i 1944. Illustrasjon: Jniemenmaa CC.BY.SA.
Områdene Finland avsto til Sovjetunionen i 1944. Illustrasjon: Jniemenmaa CC.BY.SA.

President Sauli Niinistö reiste til USA for å ha direkte samtaler med President Joe Biden. Møtet med den amerikanske presidenten i Washington D.C. har vist at de eksisterende avtalene mellom USA og Finland gjelder inntil videre, og at nye forsikringer angående beskyttelse mot land som ikke er medlem i Nato kommer til å følge. Jeg går ut fra at en mer aktuell og mer detaljert liste kommer til å bli offentliggjort. Intervjuet på FOX News på lørdag var relativt balansert.

Det finske forsvaret har i noen år vært en av lederne i den nordiske delen av det europeiske forsvarssamarbeidet, og Finland og Sverige har også i noen år hatt det som kan kalles et forsvarssamarbeid. Blant annet skal finske tropper kunne operere på svensk territorium og vice versa.

Den svenske statsministeren Magdalena Andersson og forsvarsminister Peter Hultqvist reiste den 5. mars til Helsingfors for å ha samtaler med sine finske motparter der Ukraina-krisen ble drøftet. I Sverige ønsker nå et flertall for første gang å bli medlem i Nato. 51 prosent ønsker nå å bli medlem av NATO, mot 27 prosent som er mot, ifølge en ny undersøkelse.

Samtidig flykter russere fra landet. De tar bilen og toget til den finske grensen da de tviler på president Putins forsikringer om seier. De økonomiske sanksjonene taler sitt tydelige språk.

At president Putin har malt in seg i et hjørne blir stadig klarere. Når han til og med truer andre nærliggende land som Sverige og Finland later han til å være blendet av sin egen russiske imperiedrøm.

At han er beredt til, og kaldt regner med å kunne ty til mer vold om det trengs, kan ikke helt utelukkes. Det gjør det mindre politisk bekvemt for europeiske land å stå utenfor Natos forsvarsallianse.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

Fra arkivet

  • Myten om Says lovMyten om Says lov
    Ikke engang Say trodde på Says lov.
  • Bærekraftsmålene – rett til gratis skole?Bærekraftsmålene – rett til gratis skole?
    Hva skal man ha krav på av skolegang? Og likestilling, det er vel alle for? Rent vann og energi bør vel alle også kunne få? Del 2 av en artikkelserie på fire om bærekraftsmålene.
  • Med en klype saltMed en klype salt
    Hva måler man egentlig når man måler fattigdom på den måten som gjøres i Norge?
  • Delingsøkonomi på en – to – tre!Delingsøkonomi på en – to – tre!
    For fem år siden var ordet "delingsøkonomi" på alles lepper, men da aktørene i denne sektoren begynte å utfordre eksisterende næringsvirksomhet så satt politikerne foten ned.
  • Idealister i frihetens tjenesteIdealister i frihetens tjeneste
    Liberalister oppfører seg ikke slik sosialister mener at vi skal være. Vi er idealister som er opptatt av annet enn penger
  • En merkelig politisk skikkelseEn merkelig politisk skikkelse
    Biografien om Reiulf Steen er svært lærerik hvis du vil lære politisk historie.
  • 26 år med EU26 år med EU
    I november 1993 tok Maastricht-avtalen effekt og EU ble grunnlagt. Avtalen la til rette felles regler for økonomiene i Vest-Europa med en felles valuta.