Magasin

Hva debatterer FpUerne?

Søndagen startet ved at avtroppende formann delte ut noen priser. Årets FpUer ble Armin Braimi fra Oslo. Han er en person jeg så mye til i valgkampen. Årets lokallag ble Alta FpU og Viken FpU ble årets fylkeslag. Deretter var det hilsningstale fra KrFU-leder Edel-Marie Haukland rett før kirketiden. Hun hadde tenkt å kjøpe vin som gave, men rakk ikke polet og fikk stor latter for sin påfølgende kommentar:

– Hvem pokker var det som fant på de åpningstidene?

Armin Braimi fra Oslo ble årets FpUer.

Dagens første programpost var vedtektsendringer, og dagen begynte like kjedelig som gårsdagen. Ingen tok ordet i vedtektsdebatten og alle de syv forslagene ble vedtatt enstemmig med mulig unntak for en stemme mot det siste forslaget.

Det er usikkert om Herman Fåne stemte imot eller ville ha ordet. Da han entret talerstolen, påpekte han at det var alt for lite debatt rundt program og vedtekter, noe som var svært synd. Organisasjonen har kun landsmøte hvert andre år.

– Det er for lite med seks forslag til programmet fra landsstyret. Synd at det kun er fem talere i programdebatten og ingen i vedtektsdebatten. Her må vi skjerpe oss.

Herman Fåne var en av de mest aktive debattantene på landsmøtet. Foto: Bent Johan Mosfjell/Liberaleren.

De påfølgende sakene var sentralstyrets periodemelding, revisjonskomiteens innberetning og innkommne saker. Ingen saker var sendt inn. Det var laget en video som introduksjon til periodemeldingen. Den følger her:

Om det var talen fra Fåne som gjorde utslaget, er usikkert. Det ble imidlertid mye debatt og engasjerte talere utover dagen. Det startet med debatten om retningslinjer for FpUs virksomhet.

Alt er ikke rosenrødt i FpU.

Et 20-talls delegater deltok i debatten, som ble selvkritisk med flere harde innlegg.

Simen Velle og Herman Fåne tok til orde for nasjonale talspersoner i utvalgte saker og fagutvalg som kunne skape ny politikk. Debatten ble imidlertid svært interessant da den tapende formannskandidaten, Christine Hartvigsen, tok ordet.

– Jeg håper dere klarer å rydde opp i organisasjonen. Vi må slutte å lage egne grupperinger der man arbeider mot hverandre. Slutte å snakke dritt bak hverandres rygger. Uansett hvor man er på den politiske skalaen, må vi begynne med å være venner. Det er lov å være både liberalist og konservativ, men vi er avhengig av at alle stiller seg bak programmet.

Flere andre fulgte opp gjennom debatten og det var tydelig at det hadde vært betydelige konflikter. Flere understreket at det var viktig at konservative og liberale arbeidet sammen om felles mål. En gjenganger hele ettermiddagen var vektleggingen av at det var greit å diskutere politikk svært hardt, men at man etterpå måtte være venner og stå sammen utad på det som var blitt vedtatt.

Nyvalgt 1. nestleder Martin Jonsterhaug var opptatt av å utvikle talentprogrammer slik at man fikk frem mer av bredden i partiet. Det var endel kritikk av moderpartiet og ønske om å påvirke disse. Dette fikk Gabriel Wiedemann til å ta ordet:

– FrP er ikke så jævlig som det ser ut som. Kjernen i FrP er hyggelige og gode folk.

Nyvalgt formann, Andreas Brännström, tok replikk og erklærte seg enig. Han hadde sendt en SMS til Siv Jensen og fortalt henne at de alltid kunne regne med FpU.

Flere, blant annet Thomas Klingen, var opptatt at FpU ikke var den samme tydelige stemmen som før.

Strid om politiske resolusjoner

Det var 13 innsendte resolusjoner, pluss to ekstra. Flere skapte mye debatt.

Den første handlet om øl på fotballtribuner. Den fikk støtte, men kritikk for å være for forsiktig. Landsmøtet tok hensyn til noe av kritikken og fjernet fokuset på fotball, og gjorde resolusjonen generell. Barnefotballskamper må imidlertid fortsatt klare seg uten ølsalg.

