NRKs valgomat mangler en del temaer i den vanlige varianten, i tillegg til at man mangler svaralternativet «vet ikke». Derimot kan man hoppe over inntil fem påstander.
Jeg har foran årets valgomat-sesong redegjort for hvordan jeg mener man bør svare på valgomater. Nå er turen kommet til å følge opp. Først ut er NRKs valgomat. Som vanlig gir jeg en vurdering av valgomaten, og gjengir både mine svar og begrunnelsen for svarene.
NRKs valgomat mangler temaer, og burde hatt bedre faktabokser
I denne vanlige varianten av NRKs valgomat for 2025 svarte jeg på 31 spørsmål. Jeg benyttet ikke muligheten til å hoppe over noe som helst. Det manglet noen temaer; som bistand, arbeidsinnvandring, og kulturpolitikk. Det var noe utenrikspolitikk, men ikke mye. Selv for en liberalist var det ikke så mange påstander å ta stilling til, der premissene var gitt. Derimot så manglet det en del faktainformasjon i «argumenter for/mot»-boksen for en del av påstandene. Se min kommentar under hver påstand.
Valgomaten har fire alternativer: Helt uenig, litt uenig, litt enig, og helt enig. I motsetning til vanlig vekting av hvilke saker/temaer som er viktige (etter at du har svart) kan du her blinke deg ut temaer innenfor ulike kategorier, og få flere spørsmål spesifikt om disse temaene. Temaet for denne artikkelen er imidlertid å teste valgomaten uten ekstraspørsmål for spesielle temaer.
Du kan justere svarene dine underveis, for å få «ditt» parti opp som nr 1
Du kan åpne en egen fane for å lese argumenter for/mot hver påstand, før du svarer. Når du svarer får du opp hvilke partier som faller innunder de ulike svarkategoriene. Dermed kan du gå tilbake og justere svaret ditt, slik at du blir enig med partiet du tror på forhånd du er enig med.
Er kun partiprogram grunnlag for påstandene i valgomaten?
NRK skriver: «. Partienes plassering er gjort av NRK i samarbeid med partiene.» Og at alle partiene er med. Men de skriver ikke om de har tatt utgangspunkt i partienes program, eller statsbudsjettforslag fra partiene og deres arbeid i Stortinget. For ca. halvparten av partiene du kan få opp er jo ikke representert på Stortinget. Det vil gi en skjevhet, dersom valgomaten baserer seg på mer enn partienes vedtatte program for den neste fireårsperioden.
NRK gir deg også en viktig påminnelse: «Husk: Valgomaten er ikke en fasit, men ett av flere innspill før du skal stemme.»
Så da gyver vi løs (rekkefølgen av spørsmålene kan variere):
1. Det må være en makspris på strøm slik at strømregninga ikke blir for høy for folk.
Mitt svar: Helt uenig.
Begrunnelse: Makspris bidrar ikke til fornuftig bruk av strøm, eller redusert strømforbruk. Markedet fungerer slik at knapphet på et gode fører til høyere pris. Høy pris reduserer efterspørselen efter et gode. Makspris er en form for subsidiering. Det skjuler den reelle kostnaden for en vare eller tjeneste, og kan føre til overforbruk.
2. Skatte- og avgiftsnivået for norske bedrifter er altfor høyt.
Mitt svar: Helt enig.
Kommentar: Her kommer det jo helt an på hva man sammenligner med. Det kunne vært en faktaboks som sa noe om utviklingen i Norge over tid, og om nivået på land Norge samarbeider med/konkurrerer med. I argumenter for/mot nevnes skatteflyktningene til Sveits.
3. Sykehusene må ha langsiktige avtaler med private helsetilbud for å få ned ventetidene.
Mitt svar: Helt enig.
Begrunnelse: Poenget må være effektivt og godt helsetilbud, ikke hvem som produserer tjenesten.
4. Vi skal slutte å bygge vindkraft på land i Norge.
Mitt svar: Litt uenig.
