Prediksjonsmarkeder samler mange små individuelle vurderinger til én sannsynlighet. Dette er klimafremtiden slik markedene ser den. 2024 ble et rekordvarmt år. Året i år blir trolig nest varmest. Og varmere skal det bli. Vil verden nå 2 °C-målet?
Hva er prediksjonsmarkeder?
Vi trenger ikke å kunne noe om klimatologi og naturvitenskap for å ha kunnskap om klima. Vi kan lene oss på prediksjonsmarkeder. I artikkelen «Du kan tjene penger på meningene dine» gir jeg en nærmere forklaring på hva prediksjonsmarkeder er.
Kort forklart «gjetter» aktørene av prediksjonsmarkeder på ulike fremtidige utfall eller hendelser. Man kan for eksempel gjette på utfall relatert til klima (temperaturrekorder, CO2-nivåer, havstigning). Hvis en aktør gjetter riktig, får de betalt for det.
Kjernen her er altså at man har noe å tape på å ta feil og noe å vinne på å ha rett.
Dette gjettet er også ofte mer oppdaterte enn for eksempel vitenskapelige rapporter eller kunnskapsoppsummeringer som det gjerne går årevis mellom for hver gang. For eksempel kommer IPCC-rapporten bare hvert femte eller syvende år.
Hva sier markedet om klimaendringene?
Markedene priser inn raskt økende CO2-nivåer og uvanlig høye globale temperaturer de nærmeste tiårene.
I 2024 var prediksjonen for at det året ble et rekordvarmt år på over 50% allerede fra begynnelsen av april, og markedet fikk rett i fjor.
Vi er ennå bare i begynnelsen av 2025. Det er derfor litt for tidlig til å si noe veldig sikkert om resten av året som kommer. Markedet forventer fortsatt høy varme, men sannsynlighet er lavere for en ny rekord. Trolig vil 2025 bli det nest varmeste året hittil.
Usikkerheten henger blant annet sammen med El Niño og La Niña. El Niño og La Niña er naturlige svingninger i samspillet mellom hav og atmosfære i det tropiske Stillehavet. Disse svingningene kommer uregelmessig hvert andre år og varer gjerne rundt et år. De virker «oppå» den langsiktige, menneskeskapte oppvarmingen.
Det som gjør det usikkert er El Niño ser ut til å avta og La Niña kan komme tilbake. El Niño og La Niña er to motsatte faser av det samme hav-atmosfære-fenomenet i det tropiske Stillehavet. Dette er naturlige svininger som er litt uregelmessig hvert annet år og varer vanligvis rundt et år.
Sannsynligheten for at verden blir minst 2 °C varmere innen 2100 vurderes som svært høy. Faktisk nesten 100%. Et vanlig mediananslag er at verden blir cirka 3 °C varmere innen 2010, og havnivået anslås å kunne stige sånn cirka en halv meter. Videre anslås det som relativt sannsynlig at vi når en 5-årsperiode med en global temperatur på 3,6 °C varmere enn førindustrielt nivå.
CO2-konsentrasjonen i lufta forventes også å fortsette å øke gjennom 2020-tallet. Observasjonene i 2024 lå allerede godt over 420 ppm, som er i tråd med denne prediksjonen. Vi når så en topp en gang på tidlig 2030-tallet. Hvor raskt utslippene faller etter denne toppen, blir avgjørende for hvor høyt det endelige temperaturutfallet lander det neste århundret.
I tillegg går det an å satse penger på hva vitenskapelige rapporter sier i kommende rapporter. For eksempel hvilket «likely»-intervall for klimafølsomhet AR7 (den kommende syvende hovedrapporten til IPCC) ender opp med, eller hvor de setter nedre og øvre grense i slike intervaller.
De som svært selvsikkert mener ting og tang om klima og IPCCs vitenskapelige rapporter, gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis de ikke satser pengene sine på prediksjonsmarkedet. Kanskje de rett og slett ikke er så sikre som de fremstår?
Kort konklusjon
Hva er så konklusjonen? Presdiksjonsmarkedet, per februar 2025, peker mot vedvarende høy global varme de neste årene, 2 °C i løpet av 2040-tallet, fortsatt CO2-økning dette tiåret og rundt en halv meter havstigning innen 2100.