Det ble stor debatt til en resolusjon om E-sport i videregående skole. Motstanderne av resolusjonen påpekte at dette allerede var mulig og om ikke forslaget innebar detaljstyring av skolene. På direkte spørsmål om det ikke allerede var lov i dag, svarte forslagsstiller ikke, men understreket hvor kult vedkommende mente E-sport var. Resolusjonen ble vedtatt med knapt flertall

Den tredje resolusjonen handlet om å kutte statsstøtten til HRS. Det vil si den muslimfientlige bloggen til Hege Storhaug. Tilhengerne av resolusjonen mente dette var et viktig signal å sende. Motstanderne var delt i flere grupperinger som tok utgangspunkt i at all statsstøtte til media bør bort. Fåne ville ikke overstyre hvem som fikk pengestøtte, mens Simen Velle mente at det var skummelt i at det var folk i salen som ville bestemme hvem som skulle få statsstøtte eller ikke. Mer konservative Carl William Nordby mente det ville være sosialisme å vedta resolusjonen.

Så var det enkelte som likte HRS og mente at det var bra at folk får vite hva som skjer i Oslo og at HRS dokumenterer ting som ikke mainstream media skriver om. Resolusjonen ble forkastet med stort flertall.

Resolusjonen om et nei til rituell omskjæring av barn hadde stort flertall, men Christoffer Thomsen ville fjerne det andre kulepunktet som sa at innvandrere som sender barna til utlandet for omskjæring, skal miste oppholdstillatelsen. Mellom linjene handlet dette om hvorvidt man i tillegg til den saken skal legge til litt generell innvandringsskepsis for å vise hva man mener om den saken. 35 av de 63 stemmeberettigede ønsket å beholde kulepunktet, blant annet de to formannskandidatene fra lørdag.

Det var deretter en fornøyelig debatt om feriepenger. Oslo FpU hadde foreslått å avskaffe dette og implementere dette i vanlig lønn. Herman Fåne argumenterte for forslaget.

– Hva er egentlig en skatt? Det er penger som tas fra mennesker som skal komme dem til gode på et senere tidspunkt. Feriepenger er skatt. Innpakket fint som noe folk liker, feriepenger.

Han får replikk fra Andreas Jacobsen som spør om Fåne er enig at skatt er tyveri?

– Ja, skatt er tyveri.

Slikt er fortsatt populært i FpU og fører til stor applaus. Noen av talerne, blant annet Bård Hoksrud og Thomas Klingen, var opptatt av at ikke alle kunne ta godt nok vare på pengene på egenhånd. Sistnevnte skapte god stemning med følgende blinkskudd på en replikk:

– Jeg husker da du skulle spare opp for lang ferietur til blant annet Hong Kong. Tre uker senere hadde du brukt opp alle pengene på øl.

Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall. Deretter fulgte fire resolusjoner som fikk flertall uten særlig debatt, fulgt av lunch.

Ketil Solvik-Olsen kommer til sine egne

Jubelen stod i taket da landsmøtet fikk en overraskende hilsningstale fra Ketil Solvik-Olsen. Han meldte seg inn i FpU i 1987 og fortalte om hvor viktig det hadde vært for ham. Deretter snakket han om hvor essensielt det er å endre ting, istedenfor å bare øke bevilgningene.

– Hvis du kun gir mer penger til noe som ikke er effektivt, blir det bare dyrere og ikke bedre.

Hans ønske var at folk skulle sitte igjen med litt mer penger i lommeboka. Han advarte så mot populisme.

– Vi skal være et parti som er tydelig i talen, men vi må kunne ha kompliserte løsninger fordi verden er komplisert.

Ketil Solvik-Olsen. Foto: Bent Johan Mosfjell/Liberaleren

På vei ut fikk Liberaleren noen ord med den tidligere ministeren. Ingen poeng for gjetting på om han skal sykle eller ta bilen hjem.

– Kom du hjem til dine egne i dag?

– FrP er mitt parti. Partiet skal være både liberalistisk og pragmatisk. Vi er egentlig et godt og samlet parti. Vi må bare unngå å markere oss slik Oslo FrP har gjort. Jeg føler meg godt hjemme i FpU, men vel så godt hjemme i Fremskrittspartiet. Men, en gang FpUer, alltid FpUer.

– Hva er FpUs oppgave?

– En oppgave er å hjelpe Fremskrittspartiet. På mange måter. De skal skape fornyelse og rekruttere. De skal diskutere og utfordre. De skal utdanne seg og lære om politikk. De jo må forstå samfunnet for å få til gode løsninger.

– Hva er forskjellen på FpU før og nå?

