Kan politiske fiender samarbeide? Empirien viser at svaret på det er ja. Hvis målene deres overlapper. Dette illusteres godt av et samarbeid som skjedde under forbudstiden i USA på 1920-tallet. Den gang da all produksjon, salg og distribusjon av alkohol var ulovlig i hele landet. Under disse omstendighetene oppsto det en uvanlig allianse mellom to tilsynelatende motstridende grupper.
Den ene gruppen var baptistene. Disse hadde sterke religiøse og moralske overbevisninger om alkohol. Baptistene var derfor fremtredende i politisk aktivisme for å innføre strenge lover mot alkohol. For individet og samfunnets beste, så klart.
Den andre gruppen var brennvinssmuglerne. De drev med produksjon, salg og smugling av alkohol i det svarte markedet. For dem innebar et alkoholforbud en gyllen mulighet til å tjene gode penger.
Til tross for fundamentalt ulike resonnementer for meningene sine, innså baptistene og brennvinssmuglerne at de hadde en felles interesse. Dermed oppsto et beleilig politisk samarbeid for å søre for opprettholdelsen av alkoholforbudet.
Ironien i det hele er at baptistene kunne bruke brenvinssmuglernes handlinger som argument for flere og enda strengere lover mot alkohol. Det er jo en kjent sak at alkoholforbudet økte den voldelige kriminaliteten i samfunnet. Med baptistenes troverdighet i datidens samfunn betydde dette at alkoholen fikk skylda.
En parallell: Liberalister og rasistiske nasjonalister?
Kan liberalister samarbeide med rasistiske nasjonalister? Empirien viser at svaret på det nok også er ja. Dessverre.
Liberalister er prinsipielt for fri innvandring. En del liberalister som er opptatt av økonomi argumenterer derimot for at det er noen problemstillinger knyttet til innvandring så lenge velferdsstaten eksisterer. De mener man bør støtte enkelte innvandringsrestriksjoner av hensyn til den økonomiske belastningen dette medfører skattebetalerne. Kjernemotivasjonen her er altså en form for økonomisk ansvarlighet for offentlig pengebruk. Et helt rimelig argument, synes jeg.
Rasistiske nasjonalister støtter derimot innvandringsrestriksjoner basert på ideen om en form for rasemessig overlegenhet. De kamuflerer gjerne denne ideen i en penere språkdrakt om at de jo egentlig bare vil bevare kulturell homogenitet i samfunnet. Motivasjonen deres for å hindre innvandring er i virkeligheten drevet av frykt, fordommer og motbydelige holdninger ovenfor mennesker.
Dette er to helt fundamentalt forskjellige grupperinger. Imidlertid finner de noen ganger sammen i en slags allianse med hverandre når målet er felles, i likhet med baptistene og brennvinssmuglerne. Det er trist for liberalistbevegelsen når dette skjer. Dette skjer ikke ofte, men det skjer for ofte.
«Historien gjentar seg ikke», sa Mark Twain. «Den rimer.» Det har han i hvert fall delvis rett i.
