Ukategorisert

Sett sentrum på sidelinjen i Nittedal!

FrP har lansert direktevalg av ordfører for å bli kvitt småpartienes hestehandel efter kommunevalg. Men det finnes andre måter.

Min redaksjonskollega Bjørn Magne Solvik har kommentert at FrPs forslag om direktevalg av ordfører ikke løser problemene med hestehandel. FrP er lei av småpartienes innflydelse. Jeg tipper at dette ikke handler bare om lokapolitikken. Men i rikspolitikken er det verre. For der handler det om regjering.

Landet over kommer det eksempler på hestehandel. I Sandnes var Høyre for utydelig om fordeling av verv og bare opptatt av å få på plass en politisk avtale. I Nittedal skjer det lite i forhandlingene, fordi Venstres ordførerkandidat (og forhandlingsleder for sentrumspartiene) dro på en ukes korturné til Baltikum. I Hamar valgte én Venstrerepresentant å inngå avtale med de rødgrønne – og fikk halvdagsjobb som politisk rådgiver i bytte. Det lokale styret i Venstre er i harnisk, uten at det hjelper så mye. Slik kunne vi fortsette.

For politiske nerder og amatørtaktikere er det moro å regne på alternative løsninger for hvem som kan få flertall sammen. Det er viktig å gjøre som reven; ha flere utganger.

Det er viktig å skille mellom to typer samarbeid:

Valgteknisk samarbeid
handler om å legge sammen antallet representanter for å skape flertall for valg av ordfører, varaordfører og ledere og medlemmer i råd og utvalg. Men det handler ikke bare om flertall. Det kan f.eks handle om at det trengs tre kommunestyrerepresentanter for å få 1 medlem av formannskapet. Hvis f.eks KrF har 2 og SV har 1 medlem av Fjordland kommunestyre kan disse to gå sammen om å få innvalgt en representant i formannskapet – helt uavhengig av at f.eks Ap og FrP har laget et valgteknisk samarbeid om ordfører, vararodfører og lederverv i råd og utvalg. Et valgteknisk samarbeid handler ikke om politiske saker.

En politisk avtale
inkluderer både fordeling av råd og utvalg, samt hva slags politikk flertallet vil føre i de kommende fire årene. Selv har jeg ment at man ikke bør inngå valgteknisk samarbeid uten å ha en politisk avtale først. For hva er hensikten med masse verv hvis du ikke skal få gjennom politikk?

I en valgteknisk avtale uten politisk avtale i bunn (f.eks mellom Ap og FrP) erkjenner man at de politiske avstandene er for store til å lage en politisk avtale – men gir isteden hverandre mulighet til å markedsføre sin egen politikk ut fra de posisjonene de får.

Jeg kan forstå at mange er frustrerte over at et parti med f.eks 1 representant havner på vippen, og får en uttelling langt ut over hva velgerne har ønsket. Men som kollega Solvik skrev; det er mye mer enn ordførervervet som blir fordelt gjennom hestehandlene som kommer efter kommunevalget.

Noen ganger er odde konstellasjoner den eneste måten å få til utlufting og innsyn. Odda kommune har vært styrt av Ap siden 1922. Nå stemmer partiet Rødt for en ordfører fra Høyre. De to partiene har sannsynligvis lite til felles. Men de mener kanskje det er på tide å “vippe makten”.

Et alternativ – som er rent valgteknisk – er at de store partiene (og de fleste stedene er det AP, Høyre og FrP) blir enige om å fordele vervene rent matematisk. Er Ap det største partiet får de ordføreren, Høyre som nest størst får varaordføreren, mens FrP får lederen i kontrollutvalget. En slik avtale kan også inngås på vegne av de andre partiene. De kan få beskjed om at SV for hovedutvalget for kultur, Venstre for utdannelse, etc. etc. Så får de enkelte partiene putte inn den de ønsker til å fylle et leder- eller nestlederverv i et utvalg.

Gjennomføres dette f.eks i noen av de ca 120 kommunene der det fortsatt ikke er enighet, og i langt større grad efter kommunevalget i 2015, så kan de minste partiene akseptere at de ikke skal drive så utstrakt hestehandel.

Grip sjansen – i Nittedal!
Ta min egen kommune Nittedal som eksempel. Høyre, FrP og Pensjonistpartiet hadde knapt flertall i forrige periode. Dette flertallet er nå borte, og sentrum sitter på vippen. Sp og KrF har en representant hver. Venstre har 3. Sistnevnte fikk ca 10% av stemmene, og 1.kandidaten Inge Solli ønsker å bli ordfører. AP/SV har 11 mandater, og H/FrP 13. Solli har på sentrums vegne forhandlet med Ap og Høyre. Og så reist på en ukes korturné i Baltikum. Venstres lokallagsleder sier til lokalavisen Varingen at reelle forhandlinger starter først efter 22.september.

I denne situasjonen kunne Ap og Høyre, som tilsammen har 19 representanter og solid flertall blitt enige om et valgteknisk samarbeid. da ville sentrum vært satt sjakkmatt, og Solli kunne forlenget korturneen et par uker til. Alternativt kunne FrP, som sentrum har tenkt å sette på sidelinjen tilby Ap og SV valgteknisk samarbeid. De tre partiene har også flertall sammen. Når man i 3/4 av kommunene har blitt enige om fordeling av verv (og evt politiske avtaler) er det respektløst overfor velgerne å la det gå ukevis efter valget før det kommer en avklaring.

Hvis de store partiene kunne bli enige om å heve seg over hestehandel, og istedet la velgernes dom bli reflektert i konstitueringen, vil hestehandel få dårligere kår fremover.

En fordel med en slik “matematisk” konstituering er at de politiske sakene vil bli avgjort gjennom debatt og avstemning i kommunens politiske organer. Flertallet vil sannsynligvis veksle, men innbyggerne kan følge med på alt sammen.

Comments are closed.