Begrunnelse: Norge trenger å bygge ut fornybare energi, og fase ut fossil energi. Samtidig må naturtapet begrenses. Derfor må det være regler som ivaretar begge deler.
I argumenter for/mot nevnes behovet for mer kraft, men lite om energiøkonomisering, eller reduksjon i energiforbruk.
5. Vi må vurdere å redusere sykelønna fordi den bidrar til høyt fravær fra jobb.
Mitt svar: Helt enig.
Kommentar: I argumenter for/mot nevnes at en arbeidstaker som er syk, har rett til full lønn i ett år, og at sykefraværet har steget de siste årene, og var på 5,8% i fjor. Det er ingen sammenligning med andre land, hverken for fraværsnivå eller sykelønnsordning.
6. Ytringsfriheten er truet i Europa på grunn av politisk korrekte holdninger.
Mitt svar: Helt uenig.
Begrunnelse: Det som truer ytringsfriheten er blasfemilovigvning, forbud mot arrangementer som f.eks. Pride (i Ungarn), og vold mot de som bruker ytringsfriheten.
Kommentar: I argumenter for/mot henvises til talen USAs visepresident J. D. Vance holdt, der han påstod at ytringsfriheten er truet i Europa, og til at den såkalte kanselleringskulturen gjør ytringsrommet trangere.
7. Vi må ta imot flere flyktninger fra andre land – selv om det er mange ukrainere her.
Mitt svar: Litt enig.
Min begrunnelse: Dette handler delvis om at det foregår en krig i Europa, der Norge plutselig er blitt nærområde for flyktninger, slik land i andre deler av verden er. Dermed blir utfordringen med mange flyktninger en mer akutt utfordring enn det ellers ville vært. Men samtidig handler det om Norges evne til integrering; bolig, jobb, utdannelse etc. Hvis mottakssystemet bryter sammen vil ingen tjene på det, bortsett fra de som ikke vil motta flyktninger.
Kommentar: I argumenter for/mot opplyses at Norge har tatt imot 100 000 flyktninger fra Ukraina, og færre kvoteflyktninger enn FN har bedt om. Det burde vært opplyst at det har vært gitt kollektiv beskyttelse til flyktninger fra Ukraina, og hvor mange flyktninger andre europeiske land har tatt imot fra Ukraina, og samtidig av FNS kvoteflyktninger.
8. Det er en god idé å slette noe av studiegjelda for de som flytter til distriktskommuner.
Mitt svar: Helt uenig.
Begrunnelse: Jeg er motstander av distriktspolitikk. De arbeidsgiverne som ønsker å tiltrekke seg utdannet arbeidskraft bør tilby seg å betale deler av studielånet, eller tilby høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser.
9. Den kriminelle lavalderen bør senkes til 14 år.
Mitt svar: Helt uenig.
Kommentar: I argumenter for/mot henvises til bekymring for ungdomskriminalitet, men uten fakta om utviklingen i anmeldte/dømte forhold, alder etc.
10. Elevene på barneskolen skal slippe å få hjemmelekser.
Mitt svar: Litt uenig.
Begrunnelse: Det bør være innenfor lærernes og skolens pedagogiske frihet å vurdere hvilke undervisningsmetoder som fungerer best, herunder om lekser fungerer. Jeg er enig i at lekser gitt på riktig måte kan lære elever å ta ansvar for egen læring. For noen fungerer repetisjon godt for å forstå pensum bedre, under veiledning av en voksen. Dersom SFO avvikles og heldagsskole innføres, kan leksehjelp være en del av det pedagogiske tilbudet.
I argumenter for/mot henvises til at «Lekser gjør at elevene får repetert det de lærer på skolen, og at de lærerseg å ta ansvar.»
11. Å støtte Ukraina med våpen og penger er viktig for Europas framtid.
Mitt svar: Helt enig.
