Jeg hadde aldri trodd at USAs president ville forsøke på et statskupp.
Det er ingen hemmelighet at jeg aldri har støttet Trump, og at jeg hele tiden har vært svært kritisk til ham. Se for eksempel mine artikler Det er viktig at Trump taper og Han er ikke din venn!
Jeg har imidlertid ikke støttet dem som har kalt ham en fascist eller en trussel mot demokratiet. Rett og slett fordi jeg ikke har vært enige med dem og ment at de var for negative. Jeg har tatt det for gitt at Trump og republikanerne til tross for språkbruk og lite liberal politikk har vært solid plantet innenfor en demokratisk ramme. Jeg har til og med rett etter valget gamblet en liten sum på at Trump ville være tilstede på innsettelsen av Biden som president.
Jeg tok feil.
Allerede før valget antydet Trump valgfusk. Akkurat som forventet så lå Trump godt an i løpet av natten. Deretter tok Biden innpå og gikk forbi etterhvert som forhåndsstemmene ble opptalt. Se 3-4 minutter her, så kan du høre Jan Arild Snoen og undertegnede prate om dette allerede i september.
Valgresultatet ble betydelig bedre for Trump enn meningsmålingene antydet. I forkant av valget ledet Biden stort på målingene, så overraskelsen var at Trump gjorde det bedre enn forventet. Likevel startet Trump tidlig med påstander om at det var systematisk valgfusk som gjorde at han ikke vant. Uten å presentere bevis for dette. Påstandene har blitt gjentatt om og om igjen, av både Trump, Giuliani og aller mest outrert fra Powell. Selvsagt også fra de mest fanatiske støttespillerne til Trump.
Beskyldninger om valgjuks uten rot i virkeligheten
Trump og hans advokater har ikke våget å ta opp de groveste beskyldningene i rettsvesenet, men likevel er alle rettsavgjørelsene, med et ubetydelig unntak, gått mot Trump. Påstandene om valgjuks har imidlertid hatt en tydelig effekt. De har fått mange til å tro at Biden har vunnet på grunn av juks. For det er jo slik at siden de færreste kan sjekk ut alt selv ut fra primærkilder, så velger man å tro på den man støtter. Og med en ukritisk forakt for vanlig media og faktasjekkere, så er det mange som velger å tro på valgjukspåstandene, selv om påstandene mangler rot i virkeligheten.
Dette er ikke en gang en komplisert sak. Det er helt åpenbart at det ikke er på grunn av valgjuks at Biden fikk flest valgmenn, 306 mot 232.
Jan Arild Snoen skrev i går en lang og god artikkel med tittelen Et mislykket kuppforsøk. Den er grundig og lesverdig, men bak betalingsmur. Her er derfor et sitat fra artikkelen som viser hvordan delegitimeringen av valget har foregått:
Anti-demokratenes og Trumps strategi er veldig gjennomsiktig, slik Jonathan Rauch minner om her: Først skape mistillit til valgutfallet gjennom en rekke ubegrunnede (og noen få noe mer begrunnede) påstander og reinspikka løgner. Så påpeker de at mange lojale republikanere tror på løgnene, og så brukes dette som argument for at det er utbredt mistro til resultatet, som derfor må debatteres og dersom ikke «riktig» resultat så fremkommer, settes til side. Mislykkes dette, vil presidenten i manges øyne uansett være illegitim i lang tid fremover.
Trump har rett og slett forsøkt å kuppe seg til makten i et valg han tapte. For alle tilhengere av rettsstaten, er dette noe av det skumleste som finnes av politiske handlinger. Dette er slikt som kommunister og fascister har drevet med. Trump har havnet i et selskap som få trodde var mulig.
For noen dager siden ble det publisert et lydbåndopptak fra en samtale mellom Trump og valgmyndigheter i Georgia. Dette viser hvor langt han er villig til å gå. Det har gått så langt at samtlige ti gjenlevende forsvarsministre i USA velger å skrive et brev der de sier klart ifra om at valget er avgjort.
