Elon Musk har nylig vært i sentrum for en offentlig kontrovers. Under en tale i forbindelse med Donald Trumps innsettelse slo Musk høyre hånd over hjertet og strakte deretter armen ut i en vinkel som i beste fall kan beskrives som noe spesiell. Hendelsen har utløst en debatt mellom to hovedsynspunkter – samt én mellomposisjon.
Tesen
Noen hevder at Musk utførte en villet nazihilsen. De som inntar dette standpunktet argumenterer med at handlingen er i tråd med hans tidligere atferdsmønster. Blant annet trekkes hans nylige deltakelse på et arrangement for det tyske høyrepartiet Alternativ for Tyskland (AfD) frem, hvor han uttalte at Tyskland bør «komme seg videre» fra sin historiske skyld.
I tillegg har Musk uttrykt støtte til påstander om at jødiske grupper bidrar til økende fiendtlighet mot hvite. Han har også gjentatte ganger kommentert eller delt innhold fra kontoer som hevder å belyse det de omtaler som «antihvit rasisme«.
Antitesen
Andre mener at Musks aspergers syndrom kan ha ført til en utilsiktet gest. Dette ble blant annet argumentert for av Vegard Nøtnæs i Liberaleren 21. februar. Ifølge dette synet var det slett ikke Musks intensjon å etterligne en nazihilsen, men snarere en misforståelse. I så måte anses handlingen hans som unnskyldelig.
De som inntar dette standpunktet viser gjerne til den amerikanske organisasjonen Anti-Defamation League (ADL). Organisasjonen beskriver seg selv som USAs «fremste organisasjon for borgerrettigheter/menneskelige ressurser» og som en aktør som «bekjemper antisemittisme og alle former for bigotteri, forsvarer demokratiske idealer og beskytter borgerrettigheter for alle». ADL uttalte på Twitter at Elon sannsynligvis ikke hadde til hensikt å utføre en nazistisk gest.
Syntesen
Et tredje standpunkt inntar en slags mellomposisjon. Tilhengerne av dette synet mener at Musks håndbevegelse er tvetydig og åpen for tolkning. Virkelighetstolkningen er litt subjektiv. Dette kan ses som en syntese mellom tesen og antitesen. Bent Johan Mosfjell argumenterte for denne posisjonen i Liberaleren 23. januar.
Slik jeg forstår argumentet, er tanken at håndbevegelsen i seg selv ikke nødvendigvis er en nazihilsen, men at den – avhengig av kontekst og observatørens forutinntatthet – med rimelighet kan tolkes på ulike måter.
Mennesker har med andre ord en tendens til å se det de forventer å se. I dette tilfellet vil de som liker og støtter Musk oppfatte det som en uskyldig og klønete gest, mens hans kritikere vil være mer tilbøyelige til å tolke det som en bevisst nazihilsen.
Veien videre
Uavhengig av hvilke av standpunktene du tar over, er fremtida det viktigste. Kjernen her er hvordan vi vurderer disse hendelsene. Det er lite fruktbart å tolke fortiden med ad hoc-argumentasjon og tilpasse forklaringene etter det man allerede tror eller ønsker å bevise. Vi bør derfor flytte fokuset bort fra spekulasjoner om Musks intensjoner. Med andre ord: Slutt å se bakover!
Fremover bør vi heller vektlegge vurderingskriteriene – hvordan man bør håndtere lignende situasjoner med forhåndsdefinerte, objektive, presise og testbare kriterier. Klare standarder for hva som regnes som problematisk oppførsel. Dette er den vitenskapelige og fremtidsrettede tilnærmingen for å finne ut av sannheten på.
Nøyaktig hva disse kriteriene skal være er jeg litt usikker på. Jeg kan tenke meg at det er at Musk gjør en lignende åpenbar håndbevegelse eller noe tilsvarende igjen. Poenget er imidlertid følgende: Musk-debatten viser behovet for forhåndsdefinerte kriterier. Det er kun med disse vi unngår å la debatten bli styrt av tilfeldige tolkninger, ideologiske biaser og subjektive oppfatninger.