Honungsfällan – historien och Swedbank, Ryssland och världens största penningtvättskandal
Lars Berge & Axel Gordh Humlesjö
Albert Bonnier Förlag 2024
461 sider
Hele denne historien begynner med at Danske Bank bokstavelig talt blir tatt med buksene nede i Baltikum, og det kommer frem at milliardbeløp har blitt hvitvasket av russiske selskaper og oligarker i 2017. Også mistanker om terrorfinansiering kommer til overflaten. Denne håndteringen av russiske skitne penger går langt tilbake i tid.
Nyheten om at Danske bank har blitt dømt for hvitvasking i Baltikum, får det til å danne seg en mistanke om at også svenske banker er innblandet. Og hvis så er tilfelle, i hvilket omfang?
Dette fører til at også svenske banker med virksomhet i Baltikum får søkelyset rettet mot seg. Om én bank håndterer skitne russiske penger, hva gjør vel ikke da andre banker i samme marked?
En større sak nøstes opp ved en tilfeldighet i 2019, når et ”vestlig lands etterretningstjeneste” gir SVTs kjente samfunnsprogram «Uppdrag granskning» materiale om hva Swedbank foretar seg i det hete baltiske markedet. En avsløring som igjen fører til en av de største bankskandalene i Nordens historie.
Det viser seg at en av de verste til å bryte de etiske reglene mot blant annet hvitvasking, som de selv har satt opp, er nettopp Swedbank.
Swedbank har tilhørt gruppen av svenske banker som har virksomhet i Baltikum siden 2005, da de kjøpte opp Hansabank og en av de større interessentene på det baltiske bankmarkedet.
Banken har sitt opphav i de svenske sparebankene, og formidlet gjerne et bilde av at de var et produkt av Folkhemssverige som også sto den sosialdemokratiske bevegelsen nært. Måten de ofte fremstilte seg på var at dette var en bank der man tok kunden i hånden og så den ansatte i øynene i en idyllisk fortid.
Det var et bilde langt fra milliardforretninger og byggingen av et luksuriøst moderne bankpalass i stål og glass i Sundbyberg et stykke utenfor Stockholm.
I Swedbank er alt fryd og gammen inntil en finansiell analytiker i 2017 begynner å granske hvilke selskaper og pengebeløp det dreier seg om. Først og fremst er det mengden av transaksjoner og de store beløpene som vekker mistanke.
Den finansielle analytikeren får sammen med den norske advokaten Erling Grimstad i største hemmelighet i oppdrag å undersøke hvor innblandet Swedbanks baltiske gren faktisk er. De gir så en fullstendig rapport til bankens ledelse. Det som blir hetende ”Grimstadsrapporten” retter hard kritikk mot hvordan og i hvilken grad Swedbank arbeider mot hvitvasking i Estland.
Den estiske filialen har hatt utenlandske høyrisikokunder som på det meste har omsatt 200 milliarder kroner mellom 2008 og 2016. Alle transaksjonene kan ikke kobles til hvitvasking, men en urovekkende stor del kan det.
Rapporten inneholder også tydelige oppfordringer om å se over bankhåndteringen slik at man unngår risikoen for å få USAs sentralbank på nakken, noe som kan lede til at banken dels får bøter og dels forbud mot å handle med amerikanske dollar.
Det er innholdet i denne rapporten, men ikke selve rapporten, som «Uppdrag granskning» får tilgang til noen år senere gjennom en annen kontakt. Grimstadsrapporten blir dysset ned på ordre fra administrerende direktør Birgitte Bonnesen. Den blir heller ikke vist til det daværende styret.
Birgitte Bonnesen, som har en fortid som internrevisor og sjef for den baltiske delen av banken i 2011-2014, blir senere administrerende direktør for Swedbank i 2016–2019. Med andre ord en høyt merittert ansatt i Swedbank.
«Uppdrag granskning» kommer i sin programserie i 2019 frem til at både banken og Birgitte Bonnesen gjentatte ganger har løyet om forretningsvirksomheten i Baltikum. Når sannheten kommer for en dag, har hun ikke lenge igjen som sjef.
