Prinsipielt: Dette er et regime som ikke har noen grenser for hva de er villige til å utsette egne borgere for. Regimet er villige til å ta hver eneste lille rubel folk har og bruke pengene på å drepe lillerussere (det russerne kaller ukrainerne når de ikke en gang tillater dem å ha et eget navn).
Det har Russland gjort i 500 år.
Vi må ikke tro at dette er «Putin har blitt gal». Dette er Russland slik Russland alltid har vært. Putin kommer ikke fra et vakuum. Han fremmer det som i 500 år har vært den russiske posisjonen: «Lillerusserne er tilbakestående bønder uten rett på egen identitet som trenger å få litt disiplin banket inn i hodet så de ikke får dumme ideer og begynner å tro de er polakker». Tsarene begikk folkemord på ukrainerne. Lenin gjorde det. Stalin gjorde det. Sovjet markedsførte det internt. Det har vært en del av Russlands selvbilde i alle år. Ukrainere finnes ikke. De er bare lillerussere med oppblåst ego og nazisympatier. Dette med nazisympatiene har vært intern russisk propaganda siden 30-tallet og aldri tatt slutt. Det er ikke noe nytt.
Dette regimet stoppes ikke ved å sanksjonere for adferdsendring. Dette regimet stoppes kun av å gå konkurs. Da kan det ikke være rubler igjen når regimet kommer for å stjele dem fra sine egne borgere.
Som noen sa: «Vi hadde visst glemt at Loke faktisk er en jotne». Det kan vi ikke gjøre videre. Dette er en ubrutt kulturell tradisjon over flere hundre år.
Stalin sultet ihjel en million egne innbyggere som akseptabel collateral damage for å sulte ihjel 5 millioner ukrainere i et eksplisitt forsøk på å utslette nasjonen kulturelt. Og han bare la seg inn i en lang russisk tradisjon.
Flere tsarer brant ukrainske lærere levende foran sine elever om de underviste på ukrainsk i stedet for russisk. Siden ingen av barna kunne russisk medførte det selvsagt at ukrainerne jevnt over ble analfabeter.
Lenin beordret russiske soldater til å gå fra hus til hus i Ukraina og stjele dyrene deres slik at de ble sittende igjen i husene og sulte ihjel. Stalin brant i tillegg avlingene. Det de holder på med er ikke i nærheten av nytt.
190 000 ukrainere fra rundt i Europa har kommet hjem de siste dagene for å sloss.
Hvorfor?
Den historiske bakgrunnen er det vesten ikke forstår. De sloss for fortsatt å eksistere.
Men i Russlands retorikk er de nazister.
Hva betyr det forresten? Litt bakgrunn på «nazi»-ukraina. Etter Russland hadde undetrykt lillerusserne i lang, lang tid ble det under revolusjonen ganske store konfrontasjoner mellom ukrainske nasjonalister (ofte fra områder med en viss polsk innflytelse) og bolsjeviker (ofte fra russisktalende områder). Når da nasjonalistene var nedkjempet ble Ukraina igjen russisk (sovjetisk i navnet denne gangen). Dette plasserte ukrainske nasjonalister i den posisjon at de kjempet med Tyskland da Tyskland angrep Sovjet som en del av deres nasjonale uavhengighetskamp. (En del av dem ble også nazister. Min fiendes fiende er min venn.) Ukraina var på det tidspunktet et av de jødiske landene i Europa. Yiddish var det tredje mest brukte språket i Kyiv. Det var så mange jøder i Ukraina at det var et spørsmål om det var jødene eller ukrainerne som kom til å være i flertall til slutt. Det skapte etniske konflikter. Og ukrainske nasjonalister deltok i de.
Men, selv om Ukrainske najsonalister tidvis deltok i massakrer mot den jødiske befolkningen ble dette hysjet ned av Stalin i etterkant. Det stalinistiske regimet var sterkt anti-semittisk og sensurerte jødespørsmålet. Det tok oppmerksomheten vekk fra russerne som de ekte ofrene i deen store fedrelandskrigen. Dette styrket seg enda mer da kommunismen ble mindre salgbar etterhvert og Brechnev byttet retorikken til «vi vant fedrelandskrigen og har derfor fortjent å styre».
Når russerne nå ikke opplever kognitiv dissonans ved å kalle et demokratisk valgt styre ledet av en jøde for nazistisk er det derfor. Jødeutryddelsene var aldri viktig for Russland. Andre verdenskrig handlet aldri om demokrati for Russland.
De ukrainske nasjonalistene (nazistene i språkbruken) som sloss med Tyskland ble opphøyet til nasjonal myte. Å knuse dem var det samme som å knuse ukrainsk identitet. Det igjen var det samme som å sikre russisk enhet.
Når Putin i dag snakker om å «denazifisere» Ukraina er det i denne historiske konteksten det skal forstås. Å «denazifisere» = å «denasjonalisere». Det han (forstått i russisk kontekst ) sier, er «Vi skal fjerne alle spor av ukrainsk identitet og få dere til å forstå en gang for alle at det dere er, er lillerussere, og dere kan aldri bli noe annet».
De som tror dette handler om NATOs utvidelse østover trenger rett og slett å lese et par bøker…
Oversatt til norsk er dette som om vi i 500 år hadde brukt folk i Østfold som slaver, bevisst holdt dem på sultegrensen og som analfabeter mens vi i nasjonal diskurs etablerte en felles forståelse av at de jo var såpass tilbakestående at det vi egentlig drev med på et vis var å «sivilisere» dem og at man da måtte akseptere at det ble knust en del egg.
Dette er den russiske historiske holdningen til Ukraina. No more, no less. Putin er hverken først med dette eller på noe vis sist. De gangene slike imperialistiske makter endrer seg kulturelt er når de kollapser og må revurderes. Japan og Tyskland er eksempler på det. Det er nesten ingen scenarier som peker mot at Russland går den veien (selv om selve Putin skulle falle). Det betyr sannsynligvis at Ukraina må leve med risikoen for et russisk folkemord i all overskuelig fremtid. I alle fall så lenge vi lever.
Det er veldig fint med alle de som sier at man må skille mellom regimet og «vanlige russere». Og på individnivå er det selvsagt sant, men om vi enda en gang glemmer at Loke er en jotne, kan det gå enda verre neste gang.
Vi kan ikke fortsette å late som om strukturer ikke finnes om vi har noen som helst plan om å overleve dem.
