Arne Eidshagen har på tirsdag et interessant innlegg der han forsvarer intolerante menneskers rett til å spre sine synpunkter uten å bli straffeforfulgt av den grunn. Det er jeg enig med ham i, men innlegget gir rom for noen tanker rundt ikke-juridiske sanksjoner.
Skeive mennesker sliter ofte mer enn vanlige heterofile mennesker egentlig tenker over. De er ofte redde for å komme ut av skapet, har større sannsynlighet for selvmord og er mer utrygge i det offentlige rom enn oss andre. Hvordan ville en usikker 16 eller 18 år gammel gutt som fortsatt befinner seg i skapet, reagert dersom han overhørte den fulle mannens utbrudd?
Det er lett å avfeie ting som fyllerør. Det heter seg imidlertid at det er av fulle folk og barn man hører sannheten. Mitt inntrykk er at folk i fylle ofte sier det de egentlig mener, men er for dannet eller taktiske til å si i edru tilstand. Dette gjelder mange saker. Jeg har overhørt nok mennesker som «bare er mot innvandring av økonomiske grunner» som etter nok alkoholinntak er mer presise og folkelige på det de egentlig mener om innvandrere. Det er ikke særlig pent. Og de bruker ofte helt andre ord enn «innvandrere» i sine beskrivelser.
Selv om noe bør være lovlig, er det viktig å kunne si høyt og tydelig at noe ikke er greit. Og av og til må man være ekstra tydelig. Hets av mennesker for deres seksuelle legning er et av disse områdene. Hvorfor det?
Hvorfor er det viktig å si fra?
Det er flere grunner. Den ene handler om følgende spørsmål: «Er du veldig glad i din kjæreste/samboer/ektefelle og dine barn?» Jeg kjenner ingen, tror jeg, som ikke vil svare ja på det spørsmålet. Hvem man elsker og er glad i, er noe av det viktigste for mennesker. Mennesker er ikke atomer som svever rundt for seg selv, men sosiale vesener som i nesten alle tilfeller har behov for noen nære. Retten til å elske hvem man vil er svært viktig, og hets mot dette bør man si klart fra om.
Jeg husker to episoder fra min ungdom. Den ene skjedde i klassen på videregående. Jeg husker en av guttene i klassen kalte homofile for syke, og homofili for en sykdom. Jeg sa ikke ifra om at det var ugreit. Selv om det ikke rammet meg personlig, kunne det sittet en venn der inni skapet og hatt det virkelig vondt. Jeg var riktignok ikke så snakkesalig den gang som nå, men det er en forklaring, ikke en unnskyldning. Jeg burde sagt ifra.
Den andre skjedde i lunchen på en byggeplass. Pappa var murer, og jeg hadde sommerjobb sammen med dem. Typisk maskulint mannsmiljø. Jeg var med i FpU, og vi hadde nettopp vedtatt ja til homofile partnerskap. Det var radikalt den gang. En av dem som jobbet der hadde fått dette med seg og var ganske tydelig på at homofili var galt, og jeg var usikker på hvordan jeg skulle reagere. Pappa tok da meg og FpU i forsvar og sa noe slikt som at dette må da være greit, folk må jo få leve sammen med hvem de vil. Det ble ikke flere kommentarer. Jeg var svært glad for at pappa sa ifra.
De nye autoritære
For skeive av ulike avskygninger, er denne retten til å elske hvem man vil, truet i varierende grad. Det er ikke så galt i Norge, kanskje med unntak av om natten når folk har fått i seg mye alkohol og slipper løs det egentlig mener. Jeg er imidlertid i utlandet ikke redd for å gå hånd i hånd med en «venninne». Jeg har homofile venner som ikke ville våget dette med sin kjæreste.
Og hets mot skeive, enten det er homofile eller transer, er på fremgang i en rekke land. Dette er den nye kampsaken til en rekke nasjonalkonservative og sosialkonservative som de bruker for å mobilisere mindre liberale mennesker i sitt hjemland og innynde seg hos deler av høyresiden i mer liberale, vestlige land. Den delen av høyresiden som heier på Putin, selvsagt kamuflert som at de bare stiller spørsmål ved NATO og i hvilken grad man skal involvere seg.
Liberale mennesker må demme opp mot disse holdningene og forsvare menneskers rett til å leve slik de vil. Ikke bare juridisk, men også mellommenneskelig.
Sosiale sanksjoner er beskyttelse mot forbud
For det er slik at utsatte minoriteter må beskyttes, enten det er skeive ungdommer, nasjonale minoriteter eller 1500 jøder i Norge som utsettes for hets. De bør ikke forsvares spesielt fordi de er en del av en gruppe, men fordi de er unike individer som blir utsatt for hets fordi de er med i denne gruppen.
Dersom man ikke får sosiale sanksjoner, vil man få rop om forbud mot handlingene som noen ikke liker. Og da får vi en kamp om å bruke loven til å fremme sin egen agenda. Mot sin type hatefulle ytringer og krenkende handlinger. Dersom man derimot tar tydelig avstand fra menneskers hets, for eksempel av typen «fuck alle homser», så vil vi nok slippe en del av disse ytringene.
For liberale er det naturlig å være mot et forbud og samtidig ikke ville gi en mikrofon til dem som mener fæle ting. Vi liberale bør være ekstra tydelige på at sosiale sanksjoner er bra! Vi inviterer ikke svina inn i våre sosiale rom.
Hva kan man da gjøre? Her er det ikke noen fasit. Det er situasjonsavhengig. Jeg tenker imidlertid at handlinger som foregår i det offentlige rom er offentlige. Fyll er ingen unnskyldning. Så det å filme homsehateren bør være lov, og deling av filmen innen rimelige grenser likeså
Sosiale sanksjoner trenger nemlig ikke å være snille. Jeg personlig mener dog at man bør vise måtehold i hva man gjør. Det bør være lov å gjøre feil. Jeg mener likeledes at det bør være mulig å reagere kraftig på oppførsel som krever det. Livet og hva man gjør har ikke en enkel fasit.
Nye minoriteter
Hva da med de som av ulike grunner, for eksempel religiøse, mener at homofili er synd? Her kommer de liberale prinsippene til syne. Man skal ikke bare ha toleranse for sine egne og de som man liker.
Det bør nemlig være lov å være stokk konservativ. Jeg kjenner for eksempel flere svært kristne som muligens mener homofili er synd. Jeg skriver «muligens» fordi jeg ikke aner hva de mener. De behandler nemlig andre med respekt og skriker ikke ut sitt eventuelle fordomsfulle budskap. De er mulig å være personlig konservative i sitt liv uten å hate andre som lever andre liv.
Jeg er ikke særlig personlig konservativ, men jeg respekterer deres rett til å leve i tråd med sine holdninger. Alle mennesker har denne retten, og hvis du oppfører deg fint, bør du ikke utsettes for noen sosiale sanksjoner.
