Liberalere kommer i mange farger. Noen sier de er altruister som ikke vil ha mer frihet av egoistiske grunner, men fordi det hjelper samfunnet. Andre sier de vil ha mer frihet fordi det er i deres egeninteresse å ikke bli lagt begrensninger på. Noen sier frihet handler om viktigere ting enn økonomi, mens andre sier det er bare økonomi. Liberale mennesker er komplekse.
En av de beste liberale menneskene jeg kjenner påpeker at vi ikke er roboter, at vi formes av de vi omgås med. Aristoteles sa at vi er et rasjonelt dyr. Heinlein sa at vi er rasjonaliserende dyr. Jeg tror de alle tre har litt rett. Det er her faren ligger, det er ikke bare Aristoteles. Det er Mosfjell og Heinlein også!
De som vet skatt er tyveri, men samtidig ikke mener skatt er det viktigste området er selvsagt ikke onde; de har bare blitt et offer for en av de mest infernalske oppfinnelsene fra det 20. århundre: Sosialdemokratiet. Sosialdemokratiet fremstår selvsagt heller ikke ondt. Det har bidratt til å gi oss en stat som gjør en rimelig god jobb i å beskytte oss mot ikke-statlig plyndring og vold, uten å ta fra oss for mange av våre sosiale friheter. Det burde vi kanskje takke det for, men så burde vi også si farvel. For det følger med mer.
Sosialdemokratiet er en succubus. Du får noe, men det koster mer i fremtiden enn det er verdt. Hun stjeler ved å fortelle om en modig ny verden. Bare bli med, hun gir deg jo et mye bedre liv enn du får med korrupte absoluttmonarker, førere eller ledere som er litt likere enn alle de andre. For hun lar oss beholde nok til å ha både til salt i grøten og ost på pizzaen.
Den onde ånden har gjort det mesterstykket å få mange liberale til å glemme at det er skatt som er det viktigste for de fleste! For hver krone som tas i skatt, tramper på rettferdighet og ødelegger frihet. Du kan ikke skille frihet fra frivillighet slik det prøver å gjøre. Ser man bak fasaden, ser man hun tvinger mennesker til å konkludere på måter som gjør både dem selv og samfunnet mindre lykkeligere og fattigere.
Paret som vrides til å velge å få færre barn enn de egentlig ønsket og egentlig kunne ha råd til, er et et offer for succubus. Det er også innvandreren som ikke får invitere familie fordi det følger for mange goder med. Ofrene for succubusen, selv om de fleste sverger henne evig troskap til Dovre faller, er trolig like mange som det er individer i landet, og de fleste av dem vet ikke de er ofre en gang. De takker henne. Hun er jo tross alt penere enn både Cæsar, Mao, Stalin og Adolf.
Er du en som vet at skatt er tyveri, men som ikke synes skatt alltid burde være den viktigste kampsaken for ditt parti, da er du nok et offer du også. Jeg håper du klarer å bryte forbannelsen.
