Det svenske valget pleier som regel ikke å være et valg der det finnes spesielt mye å diskutere, dels fordi aktørene ikke har så mye nytt å komme med og dels fordi valget som regel ikke lokker så mange velgere.
Når Sverige går til valg den 11. september har mange, fra høyre til venstre, malt et skjebnesvangert bilde av landet. Spesielt regjeringen har fremstilt opposisjonen som udemokratisk og det som verre er.
Socialdemokraterna (S) har vært kjent som maktpartiet i mange år. Til tross for partilederbytte, omtaler S seg selv som om de er i opposisjon. Da kan man spørre seg om hvilket parti som har styrt landet de siste åtte årene? Det gjelder saker som strømkriser, omsorg og skole.
Å øke stønadene er en klassisk sosialdemokratisk løsning, men later ikke til å lokke like mange velgere som før.
Kriminalitet og relaterte spørsmål om innvandring er ikke til å komme utenom i dette valget, uansett hvor mye man synes å håpe på det i departementene. Spørsmål om lov og orden, de sakene som vanligvis er tradisjonelle høyresaker, ser ut til å være et av de store temaene dette valget.
Når den organiserte kriminaliteten har slått rot i både kommuner, myndigheter og det vanlige næringslivet, er det grunn til å være urolig, både for enkeltpersoner og for regjeringen.
Velgerne mener at disse sakene er viktige. Opplevelsen av at gatebildet har blitt tatt over av gjengkriminelle med sin omertà-kultur stemmer i visse områder. I tillegg kan det nevnes at 45 personer har blitt skutt ihjel allerede i år.
Vi har i dag i praksis et parallellsamfunn der grunnleggende rettigheter som religionsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet er sterkt begrenset, og der også antisemittisme har blitt stadig vanligere. Samlet gir dette et bilde av et Sverige som har klare strukturelle problemer.
At partier fra både høyre og venstre lover hardere tiltak og mer politi strekker ikke til. Krisen med den økte kriminaliteten er ikke kun et spørsmål om økt politinærvær, men handler også om at rettsvesenet både på domstolsnivå og innenfor kriminalomsorgen må reformeres for å kunne håndtere den økte mengden narkotika og narkotikarelatert kriminalitet. Der trengs det en real innskjerping fra dagens nivåer.
Spørsmålet om legalisering i landet har i stor grad forsvunnet fra dagsorden. Det er min personlige mening at Sverige trenger oppmykninger for lettere rusmidler for å kunne klare andre utfordringer i fremtiden, heller enn å legge lokk på saken som i dagens debatt.
Ett tema som er nesten helt fraværende i årets valgkampanje er NATO-spørsmålet. Socialdemokraterna lyktes relativt raskt i å ta brodden av spørsmålet om NATO-søknaden før valget. Slik slapp partiet mange av de vanskelige spørsmålene som kunne blitt tatt opp, som for eksempel at forsvaret har behov for en reell opprustning av både materiell og mannskap.
At det i praksis var Finlands raske NATO-beslutning i våres som i manges øyne tvang Sverige til å handle, snakker man helst ikke så høyt om. Det er slutten på den såkalte «1812 års politik», som i praksis ikke innebar et nøytralt Sverige.
Historikere omtaler som «1812 års politik» det at kronprins Carl Johan inngikk en personallianse med tsar Alexander I av Russland, der den franskættede blivende kongen frasa seg alle krav på Finland og i stedet så på Norge som et bedre område for sin posisjon. Denne russiskvennlige politikken med bøyd nakke har på godt og vondt preget svensk utenrikspolitikk frem til nåtiden. Den høyt skattede nøytraliteten var mest en illusjon.
At verneplikt er et drømmescenario for mange vernepliktsnostalgikere er for meg et tegn på at den svenske debatten henger noe etter virkeligheten. Verneplikt er neppe noe som kommer til å løse personalbehovet i forsvaret, spesielt nå som inntredenen i NATO krever profesjonalitet i alle ledd.
Den store valgvinneren frem mot 11. september ser ut til å være Sverigedemokraterna (SD), som har gått fra seier til seier (med 19,4% ligger de drøyt en prosent høyere enn Moderaterna på samme dato. SIFO, 4. september).
Som amerikanerne pleier å si om noen få råtne epler, synes partiet å gang på gang unngå å dumme seg ut, og i stedet øke på målinger. Det sier mer om hvordan de andre svenske partiene håndterer sin offentlige kommunikasjon.
Jeg ser det som uunngåelig at Sverigedemokraterna ved en eventuell borgerlig valgseier får plass i regjeringen.
Det blir en jevn valgkamp mellom blokkene og antagelig en del runder under regjeringsdannelsen etter valgdagen den 11. september.