Birgitte Bonnesen tiltales i 2020, og dermed begynner en av Sveriges mest høyprofilerte rettssaker. Hun risikerer opp til seks års fengsel. Birgitte Bonnesen frikjennes senere i Stockholms tingrett i 2023 for alle anklager om grov svindel og grov markedsmanipulasjon. Rettssaken er også unik i en annen forstand. Aldri før har en svensk banksjef blitt tiltalt for denne typen forbrytelse. Dommen er anket og venter på en hovrättsdom i nær fremtid.
Det viste seg å bli den tidligere statsministeren Göran Persson (Socialdemokraterna) som fikk oppdraget med å rydde opp i dette rotet som Birgitte Bonnesen etterlot seg og redde bankens troverdighet.
Oligarkenes millioner
At Russland er en internasjonal spiller i bankverden er kanskje ikke akkurat en nyhet. Det som er nytt er snarere kunnskapen om graden og omfanget av den russiske hvitvaskingen.
Foruten de vanlige skumle russiske oligarkene viser det seg at også den russiske sikkerhetstjenesten FSB gjennom frontselskaper og stråselskaper var storkunde i banker verden rundt, som regel Europeiske banker.
Dette satte både bankens og Sveriges omdømme på spill. FSB hadde med sin forgjenger KGB satt i system å ha svarte fond til fremtidig bruk og som regel ha midler utenlands, slik at den russiske staten hadde mindre kontroll over pengene. Dels via oligarkene og dels via selskaper knyttet til den russiske sikkerhetstjenesten. Det er svært trolig at det finnes en mann som har eksklusiv tilgang til de sistnevnte fondene, og det er Vladimir Putin.
Det var etter murens fall, da store deler av Sovjetimperiet falt sammen, at det ble satt i gang en jakt på naturresurser og statlige foretak blant tidligere partimedlemmer, og rene banditter tok over. Det ble også stadig viktigere å kunne føre pengene ut av Russland og hvitvaske dem i mer legitime virksomheter. I disse tilfellene ble utenlandske banker en viktig aktør.
Et nytt ord ble allment kjent i Europa og USA, da rike russiske menn med mer eller mindre legitime virksomheter, oligarker, skapte seg et navn når de kjøpte boliger i London, USA, og også i land som Finland.
En kjent oligark er forretningsmannen Roman Abramovich, som var eier av Chelsea F.C. mellom 2003–2022. Ikke helt uventet er han også nær venn av Vladimir Putin.
Da ”Panama papers”, der 10,5 millioner dokumenter ble lekket til hele verden, ble en verdensnyhet i 2013, kom også koblingen til Swedbank tydelig frem. Swedbank hadde arbeidet med russiske interessenter, interessenter fra den beryktede Izmajlovskaja-gjengen, som igjen har koblinger til oligarken Iskander Machmudov.
Det er således ikke vanlige forretningsmenn og selskaper det dreier seg om. Snarere det vi kunne kalle for mafia og håndlangere av Russlands diktator Vladimir Putin. For de oligarkene som faller i unåde hos Vladimir Putin venter en brutal behandling og som oftest en flytur fra andre etasje.
Europa og USA ble etterhvert klar over en russisk infiltrasjon av det frie bankvesenet av et omfang man aldri før hadde sett. Dette er en av de farligste truslene mot bankmarkedet som har blitt oppdaget.
Mange statsvitere har begynt å betegne selve Russland som en unik korrupt statsform der utstrekningen av forbrytersyndikater og sikkerhetstjenestens innblanding i selve staten er så omfattende at de ikke kan skilles fra hverandre. Russland er både billedlig og bokstavelig sett en skurkestat.
Etter 2022 og de gjenopptatte kampene i Ukraina finnes det ikke lenger noen tvil for en majoritet av europeere om hva slags land Russland er. Det finnes imidlertid et lyspunkt i kampen mot den russiske innflytelsesfæren. Krigen slo et ødeleggende slag mot russiske midler og interesser rundt om i verden, da disse ble beslaglagt i stor skala.
Også Putins oligarker fikk kjenne på omfanget av sanksjonene. I disse dager diskuterer EU i hvilken grad beslaglagte russiske midler skal betale for gjenoppbyggingen av Ukraina, en liten trøst i all elendigheten som krigen har ført til.