– De blir stadig mer proffe. Slikt skjer med en organisasjon og mennesker etter at de får mer erfaring. Det at vi har vært i regjering, har også hatt en betydelig påvirkning. Nå ser de at det de diskutere faktisk kan bli en realitet.

Hilsen fra sosialist og flere resolusjoner

Mina Jørgensen Bergem holdt hilsningstalen fra Sosialistisk Ungdom. Etter litt prat om SUs landsmøte på Zoom og revolusjonær marxisme, avslørte hun hvorfor hun var litt ekstra glad i FpU.

– Mine foreldre møttes på FpUs sommerleir i Kragerø i 1985.

Gamle lesere av Liberaleren kan ut fra hennes etternavn gjette hvem disse to er. Hennes mor lagde for øvrig i 1994 den tegningen som nå er logoen til Liberaleren.

Den tiende resolusjonen handlet om et forbud mot parkeringsavgift på offentlige sykehus med offentlig betaling. Magnus Torgersen argumenterte for at når man hadde gratis offentlige sykehus, måtte det jo være gratis parkering også. Christine Hartvigsen mente derimot at vi ikke kunne gjøre alt gratis. Emil André Taftø fra Finnmark mente at det bare var rimelig at de som måtte kjøre langt, skulle slippe å betalte for parkeringen.

Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall. Offentlige gratisgoder er ganske populært i FpU. Det var mange som ønsket seg gratis ting i løpet av ettermiddagen.

De resterende resolusjonene skapte lite debatt, bortsett fra at Bård Hoksrud måtte påpeke at 150 km/h i fartsgrense på norske veier var i meste laget, selv for ham. Sentralstyret fikk lov til å justere den resolusjonen slik at den ble mer relevant.

Peter N. Myhre – FpUs første formann.

Peter N. Myhre hilser landsmøtet

Veteranen var FpUs første formann fra 1978 til 1984, og var tilstede på hele landsmøtet. Peter N. Myhre har vært på alle FpUs landmsøter. Han hilste og pratet om gamle dager. Alt var ikke bedre før. Han snakket om kommunismens sammenbrudd, og om hvordan man brøt ned NRK-monopolet og strømmonopolet. Han kom også inn på hvordan det var å få telefon i gamle dager.

– Jeg bestilte min første telefon i 1975. Jeg gikk til Televerket. Jeg fikk beskjed om å fylle ut et skjema i tre eksemplarer og levere det i luken. Hvis jeg ikke hatt fått svar i løpet av to år, så skulle jeg komme tilbake.

Han kjente seg igjen i mange av dagens saker fra den gang. De var også opptatt av russetid, høyere fartsgrenser, en liberal alkoholpolitikk og å avskaffe skriftlig sidemål.

– Etter 42 år må vi innse at FpU er FpU.

Han la vekt på hvor viktig en slik organisasjon er for å bygge kontaktnett og å få venner for livet.

– Husk at gode venner er gratis, men uerstattelige.

Politisk debatt

Julianne Ofstad startet denne med et kraftig angrep mot sexkjøpsloven og rødstrømpene.

– Jeg er lei av at venstresiden skal få styre hva som er kvinnekampen.

Deretter talte jeg 26 hovedinnlegg pluss ganske mange replikker. Det var en helt annen debattvilje enn dagen før. Det ble snakket om skole, olje, lånekassen, energi, 9. april, seksualitet, helsevesen, bioteknologi, NAV, korona, liberalisme, konservatisme og sosialisme. Det var innlegg om klimaendringer, eldresentre, moms, legalisering, sametinget, laissez-faire, psykisk helse, politisk korrekthet og splittelse i FrP.

En påpekte at det ikke er snakk om et offentlig sikkerhetsnett, men et hoppeslott som vi bør stikke hull på. En synes det var trist at en bestemor ikke fikk melk istedenfor vann fordi det ikke stod i budsjettet. Simen Velle mente at klima var partiets akilleshæl. Han lurte på hvorfor tillitsvalgte fikk uttale seg i strid med forskning.

– Vi har et stort problem med de som kriger i kommentarfeltet og sprer konspirasjoner.

Debatten viste at det ikke bare er en skille i FpU mellom de liberalistiske og de konservative, men også mellom de mer forsiktige og de som vil ha klarere standpunkter. Det var en av de mest konservative som foreslo en av de mest liberalistiske til sentralstyret.

Konservative Carl William Nordby og liberalistiske Ole Jakob Warlo er enige om at det er viktig med tydelige synspunkter. Foto: Bent Johan Mosfjell/Liberaleren.

