I dag er det stortingsvalg, og det gir grunn til å heve blikket litt. Hva er bra på litt lang sikt? Hvilket hjertesukk er på sin plass
Jeg innrømmer at det spiller liten rolle for meg hvem som vinner valget. Det er ingen partier med mulighet for makt som ønsker noen betydelige endringer. Alle stortingspartiene er sosialliberale sosialdemokratiske partier med innslag av nasjonalisme og sosialkonservatisme, med ulikt blandingsforhold. De vil alle fortsatt ha en stor velferdsstat og høyt skattetrykk. Det er ingen som vil at jeg skal frarøves mindre enn halvparten av inntekten min ulike direkte og indirekte skatter.
De ønsker alle fødsler på offentlige sykehus, med offentlig barnetrygd, offentlige barnehager, offentlige grunnskoler og videregående skoler. De ønsker alle offentlig høyere utdanning kombinert med offentlige trygd og trygge arbeidsplasser i offentlig sektor. Helsevesenet skal være offentlig, landbruket og kulturen likeså. Offentlig betalt alderdom på offentlige institusjoner fulgt av en offentlig godkjent gravferd.
Fra vugge til grav.
De har alle ulike formynderske pekefingre, noen riktignok større og styggere enn andre, men ingen vil tillate tre lesbiske damer å gifte seg og leie ut livmorene sine til høystbydende. Ingen vil tillate fritt salg av alle rusmidler til alle døgnets tider på lokale butikker. Ingen vil at mennesker skal få lov til å bosette seg og arbeide der de vil. Ingen vil la kulturlivet eller idretten klare seg selv.
For meg er det et stort gjesp hvilke av disse alternativene som vinner.
Selvsagt vil det være litt trist hvis Venstre faller under sperregrensen og Kristelig Folkeparti kommer over. Spesielt det siste. Selvsagt er det trist at så mange stemmer på et parti som Rødt eller et parti som Senterpartiet. Jeg ønsker selvsagt at disse partiene skal gjøre det så dårlig som mulig.
Jeg ønsker imidlertid radikale endringer, og det er det ingen som gir meg. Du kan jo lese om hvorfor jeg stemte blankt, og du kan jo også lese min artikkel om verdien av det å stemme.
Nå er heldigvis Norge et fint sted til tross for all denne politikken. Det skyldes alle dem som opp gjennom årene har gjort sin innsats for å skape et bedre liv og et bedre samfunn. Det er viktig.
Takk til alle dem som gidder og orker!
Jeg setter pris på at andre mennesker engasjerer seg. Små skritt i riktig eller feil retning kan ha stor betydning på lang sikt. På Liberaleren har vi hatt mange saker om valget. Pleym har skrevet mye og bra, og vi har hatt artikler med støtte til ulike partier som Venstre og Fremskrittspartiet. Jeg forsøkte litt å få inn artikler om andre partier, men det var eksempelvis ingen av dem jeg spurte om å skrive for Høyre som hadde lyst.
Det er ikke så farlig. Det er ikke et være eller ikke være hva som skjer her og nå, selv om det er politisk sport i å gjøre nuet til det eneste viktige.
For meg handler politikk om en langsiktig idékamp. For meg er det viktigere at det er mest mulig liberale mennesker, i alle akseptable partier. Det er bra at Wara har kommet inn i Oslo FrP istedenfor Brungjedda, og dårlig at Svenneby er kommet over Nordby Lunde i Oslo Høyre. I partier som Venstre og Arbeiderpartiet er det viktig med mennesker som skjønner økonomi og har gode instinkter. Å bytte ut Senterpartiet med Stoltenberg, er godt for landet, men vi skal også huske på at det var gjennom Senterpartiet at vi fikk reformene til Eivind Reiten.
Jeg har prøvd å følge minst mulig med på valgkampen. Partipolitikk har en tendens til å bringe ut det verste i en god del mennesker. Man får ikke stemmer gjennom nyanser og solid ærlighet. Stygg oppførsel og snarveier er dessverre mye mer effektivt. Det er ikke godt for meg å få for mye slikt.
Det jeg har savnet i valgkampen er det å gå innom standen til Liberalistene på Karl Johan for å slå av en prat med Vegard, Peter og alle de andre fine ildsjelene. Valglovendringen var grusom, men Liberalistene var ikke ved god helse før den endringen heller. Et parti som ikke klarer å avholde en eneste stand i Bergen eller Trondheim i en valgkamp, har problemer, uavhengig av lovverk. Dessuten er ikke Norge et diktatur, selv om enkelte lirer av seg slikt tull. En gang skal jeg skrive en lang artikkel om hva som jeg tror gikk galt for Liberalistene.
Det er heldigvis avleggere av Liberalistene som er bedre enn partiet. Nå kan man lytte til Vegard, Arne og Trond på Sidelinja podcast. Den anbefales. Og Foreningen Liberalistene samler de fleste av de oppegående folkene fra Liberalistene.
Dette var mine tanker på valgdagen. I hvert fall noen av dem.
Jeg vil selvsagt følge med i kveld, selv om jeg regner meg som ganske så nøytral. Jeg er jo valgnerd. I den anledning anbefaler jeg denne sendingen fra 1980. Seks og en halv time fra NBC sending fra valgnatten ved det årets presidentvalg. Den kan du jo se på tirsdag hvis du ikke får nok valgnatt i kveld.