Begrunnelse: Ukraina ble offer for en uprovosert militær invasjon fra Russlands side. Og reelt sett har Russland ført krig mot Ukraina siden 2014. Russland er et diktatur, mens Ukraina er et demokrati – og har rett til selv å bestemme både sitt styresett og sin utenrikspolitikk uten innblanding fra Russland eller andre. Europas forsvarslinje går i dag gjennom Ukraina. Selv om Ukraina ikke er medlem av NATO, burde Europas demokratier mer tydelig og direkte støttet Ukraina økonomisk og militært fra første stund. Dette er Europas München 1938 på nytt. Å gi efter for diktaturer fører intet godt med seg. Krigen varer så lenge Russland vil, fordi Ukraina forsvarer seg mot en invasjon. Nøkkelen til avslutning ligger hos Russland. Når de trekker styrkene ut, erklærer at de vil respektere Ukrainas suverenitet, og avstår fra krav om ukrainske landområder vil krigen ta slutt.
12. Det er bra at vi fortsatt har formuesskatt i Norge.
Mitt svar: Helt uenig.
Begrunnelse: Formuesskatt er en særskatt på norsk eierskap, som diskriminerer norske eiere, sammenlignet med utenlandske.
13. Det er bra at oljeselskapene fortsatt får lete etter olje og gass.
Mitt svar: Helt uenig.
Begrunnelse: Skal Norge og resten av verden stanse oppvarmingen av klimaet, og forurensning fra fossilt brennstoff må omstilling til fornybar energi komme i gang. Hele samfunnet må fase ut fossilt brennstoff. Denne omstillingen går for sakte.
14. Politikerne bør vedta en aldersgrense for bruk av sosiale medier.
Mitt svar: Helt uenig.
Begrunnelse: Det er aldersgrenser for bruk av ulike sosiale medier, og den er satt av selskapene selv. Dette er et ansvar for foresatte å sørge for at ungene ikke får tilgang de er for unge til. Hvordan skal en slik aldersgrense satt av myndighetene håndheves? Ikke alle utfordringer kan håndheves med forbud.
15. Det bør være lov med aktiv dødshjelp.
Mitt svar. Helt enig.
Begrunnelse: Flere partier (inkludert Venstre) har programfestet at det skal utredes hvordan aktiv dødshjelp egentlig skal innføres og hvordan bruken skal reguleres. Her er det langt frem, men som en siste utvei når behandling ikke kan kurere sykdom/lidelse, og ikke kan gi noen smertelindring som fører til bedre livskvalitet bør aktiv dødshjelp være opp til den enkelte selv å velge.
16. Det må fortsatt være straffbart å ha små doser narkotika du har tenkt å bruke selv.
Mitt svar: Helt uenig.
Begrunnelse: Rusforliket i Stortinget nylig er et skritt i riktig retning, som bidrar til å unngå at narkotikabruk stigmatiseres. For de som trenger hjelp til å håndtere rusproblem må behandling og helsehjelp være nøkkelen, ikke forbud, politi og straff.
17. Det finnes menneskeskapte klimaendringer.
Mitt svar: Helt enig.
Kommentar: Her kan mange få seg en overraskelse. Til sammen er det bare fem partier som fordeler seg på de andre svaralternativene enn jeg har gitt. Men mitt tips er at NRK efterhvert som valget nærmer seg, og mange nok har tatt testen, vil offentliggjøre hvor mange som har svart på de ulike alternativene her.
18. Staten bruker altfor mye penger.
Mitt svar: helt enig.
Begrunnelse: Det offentlige bør ha ansvar for færre oppgaver. De oppgavene bør utføres mer effektivt. Jo mer du må betale i skatter og avgifter for å finansiere offentlig sektor, jo mindre blir din frihet til å gjøre dine egne prioriteringer og valg med dine egne penger.
Kommentar: I argumenter for/mot savner jeg fakta om hvor stor andel av BNP som brukes av det offentlige, sammenlignet med andre land. Det hadde heller ikke gjort noe med informasjon om hvilke velferdsordninger andre (sammenlignbare) land har, og hvor mye penger de bruker.