Var alt bedre før?

Selv om det fortsatt er mye jubel for forslag om nei til skatt og å privatisere det offentlige helsevesenet, var det mye snakk på landsmøtet om at organisasjonen var bedre før. Tydeligere og mer prinsipiell. Årets landsmøte hadde mye snakk om at man ville ha ting gratis fra staten, uten at det gikk noen på talerstolen med et tydelig TANSTAAFL.

Et eksempel er når man legger skylden for dårlige offentlige eldresentere på Arbeiderpartiet som beriker seg selv. Underforstått så kan FpU og FrP styre bedre. Jeg vil tippe at minst en FpUer tidligere ville påpeke at feilen ikke er Arbeiderpartiet, men at det er offentlig styring i seg selv som er problemet.

Nå er det lett å huske de gode tingene fra de gode gamle dager, og glemme det som man var misfornøyd med den gang. Var det egentlig bedre?

Jeg har sett på landsmøtepapirene til FpU fra ti år tilbake da de var samlet på Quality Airport Hotel Gardermoen. Det første jeg legger merke til er at det var omtrent dobbelt så mange delegater på det landsmøtet og helt annen fordeling mellom fylkeslagene.

Det andre er at det var mange flere endringsforslag den gang, både til program og vedtekter. Den gang snakket man forresten ikke om 150 km/h. Innstillingen fra landsstyret var på fri fart.

Mine papirer inneholder ikke resolusjonene fra den gang, så jeg får ikke etterprøvet påstanden om at de den gang var mer prinsipielle og ikke bestod av mindre fillesaker slik som i år, slik en påstod til meg.

Jeg har ikke tid til å sammenligne programmene helt og fullt heller, men har funnet et par eksempler. Jeg tar ikke med alt i hvert punkt, men starten fordi det signaliserer hva man vil formidle.

Det først er om familie:

2010: “Hvert individ skal ha friheten til å organisere sitt liv på nøyaktig den måte han eller hun måtte ønske, så lenge det ikke skader andre. FpU ønsker derfor ikke å favorisere enkelte samlivsformer fremfor andre.”

2020: “FpUs familiepolitikk bygger på fleksibilitet og valgfrihet. Vi ønsker derfor å legge best mulig til rette for at hver enkelt familie står fritt til å ta de valg som de mener passer best for seg og sine.”

Det er altså en mer konservativ profil, selv om man fortsatt er grunnleggende liberal i det som følger etterpå.

Styreform:

2010: “FpU er tilhenger av et konstitusjonelt demokrati.”

2020: “FpU er tilhenger av et konstitusjonelt monarki, som anerkjenner en nedarvet monark som statsoverhode.”

Republikanerne har tapt kampen i FpU til monarkistene.

Innvandring:

2010: “FpU mener at alle mennesker bør ha rett til å erverve eiendom og bosette seg hvor i verden de vil. Dette betyr imidlertid ikke at noen har rett til å leve hvor de vil på andre menneskers bekostning.”

2020: “FpU mener at ingen har en automatisk rett til å bosette seg i Norge for å leve på skattebetalerens bekostning. Derfor er en fri innvandringspolitikk ikke forenelig med en velferdsstat.”

Betydelig mer restriktiv formulering i løpet av de siste 10 årene. Legg til at det ikke stod noe om grensekontroll i 2010, mens det i årets program står følgende, noe som viser tydelig endring i politikk og profil:

“Å beskytte og kontrollere statens grenser er en viktig oppgave. FpU ønsker
strengere grensekontroll enn i dag. Vi mener at samtlige grenseoverganger må bemannes og kontrolleres for å forebygge kriminalitet og terror, og for å sikre muligheten til å ha kontroll på hvem som oppholder seg i Norge til enhver tid.”

Det er fortsatt mye liberalisme i FpU, men betydelig mindre enn for bare ti år siden.

Den nyvalgte formannen Andreas Brännström takket mange på slutten av møtet og er her sammen med det nye sentralstyret. Foto: Bent Johan Mosfjell/Liberaleren.

Les Liberalerens rapport fra lørdagen: FpU er blitt FrP når det gjelder innvandring
Les Liberalerens nyhet om formannsvalget: Andreas Brännström ble ny formann i FpU

5 2 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

1 Comment
Inline Feedbacks
View all comments
Rune Nikolaisen
Rune Nikolaisen
2 months ago

Interessant perspektiv man sjelden leser. “Ringrev vurderer ungdommen sett i lys av egen fortid” 🙂