Kommentar

En forvirret kraftnasjon

Strømkabler til utlandet og flere landbaserte vindmøller er polariserende tema for tiden. Ingen vil ha dyrere strøm, og få ønsker seg vindmøller der de selv bor. Samtidig hersker det bred enighet om at vi må tilstrebe å produsere energien vår uten ytterligere klimagassutslipp, og bidra til det samme internasjonalt. Norge er svært uenig med seg selv for tiden.

Lydversjon av artikkelen

Samtidig er det et uomtvistelig faktum at nøkkelen til en bedre fremtid er mer, billigere og renere energi. Vi skal både bli mange flere i verden (ca 11-12 mrd i løpet av århundret), og hver av disse skal (om ingenting går riktig galt) bruke betydelig mer energi. Velstand og levestandard korrelerer tett med hvor mye energi som er tilgjengelig. Norge sitter på uproporsjonale reserver av utbyggbar, kostnadseffektiv og ren energi.

Hvorfor energisamarbeid?

Når det legges til rette for stadig tettere energisamarbeid med resten av Europa, er det altså gode grunner for det. På den ene siden er Norge energirikt, så det er en naturlig eksportartikkel når prisen er høyere i utlandet enn her hjemme. Det er få andre varer vi ville foretrukket å selge for lavere pris enn vi kunne. Prismekanismer er informasjon: vi bør produsere så mye energi vi klarer.

I tillegg er lagringspotensialet for norsk kraft minst like viktig som mengden. Størstedelen av norsk energi er i dag vannkraft. Den har fortrinnet å være ekstremt fleksibel. Det er utfordrende i Europa å holde energiproduksjonen synkron med variasjonen i strømforbruk, altså forbruket utover base load. Det skjer for en stor del ved hjelp av dyre peaker plants og andre kostbare løsninger. Ordinære termiske kraftverk er både dyre og lite effektive når de startes og stoppes. Vannkraftverk kan derimot respondere raskt og i riktig skala på store endringer i etterspørselen.

Norge har altså to betydelige komparative fortrinn: stort energipotensiale, og fleksibel energilagring. Det gir oss muligheten til å selge strøm til utlandet når prisen er høy, og ved behov kjøpe tilbake når prisen er lav. Det er en stor alternativkostnad å avstå fra å utnytte slike naturgitte handelsfordeler.

Handel er bra for oss

Så hører man til stadighet at politikerne eksporterer strømmen vår. Tenk om tyskerne ble tilsvarende mørke i blikket om noen forsøkte å selge bilene deres til utlandet? Selvsagt selger man der man kan. Svaret på knapphet er å produsere mer, billigere, fortere, bedre, større og oftere. Javisst kan vi få høyere strømpriser i Norge i en periode når vi blir tettere integrert i det europeiske strømnettet. Det var ikke gratis å bygge ut oljeindustrien heller. Men vi blir mye rikere på sikt av å gjøre de riktige valgene.

Vind kan være et utmerket supplement til vannkraft. Det er i dag stort sett lønnsomt å bygge ut landbasert vind (i motsetning til for få år siden). Vannkraften tjener som batteri, og vindkraften går i størst mulig grad rett i strømnettet. Siden vindkraft og andre variable energikilder er lite egnet til å dekke base load, kan overskuddskraften i verste fall brukes til å pumpe vann tilbake i reservoarene når utenlandsprisene er lave. Så kan vi selge kraften til Danmark når prisene er høye igjen. Energitapet ved å pumpe vannet tilbake er i størrelsesorden 20%. Prisvariasjonene i kraftmarkedet er mye større. Det er svært lønnsomt å levere kraft på marginene.

Så er spørsmålet hvordan man skal få til det når motstanden mot landbasert vindkraftsutbygging er så omfattende. Ett svar kan være å knytte fordelene tettere opp mot ulempene. Var det stort inntjeningspotensiale for en vindmøllepark, burde kanskje de som måtte bære urimelige ulemper kompenseres ved å bli private andelseiere? Slikt kan flytte på motivasjonen. Et annet svar kan være å synliggjøre bedre hvilke fordeler økt kraftproduksjon kan ha. Vi kan som kjent ikke leve av å arrangere klimaseminar for hverandre når oljen tar slutt.

I tillegg må den gjenværende subsidieringen av vindkraft opphøre snarest for å skape reelle prismekanismer (den er på vei til å fases ut). Om staten fortsetter å bruke norske skattebetaleres penger til å subsidiere upopulær vindkraft i nabolagene deres, for så tilsynelatende å eksportere fordelene av den til utlandet, blir det vanskelig å finne venner. Det må kommuniseres bedre.

Kjernekraft er elefanten i rommet

Til sist er det merkelig at vi ikke snakker mer om kjernekraft. Vi har sterke teknologiske miljøer i Norge, og det er liten grunn til ikke å opparbeide kompetanse på området. Videre forskning på thorium kunne være en særlig nisje for Norge, siden vi har betydelige reserver av det. Kjernekraft kan bidra til å dekke inn base load. Der hjelper det lite med variable energikilder som vindkraft.

Civita: “Kan kjernekraften bli løsningen for klimakrisen?”Med kjernefysiker Sunniva Rose om klima, kjernekraft og thorium.

Teknisk Ukeblad: “Vi kan klare togradersmålet” Med siv.ing Gry Johanne Åmodt i Statkraft. Fremtidsrettet og velbegrunnet teknologioptimisme.

Image by Dan Fador from Pixabay

Kjernekraft være en del av svaret om vi skal eliminere bruken av kull i europeisk kraftproduksjon. Det er rart at vi skal avstå fra et potensielt energieventyr bare fordi vi har vannkraft nok til ikke å måtte gjøre det. Vi kan bidra mer gjennom å løse fremtidens energiproblemer i verden, enn å leke klimapolitikk med dyre og ineffektive symboltiltak på et nokså ubetydelig hjemmemarked. Energiforbruket i verden kommer til å øke. Det medfører store energiforsyningsutfordringer som må løses. Vi trenger både vind-, vann- og kjernekraft i den miksen. Og vi trenger land med regulatoriske regimer som stimulerer til teknologiutvikling. Kjernekraft er underlagt ekstremt strenge regler i de fleste land. Det gjør kraftverkene dyrere, og hemmer en nødvendig teknologiutvikling. Det er i tillegg betydelig press fra – av alle – miljøbevegelsen, i disfavør av kjernekraft. Fungerende kjernekraftverk legges nå ned (!) med hjelp fra deler av miljøbevegelsen. Da er det ikke rart det blir dyrt (driftskosten for et atomkraftverk er minimal sammenholdt med investeringskosten). Snakk om klimatiltak!

Norge er en kraftnasjon. Vi kan også forbli det om vi hopper ned fra gjerdet.

5 3 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments