Ananas på pizza splitter folket. Men hvis du trenger ett ja/nei-svar, blir denne teksten skuffende. Virkeligheten er for kompleks for bare én fasit.
Pizza med eller uten ananas?
Har ananas noe å gjøre på pizzaen? Spørsmålet er enkelt, men svaret deler oss nordmenn i to. Noen sier ja, og andre sier nei.
Men som med mange ting, kommer det selvsagt an på! For verden er ikke svart-hvitt. Verden er fargerik og full av konstant foranderlige nyanser og gråsoner.
Smak er en jungel av forventninger, vaner, minner, råvarer og subjektivitet. En dag smaker sødmen fra ananas perfekt mot syrlig tomatsaus, og en annen dag vil du ha bare ha margherita. Om noe, er den riktige pizzaen den som gir deg og dine rundt bordet glede. Ananas kan være feil i dag og riktig i morgen!
Slik er det jo med alt som lages på kjøkkenet. Det en person kaller helligbrøde, kaller en annen en tradisjonell deliktasse. Og det samme gjelder for produserte varer. En manns skrot er en annen manns skatt. Det finnes intet fasitsvar!
Noe av det viktigste vi gjør er derfor å ha toleranse for at andre velger annerledes enn oss selv. I smak, livsstil, identitet, tro og prioriteringer. Det kan være to, tre, ti eller hundre ulike svar på et tilsynelatende enkelt spørsmål. A kan være riktig, men også B og C.
Nesten ingenting gjelder alle. Når vi forsøker å presse avvik, unntak, ukonforme og individer som ikke er helt A4, inn i bokser og normer de ikke hører hjemme i, påfører vi andre mennesker unødvendig lidelse. Dette er galt. Mennesker fortjener å bli behandlet som mål i seg selv, og litt ikonoklasme er sunt.
Markedets åpne løsninger
Menneskers individualitet og ulike preferanser er markeds største styrke. Markedet er kontinuerlig utforskelsesprosess der konkurrerende bedrifter prøver å finne salgssuksesser. Noen varer flopper og fases ut (f.eks. melk/juice-blandingen som het Dus), mens andre blir store suksesser som blir værende (f.eks. Smash).
Dette er et enormt komplekst system for empirisk testing av ulike preferanser i sanntid. På dette viset rommer markedet variasjoner, prøving-og-feiling, fleksibilitet og dynamikken der nye løsninger fødes og dør uten at én sentral autoritet bestemmer hva som er riktig eller galt. I stedet er beslutningene lokale eller desentraliserte.
Men markedets største styrke er også markedets største svakhet. Der politikere kan love en designet og konkret oppskrift – f.eks. subsidier, forbud eller påbud – for å «løse» et samfunnsproblem, kan markedet bare tilby at de eller dem som løser samfunnsproblemet blir søkkrik. Uten å forklare i dybden hvordan dette skal foregå.
Spør vi «Hva skal vi gjøre med boligprisene i storbyene?», svarer staten gjerne «La oss bevilge subsidier og bygge 10 000 kommunale leiligheter nå.» Dette er som å diktere alle til å velge mellom enten Hawaii-pizza (med ananas) eller Chicago style (uten ananas).
Markedet blir langt mer indirekte, vagt og sammensatt. Kanskje det til og med er mange små og partikulære løsninger som virker samtidig, og som danner synergieffekter. Hvorav de aller fleste av dem ikke engang er tenkt på til nå! Dette er mindre salgbart, spesifikt og overbevisende.
«Jeg foretrekker sann, men ufullkommen kunnskap, selv om den etterlater mye ubestemt og uforutsigbart, fremfor en påstand om eksakt kunnskap som sannsynligvis er feil.»
Friedrich Hayek, «The Pretence of Knowledge»
Fraværet av en tydelig, intellektuelt tilfredsstillende fasit trekker mange i den mer ukreative retningen av mer makt i hendene på staten. Her har man jo et ja/nei-svar. Ett mål eller utfall, og ikke en prosess som plutselig kan skifte retning og endre seg avhengig av tid og kontekst.
Akkurat som med forholdet vårt til ananas på pizza. Det kommer an på!
Den katolske filosofen Thomas Aquinas skal ha sagt «Jeg frykter mannen med én bok.» Tillat meg en sitatpastisj på Aquinas: Jeg frykter mannen med én fasit. (Og kvinnen.)