Så hvor ille er det fatt med Trump?
En fascist i det hvite hus?
Det er utvilsomt at han har prøvd å rane til seg makten i et valg han tapte. Legg merke til at selv ingen av de republikanerne som støtter Trump i senatet, påstår at det er skjedd valgjuks. De velger «å bare stille spørsmål», noe som er ille nok siden de er fullt klar over at det ikke er skjedd valgjuks i et omfang som tilsier at Biden urettmessig har vunnet presidentvalget. De opptrer selvsagt direkte uredelig i et forsøk på å overta Trumps fanatiske tilhengere.
Det er bare de verste gærningene som fortsatt tror at Trump egentlig ha vunnet. Det er et spørsmål for psykatrien om Trump fortsatt tror på seg selv eller om han bare velger å bruke alle virkemidler for å vinne ut fra tanken om at hensikten helliger middelet. Han er jo den sterk mannen som kan redde nasjonen fra sosialistene. Han er en del av den høyrekollektivismen som Jeffrey Tucker skriver om i en bok som Lene og jeg prater om her.
Tucker er tydelig på en måte som jeg mente gikk for langt da jeg leste boken:
«If Donald Trump has an ideology, it is best described as fascism.» (s. 46)
Fascismen er kjennetegnet ved en sterk leder som ser med forakt på vanlige demokratiske tanker og institusjoner. Dette er en god beskrivelse av Trump, spesielt etter valget 3. november.
Tucker skriver:
«The key to understanding fascism is this: It preserves the despotic ambitions of socialism while removing its most politically unpopular elements. In an atmosphere of fear and loathing, it assures the population that it can keep its property, religion, and faith—provided all these elements are channeled into a grand national project under a charismatic leader of high competence.» (S. 48)
Frykten som mange republikanere har for å stå opp mot Trump passer usedvanlig godt inn i dette bildet. Det samme gjør kristenkonservatives støtte til Trump. Han beskytter jo deres religion mot den gudsforlatte venstresiden.
I Store norske leksikon kan vi lese dette om fascime, noe som også har stor likhet med det Trump har drevet med:
«De italienske fascistiske teoretikerne la derfor vekt på nasjonal kultur, åndelige verdier og bruk av myter, symboler, massemønstringer og annet som kunne skape nasjonal begeistring og en følelse av fellesskap.»
Mitt hovedfag i statsvitenskap er innen politisk teori. Jeg er derfor svært forsiktig med å bruke ideologisk merkelappet på mennesker. Det er for eksempel viktige forskjeller på nazisme og fascisme. Fascismen mangler nazismens jødehat og gjennomførte rasisme.
Det er elementer i fascismen som ikke passer på Trump. Det korporative elementet der det er utstrakt samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere under kontroll av staten, mangler for eksempel, selv om Trump er opptatt av at staten ved ham er den som egentlig forstår økonomien.
Jeg synes det således er tryggest å la være å kalle Trump fascist, men det at han er så i grenseland er avslørende for hva slags holdninger den mannen har. Han oppfører seg som en eneveldig hersker. Han beundrer sterke leder med autoritære trekk som slik som Putin som har klart å bøye et stort land til sin vilje. Han er opptatt av seg selv og sitt, og statusen tilhørende selve embedet. Han kvitter seg med medarbeidere som gir motstand mot Trumps egenrådige oppførsel.
Det er imidlertid liten tvil om at Trump har forsøkt å tilrane seg makten urettmessig gjennom forsøk på et statskupp. Det er ille nok i seg selv. Det forteller mer enn nok om ham og de som fortsatt støtter ham.
Dette er mennesker som mangler grunnleggende forståelse og respekt for viktigheten av en rettsstat og gode spilleregler for hvordan staten skal operere og dens ledere velges.
