Før du leser denne, bør du kanskje lese min artikkel fra i går som den bygger på. Jeg fikk to tanker på et foredrag jeg hørte. Min andre tanke handler om at vi ikke trenger frihet på alle områder på en gang.
Prismekanismer er svært viktige. Når man får knapphet, så øker prisen og det har flere konsekvenser. Det fører til 1) økt produksjon, 2) at folk sparer, 3) at det skjer resirkulering og 4) at man finner alternative produkter.
Det er således bra at prisen øker ved knapphet, fordi det fører til endringer som løser problemet. Et av innleggene fra salen bommet imidlertid litt, selv om det inneholdt et godt poeng. Tanken var at i energimarkedet er det slik at man ikke har fri produksjon av energi, og vi får dermed ikke den ønskede økningen i produksjonen ved høyere priser. Dette er korrekt.
Den merkelige konklusjonen var imidlertid at på grunn av mangel på frihet i produksjon, var det galt at knapphet førte til økte priser i markedet. Dette er skivebom. Dels skyldes det at de tre andre positive effektene gjelder. Dels skyldes det jo at slik er det på svært mange områder, og vi vil det ikke annerledes.
Mitt åpenbare eksempel er boligmarkedet i en by som Oslo. Her er det liten tvil om at det er politiske reguleringer og forbud som hindrer fri bygging av nye boliger. Betyr det at staten bør gå inn med priskontroll slik at folk ikke skal få selge boligen sin til høystbydende? Selvsagt ikke! Det er bedre med delvis fungerende prismekanismer enn fullstendig planøkonomi.
Situasjonen er lik på mange andre områder. Vi har da vitterlig ikke fri produksjon og import av matvarer. Skal vi da ha priskontroll i matvarehandelen?
Det er nemlig slik at litt frihet og litt markedsøkonomi er bedre enn ingen frihet for oss som vil ha full frihet. Vi er ikke populister som vil ha alt billigst mulig for å tiltrekke oss misfornøyde mennesker som ikke forstår økonomi. Liberaliseringen av kraftmarkedet har vært en velsignelse, sammenlignet med politisk styre, selv om det kunne vært liberalisert enda mer.
