Stortinget har enstemmig endret valgloven slik at Liberalistene må gi opp sitt håp om å bygge et parti med en fremtid. Det handler om å stille liste uten å måtte samle inn en haug med underskrifter. Slik innsamling er en drittjobb som suger livskraften ut av dem som driver med det. Her er den gamle valgloven, det relevante punktet er § 6-3 og her er den nye, det relevante punktet er § 5-4.
Tidligere var det slik at man slapp å samle underskrifter dersom man ved forrige stortingsvalg fikk enten minst 5000 stemmer på landsplan eller minst 500 stemmer i ett fylke. Det er skjedd to endringer som gjør det umulig for Liberalistene å drive videre. For det første er muligheten med 500 stemmer i et fylke fjernet, kun 5000 på landsbasis gjenstår. Liberalistene fikk rett under 5000 stemmer ved stortingsvalget, men ville med gammel lov reddet seg med over 500 stemmer i flere fylker. Nå er den utveien borte. Partiet må samle underskrifter. Tidligere var det slik at man trengte 500 underskrifter i et fylke. Nå kreves «så mange personer som tilsvarer én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet.» Endringen er ødeleggende for små partier. Det betyr at Liberalistene må samle inn 4858 underskrifter i Oslo. For å få lister i alle fylker, trenger de 38 925 godkjente underskrifter.
Dette handler om demokratiets legitimitet og bukken og havresekken
De etablerte partiene har felles interesser
De eksisterende parti har et par felles interesser som overskygger andre hensyn. De ønsker seg ikke nye konkurrenter. De ønsker mer penger til seg selv slik at partiets tillitsvalgte kan få seg betalt partijobb. Dette har konsekvenser.
La meg bevege meg tilbake til 1995. Jeg hadde da ansvaret for FRIdemokratenes liste i Oslo. Denne ble levert i starten av juni. Jeg tror fristen var 15. eller 20. juni. Siden 2002 har fristen for innlevering av lister vært 31. mars. Er det noen saklig grunn til at fristen bør være tidligere i vår digitale verden der ting går raskere? Neppe. Jeg har bare sjekket Høyre, FrP og Arbeiderpartiet, men de har landsmøter i slutten av mars, i april og starten av mai.
Ser du tegningen? Dersom et parti får en partisplittelse på landsmøtet, rekker den tapende part ikke å stille en konkurrerende liste. Det kunne de før endringen. Det er i alle eksisterende partiers felles interesse at en slik mulighet ble fjernet.
De etablerte partiene foretrekker å slippe konkurranse fra småpartier. Dette gjør de ganske systematisk, men ganske subtilt. Jeg skrev for eksempel denne artikkelen om skolevalgene etter valget i 2021.
Hvorfor er den nye valgloven en trussel mot demokratiet?
Det er det lett å svare på. Det hender nemlig at småpartier vokser seg til å bli etablerte partier. Miljøpartiet De Grønne ble stiftet i 1989. Ved stortingsvalgene i 1993, 2001 og 2005 fikk de godt under 5000 stemmer. Ved dagens nye valglov ville Miljøpartiet De Grønne i dag neppe vært på Stortinget.
Den reduserer muligheten for at nye konkurrerende partier kan startes opp og vokse over tid. Nå vil det innvendes at flere småpartier som Norgesdemokratene, Pensjonistpartiet, Konservativt, Partiet Sentrum og Industri- og næringspartiet fikk over 5000 stemmer og slipper underskriftsamling. Det er ikke så enkelt. Norgesdemokratene fikk under 5000 stemmer i 2005, 2009, 2013 og 2017, og ville neppe overlevd som parti med den nye valgloven.
Dette handler ikke om hvorvidt man liker Liberalistene, Miljøpartiet De Grønne eller Norgesdemokratene. Det handler om at det å kunne stemme på disse, utvider velgernes muligheter til å stemme på alternativer som er unike sammenlignet med de etablerte partiene. Det er en styrke for demokratiet, og det er langt på vei en nødvendig del av demokratiet.
Det argumenteres ofte med at det politiske landskapet blir uoversiktlig med for mange valgmuligheter. På samme måte som man tror at folk sliter med å velge når det finnes for mange sjokolader. Vi trenger derfor en sperregrense på 4%, i motsetning til i Danmark der sperregrensen er 2%.
Danmark er et godt eksempel. De har et fungerende og aktivt demokrati der velgerne kan stemme på stadig nye partier og i tillegg påvirke hvem som kommer inn i Folketinget fra de ulike listene. Nye partier dukker opp og gamle partier svinner hen. Det må skremme norske politikere å kunne oppleve at deres parti virkelig kollapser til fordel til en ny konkurrent. Selvsagt, men slik er et skikkelig demokrati.
Er dette slutten for Liberalistene?
Jeg tror det. Det vil helt sikkert være dem i partiet som høylytt skriker om at det bare er å samle inn underskriftene. Denne gruppen overlapper nok med dem som aldri bidrar selv, men forventer at andre skal gjøre jobben. De som faktisk driver partiet, forstår hvor ødeleggende en slik jobb er. Det ene er at det vil ta uhorvelig mye tid vekk fra det som de ellers burde gjøre. Det andre er at det er en forferdelig demotiverende jobb.
Liberalistene kan nok klare jobben i Oslo gjennom å slite ut de aktive. Særlig mange andre fylker er neppe realistiske. Det er en stor jobb å samle inn tusenvis av underskrifter og klarer man ikke å drive en aktiv valgkamp, så klarer man ikke å samle inn nok underskrifter. Det er så enkelt. Og med liste i kun noen få fylker, får man ikke 5000 stemmer på landsbasis. Man er dermed dømt til å samle inn underskrifter på nytt og på nytt, valg etter valg.
Jeg skulle ønske at Liberalistene kunne hilses med et positivt «live long and prosper». I stedet ble Hobbes’ beskrivelse av livet utenfor samfunnet mer passende; «solitary, poor, nasty, brutish, and short».
Liberalistenes håp for fremtiden ble brutalt avlivet av den nye valgloven. Trist som faen.
Artikkelforfatteren var tidligere medlem i Liberalistene, men meldte seg ut i 2022.