19. Norge må ta seg råd til å utvide velferdsordningene, selv om utgiftene til forsvar øker.
Mitt svar: Helt uenig.
Begrunnelse: Se først og fremst spørsmål 18. Det å blåse opp offentlige utgifter er ingen god idé. De folkevalgte bør prioritere. Dersom man øker bevilgningene til noe, bør man redusere bevilgningene til noe annet. Forsvar er tradisjonelt en av statens kjerneoppgaver. Det er mye annet som kan nedprioriteres, eller fjernes som offentlig ansvar.
20. Det var riktig å anerkjenne Palestina som egen stat nå.
Mitt svar. Helt enig.
Begrunnelse: Les min artikkel om temaet.
21. Det bør bli like billig å gå til tannlegen som til fastlegen.
Mitt svar: Litt uenig.
Begrunnelse: Her er jeg ambivalent. På den ene side er tannhelse like viktig som annen helse, og tannhelse har mye å si for den generelle følelsen av velvære. Dårlige tenner kan redusere folks sosiale omgang, og yrkesdeltagelse, og også gi andre helseutfordringer. På den annen side har det sjelden vært så gode muligheter til å opprettholde en god tannhelse som nå. Både barn, ungdom og eldre får veiledning og utgifter i forbindelse med tannhelse dekket av det offentlige. Det koster noen milliarder å innføre denne reformen. Da må det i så fall kuttes på noe annet. Spørsmålet er dermed om dette er den helsereformen som bør prioriteres.
22. Norge må melde seg ut av NATO.
Mitt svar: Helt uenig.
Begrunnelse: Norge trenger en sikkerhetspolitisk forsikring og tilknytning. Det er svært urolige tider, med krig i Europa. Demokratiet og selvstendigheten er truet på en helt annen måte enn på mange år siden 1945. Å melde seg ut av NATO vil være å legge landet åpent for fiendtlig press og øke risikoen for et angrep i en gitt situasjon.
23. Ordninga med gratis ferje må avvikles.
Mitt svar: Helt enig.
Begrunnelse: Jeg er mot distriktspolitikk. Folk bør som hovedprinsipp betale for det de bruker. Jeg innser at det kan komme i konflikt med synet på subsidiert kollektivtrafikk i byene, men alternativet til å bygge ut kollektivtrafikk og holde prisene nede vil være at biltrafikken øker, med køer og andre uheldige utslag.
24. Avgiften på mat og drikke (matmomsen) bør være om lag halvparten av det den har vært.
Mitt svar: Litt uenig.
Begrunnelse: I dette spørsmålet er jeg reelt sett i tvil. Det burde vært opplyst noe om hva et slikt tiltak vil koste staten i tapte inntekter.
Kommentar: Matmomsen er på 15%, mens den generelle momsen (forbruksavgift) er på 25%. Folk har de siste årene (efter pandemien) opplevet en dyrtid, hvor både strøm og mat har blitt markant dyrere, sammen med prisen på drivstoff. Dette skyldes at mye importeres, og dersom det blir knapphet på en vare vil prisen stige. Pandemien og krigen i Ukraina har bl.a medført økte transportutgifter, som må dekkes inn gjennom høyere priser. Dette kunne godt vært tatt med i argumenter for/mot til dette spørsmålet.
25. Norge må bli medlem av EU.
Mitt svar: Helt enig
Begrunnelse: Les artikkelen jeg har skrevet om temaet. Dersom regjeringen skal øke tempoet i EU-saken efter valget må de som ønsker en borgerlig regjering stemme Venstre, mens de som ønsker en rødgrønn regjering må stemme MDG. Dette er de to partiene som er drivkraften for saken i hvert sitt regjeringsalternativ.
26. Å flagge med Pride-flagg på norske skoler skal være forbudt.
Mitt svar: Helt uenig.
