Om snaut to uker avgjøres Stortingsvalget 2025. Men uansett hva valgresultatet måtte bli, er velgerne uansett irrasjonelle. For hvis millioner stemmer sammen med deg, spiller ikke kunnskapen din noen rolle. Hvorfor da bruke tid på å sette seg inn i detaljene?
Ignoranse kan være rasjonelt
Tenk deg at du skal kjøpe deg en ny bil. På det primate markedet bestemmer du helt selv. Da vil du sannsynligvis bruke tid på å lese tester, sjekke sikkerhet, om den er familievennlig, hva drivstoffbruket er og passe på at prisen er overkommelig. Valget er viktig, for det er du som skal leve med konsekvensene, og din beslutning avgjør ene og alene resultatet.
Forestill deg så at millioner av mennesker skal stemme over hvilken bil alle skal ha. Sjansen for at nettopp du avgjør, er praktisk talt null. Dette er en form for ansvarspulverisering. Ansvaret fordeles på svært mange individer, og det gir svake insentiver til å ta gjøre grundig research og ta det beste valget.
Verden A der du gjør ditt beste for å innhente relevant informasjon for å velge den beste bilen, og verden B der du ikke gjør det, er ikke forskjellig. Hvorfor bruke timer på å lese deg opp på biltester og teknisk informasjon, når du vet at resultatet blir det samme uansett hva du gjør?
Når den marginale nytten av et individuelt valg går mot null, faller også den individuelle gevinsten ved å samle inn kostbar informasjon. Dette er nært beslektet med Downs’ velgerparadoks. Når ens enkeltstemme neppe avgjør valgresultatet, blir det rasjonelt å spare tid og krefter.
Konsekvensen er rasjonell ignoranse. Rasjonell ignoranse er når enkeltpersoner velger å ikke skaffe seg mer informasjon fordi kostnaden (tid/ressurser/innsats) er større enn den forventede nytten. Lars Jøran Nordberg har skrevet en mer utdypende artikkel om dette fenomenet.
Derfor er det også helt som forventet at de fleste verken vet eller kan forklare hva sperregrensen gjør, hva trepartssamarbeidet er, hvor mange milliarder som brukes i statsbudsjettet totalt eller på diverse budsjettposter, hvem som er forsvarsminister eller definere ideologiske begreper som «sosialisme».
Jeg vil understreke at ignoranse ikke betyr at man er uengasjert eller uinteressert i politiske spørsmål. Tvert imot er det mange velgere som synes politikk og politisk debatt er svært underholdende. Rasjonell ignoranse betyr ikke nødvendigvis at man blir politisk apatisk.
Imidlertid betyr det at velgere ikke trenger å investere mye tid og ressurser i å anskaffe seg riktig og relevant informasjon. I stedet innhenter de fleste informasjon som er irrelevant, statusgivende eller feilaktig. Folk insentiveres til å stemme på hva som føles godt og ser bra ut i sosiale sammenhenger. For eksempel politiske forslag med lav marginal nytteverdi eller det som fremstår positivt, men ikke er det.
Politiske meninger og hva man stemmer på baseres derfor på virale klipp, kjendiser, overfladiske slagord, anekdoter og andre ting som belønnes kulturelt eller sosialt i egen vennekrets. Et slags emokrati. Ikke fordi folk er late, men fordi det er disse kriteriene man går etter når kunnskap ikke lengre er utslagsgivende.
