Søndag ble siste Abid Q. Rajas siste dialogmøte før sommeren avholdt. Aps Håkon Haugli har i en kronikk i VG angrepet Rajas møter. Hauglis kritikk er relevant, noe Raja burde erkjenne.
Istedet inntar Raja forsvarerrollen og går så langt ned i skyttergraven som det er mulig å komme. Hauglis kronikk sto i VG igår, og idag svarer Raja. I går debatterte de to i NRK P2s Kulturnytt, og Raja nektet ifølge avisreferatene å forholde seg til programlederens forsøk på å avslutte debatten for å gå videre med andre temaer.
Dialogmøtene kom opprinnelig istand efter voldsomme opptøyer i Oslo sentrum i januar 2009. Opptøyene var en reaksjon mot Israels krigføring i Gaza, men utartet til ren voldelig fremferd og rasering av annen persons eiendom i Oslo sentrum.
Det ble i efterkant av opptøyene hevdet at minoritetsungdom i Norge ikke ble hørt i den offentlige debatten. Abid Q. Raja startet dialogmøtene, og gav dermed ungdommene en plattform der de kunne komme frem med sine budskap. Møtene har vært godt besøkt, og samfunnstopper har vært blant paneldeltagerne og som publikum. Møtene har også vært godt dekket av ulike medier. Blant dem som har vært tilstede, er kronprins Haakon og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Raja fikk Fritt Ords pris blant annet for arbeidet med dialogmøtene.
Blant de møtene Haugli trekker frem, var et i begynnelsen av 2009 der Muhammed Ali Chishti deltok med et senere sterkt kritisert innlegg om hat mot jøder. Liberaleren refererte fra møtet. Chishti fikk også selv komme til orde i Liberaleren, som gjesteskribent. Han ble også intervjuet av Liberaleren, et av de mer kommenterte oppslagene hos oss noensinne.
Haugli har også tidlligere kritisert Rajas dialogmøter. Også hos Liberaleren.
Haugli og Ap misunnelig?
Det er hevet over tvil at Abid Raja fikk et løft både som Venstre-politiker og stortingskandidat med de mye omtalte møtene våren 2009. Kanskje er Håkon Haugli og Arbeiderpartiet misunnelig på at et lite parti som Venstre med få andre synlige tillitsvalgte og folkevalgte med minoritetsbakgrunn klarer å få så mye oppmerksomhet?
Haugli gav i sin VG-kronikk Raja ros for å ha gitt minoritetsbakgrunn en talerstol, men gir også en utfordring: «Jeg tror jeg forstår hvor Raja vil med dialogmøtene: Reell meningsutveksling mellom ungdom med minoritetsbakgrunn, politiske beslutningstagere og andre. Han skal ha ros for å ha gitt unge debattanter en talerstol. Spørsmålet er om disse dialogmøtene bringer oss nærmere en mer opplyst integreringsdebatt og nærmere løsninger på Norges integreringsutfordringene.»
Haugli presiserer at det ikke er dialogmøtene han er kritisk til, men: «Det er de iscenesatte konfrontasjonene og bruken av enkeltmennesker i jakten på sensasjonsoverskrifter som er kritikkverdig. Å sette folk i gapestokk for å skape nok støy til å gi medieoppmerksomhet, innebærer at personer med ytterliggående synspunkter får mest oppmerksomhet. Dermed skapes det inntrykk av at meningsforskjellene i integrerings- eller ytringsfrihetsdebatten er større enn de er. I sum kan dialogmøteri en slik form bidra til det motsatte av det som er hensikten: å forsterke fordommer.»
Hauglis kritikk kan leses som misunnelse, men også som en bekymring over at konfliktene i det flerkulturelle Norge blåses opp. Eller som et forsøk fra Ap på å tone ned konfliktene, og fremheve at det meste tross alt er bra.
Men muligens viser Hauglis innlegg at Ap har en dobbeltholdning til Rajas møter. Blant dem som har deltatt i panelet er som nevnt utenriksminister Støre.
Rajas svar
er underlig lesning. Fremfor å svare på utfordringen går Raja i strupen på Haugli fordi han tilfeldigvis er innvalgt på Stortinget. Men man trenger ikke holde hus der for å være kritisk til dialogmøtene. Raja gjentar gang på gang at Hauglis seksuelle legning ikke har noe med saken å gjøre – men når dette gjentas gjennom hele innlegget virker det litt mot sin hensikt. Det avsporer hele svaret, rett og slett.
Raja svarer ikke på utfordringen. Men det er kanskje ikke litt rart, for han har stilt seg lagelig til for hugg.
Rajas problem
er at det er vanskelig å skille mellom hva han gjør som Venstre-politiker, som samfunnsdebattant og som selvbestaltet talsmann (som også var tittelen på hans selvbiografi/debattbok). Er det Venstre-politikk han forsøker å fronte, eller er det egne synspunkter?
På Venstres landsmøte ble han nedstemt på en rekke forslag til Venstres integreringspolitiske manifest. Og endte opp med å stemme mot hele det vedtatte manifestet. Et klart tegn på at man ikke stiller seg bak helheten i vedtakene som er gjort. Han kalte til og med politikken for «visvas». Han, som rett før hadde blitt innvalgt i Venstre sentralstyre, og av de aller, aller fleste anses som partiets talsperson angående integreringspolitikk, presterte dermed å desavuere hele den integreringspolitikken partiet hans nettopp hadde vedtatt. Et dårlig utgangspunkt for ham – som nettopp hadde fått en enda mer sentral rolle i partiet. Og for Venstres integreringspolitikk. Begge parter har mistet troverdighet. Da hjelper det dårlig at han et kvarter senere unnskylder seg med at det var et følelsesutbrudd. Skaden er allerede skjedd.
Om dagens kronikk i VG bidrar til å rette opp skaden for Raja og Venstre anser ihvertfall jeg for tvilsomt. Tonen i innlegget, og de manglende svarene på utfordringen fra Haugli bidrar ikke til noe annet enn å vise frem en som må føle seg utrolig provosert over kritikken, og som derfor ikke klarer å anlegge en rasjonell holdning til utfordringen.
Raja bør klargjøre
hvor han står i integreringspolitikken. Han har nå arrangert 10 dialogmøter, der langt flere enn de rasende ungdommene «uten talerstol» fra opptøyene for vel et år siden har fått komme til orde.
Dialogen mellom minoriteter og storsmfunnet, og mellom minoritetene, må nødvendigvis foregå andre steder enn på Litteraturhuset. Mellom naboer, på arbeidsplassene, skolene, og på møtestedene i den såkalte tredje sektor; frivillige organisasjoner osv.
Og så er spørsmålet: Hva skal skje i efterkant av dialogen? Hvordan skal dialogmøtene følges opp? Det er naturligvis ikke bare opp til Raja selv, men også opp til tilhørere og paneldeltagere på møtene. To av deltagerne på det siste møtet var statsråd Audun Lysbakken og mulig ordførerkandidat i Oslo Carl I. Hagen. Kanskje de har noen svar?