Begrunnelse: Flagget gir uttrykk for toleranse, inkludering og mangfold. Det gir de som er skeive eller lurer på om de er skeive et uttrykk for tilhørighet og trygghet.
Kommentar: Her har NRK en faktafeil i påstanden. Det heter ikke Pride-flagg, men regnbueflagg.
27. Det trengs flere kommunesammenslåinger i landet.
Mitt svar: Litt enig.
Begrunnelse: Kommunereformen til Solbergregjeringen var hverken fugl eller fisk. Antallet kommuner ble redusert med 70. Heller ikke Støre-regjeringens omkamp medførte særlige endringer. Det er stor forskjell mellom norske kommuner, både i innbyggertall og geografisk størrelse. Begge deler, samt topografi bør tas hensyn til, når man vurderer å slå sammen kommuner. Skal man redusere antallet kommuner vesentlig bør fylkeskommunen fjernes, og noen av oppgavene overføres til kommuner. Man kan begynne med en forsøksordning, der man overfører ansvaret for f.eks videregående skoler til kommuner som er store nok til å håndtere oppgaven.
Jeg er mer tilhenger av å gjøre noe drastisk med overføringsordningene; lage få, objektive kriterier som er like for alle, og synliggjøre hva distriktspolitikken koster gjennom egne overføringer.
28. Norsk politi bør fortsatt være ubevæpnet som hovedregel.
Mitt svar: Litt enig.
Begrunnelse: Det bør bli enklere for politiet å bevæpne seg ved behov.
29. Det bør bli lettere å ansette folk i en midlertidig periode.
Mitt svar: Helt enig.
Begrunnelse: En del arbeid er sesongbetonet, der det blir dyrt for arbeidsgiver å ha fast ansatte utenom sesongen. For mange som leter efter den rette jobben og bransjen, kan midlertidig ansettelse være en god måte teste ut ulike jobber og bransjer.
30. Skolegudstjenester skal fortsatt være en tradisjon i Norge.
Mitt svar: Helt uenig.
Begrunnelse: Å lære om tradisjoner og religioner betyr ikke at man skal gi én religion og ett trossamfunn forrang.
31. Norge har gitt altfor lite pengestøtte til Ukraina etter Russlands store angrep i 2022.
Mitt svar: Helt enig.
Begrunnelse: En sterkere økonomisk og militær støtte umiddelbart efter Russlands invasjon kunne gitt Ukraina større kraft til å slå tilbake på et tidligere tidspunkt, og hindre at så mye av landet ble okkupert.
Kommentar: fokuserer på at Norge har tjent på krigen, og lite på hva Norge har bevilget sammenlignet med andre land siden krigen startet.
Resultatet overrasker ikke stort
Jeg er altså mest enig med Venstre, med Høyre som nr 2, så vidt foran Partiet Sentrum (KrFs venstreside). MDG er 1 fattig prosentpoeng bak Sentrum. Jeg tenker at resultatet passer bra med min ideologiske og politiske plassering; Klassisk liberalist, veldig verdiliberal, teknologioptimist og etterhvert relativt mye mer opptatt av miljø og klima enn tidligere.
Verdikonservative, fremmedfiendtlige og nasjonalt orienterte partier havner nederst: Norgesdemokratene (31%), FOR (32%), SP (37%), mens Rødt og Konservativt havner likt (40%).
Det er helt uaktuelt å stemme på Partiet Sentrum. KrFs venstreside går inn for rødgrønn regjering, og partileder Lippestad har leflet med å innføre blasfemiparagraf. Sannsynligvis passer en del av disse velgerne hos SP eller Ap.
Ser man på partiene som idag er representert på Stortinget, ser mitt resultat slik ut:
Venstre 85%
Høyre 69%
MDG 65%
FrP 52%
KrF 50%
SV 48%
Ap 45%
Rødt 40%
SP 37%
Så får vi se om resultatet endrer seg, når jeg velger ut spesifikke saker, der jeg kan få flere spørsmål.
