Bakgrunn

Bærekraftsmålene – rett til gratis skole?

I anledning debatten om bærekraftsmålenes logo på regjeringsmedlemmers bekledning og den nært forestående avstemning i FN om fem seter i Sikkerhetsrådet, og det norske kandidatur dertil, gjennomgår vi bærekraftsmålene. Vi har tidligere sett på mål 1-3, og vi ser her på mål 4-7.

Her kan du lese første del.

Skolegang

Det fjerde målet er inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning og fremme av muligheter for livslang læring for alle.

Det første delmålet er at alle jenter og gutter skal få «gratis» utdannelse til og med gymnasnivå eller såkalt videregående. Delmålet nøyer seg dessuten ikke med at alle har krav på det, men går så langt at alle sikres at de fullfører denne såkalt gratis utdannelsen. Skulle vi i Norge tatt dette på alvor, måtte vi vel gjort gymnasnivå obligatorisk?

Det er et flott mål, evt. ønske, at alle skal lære og ha mulighetene for det gjennom livet. Allikevel ser vi at det i de spesifiserte under-/delmål gis grunn til ideologisk uenighet. Det var ikke så altfor lenge siden man i Norge måtte betale for lærebøker på gymnasnivå. Disse spalters redaktør har tatt til orde for at foreldrene bør betale for sine barns skolegang.

FNs bærekraftsmål sier utdanning til og med gymnasnivå skal være «gratis», men Liberalerens redaktør mener barn og unge fortjener bedre.

Likestilling mellom kjønnene

Mål # 5 er oppnåelse av kjønnslikestilling og myndiggjøring av kvinner og jenter.

Det første undermålet her er avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner og jenter overalt. Noe er generelt under dette målet, men det står mye spesifikt om kvinner og jenter, ikke ett spesifikt ord om det andre kjønnet.

Det går igjen i målene at det legges spesiell vekt på kvinner og dem i sårbare situasjoner. Det kan selvsagt argumenteres for at kvinner og jenter er spesielt utsatt, og at derfor disse bør vektlegges spesielt.

Et undermål er utryddelse av all skadelig praksis. Så nevnes det eksempler på hva som er skadelig praksis, og da kommer vi blant annet til kvinnelig kjønnslemlestelse. Tilsvarende mot små guttebarn nevnes ikke. Hvorfor?

Når det sies at alle former for diskriminering mot kvinner og jenter skal avskaffes, hva er da diskriminering, og hva er rimelige forskjeller? Det er ingen tvil om at kvinner og jenter, både historisk og idag, avhengig av kultur, har vært og er utsatt for diskriminerende behandling. Samtidig bør vi være forsiktige med en svart-hvitt-fremstilling. Menn har beskyttet kvinner og barn, og de har påtatt seg fysisk tyngre jobber; de gjør det i stor grad fortsatt.

Bærekraftsmålet om kjønnslikestilling er det helt sikkert behov for. Samtidig er det ikke til å stikke under stol at det i manges øyne kan være noe ubalansert. Feminister vil helt sikkert også misbruke målet til sin kamps fordel.

Rent vann

Det sjette hovedmålet er sikring av tilgang på og bærekraftig forvaltning av vann og sanitærforhold for alle.

Jeg vil skryte litt av dette hovedmålet, for første undermål er tilgang på trygt og prisoverkommelig drikkevann, ikke «gratis». Slik jeg forstår det, er dermed Maltas system med dyrere drikkevann enn i f.eks. Norge på grunn av en dyr avsaltingsprosess innenfor.

Målet om rent vann og rene sanitærforhold er også et spørsmål om prioritering. For mange år siden kommenterte Bjørn Lomborg at for det som ble brukt på å implementere Kyoto-avtalen, kunne man få rent drikkevann og rene sanitærforhold for hele klodens befolkning.

Tilgang på energi

Det syvende målet er sikring av prisoverkommelig, pålitelig, bærekraftig og moderne energitilgang for alle. Det er et mål de færreste vil være uenige i. Det er nok først når man begynner med midlene, f.eks. subsidiering, at uenighet i hovedsak oppstår.

Her har vi undermål om betydelig økning av andelen fornybar energi. Det er ikke et veldig spesifikt eller målbart mål.

Ordet bærekraftig kunne man latt være å bruke. Det betyr egentlig at det bærer seg over tid. Hvis man f.eks. bor på fjellet og maten man får, er fisken fra en innsjø, er det ikke bærekraftig å fiske opp alt i løpet av ett år.

Det kan gi mening å bruke begrepet i forbindelse med utnyttelse av naturressurser, men det blir også lett veldig subjektivt hvis man mener at ordet er synonymt med begrenset bruk av olje, gass og kull.

Er det ikke bærekraftig fordi vi bruker av ikke-fornybare ressurser? Isåfall er det bærekraftige ikke å bruke noe i det hele tatt, for bærekraftig ressursbruk innebærer at man bruker ressursene på en slik måte at man ikke går tom. Det blir ekstremt å gå helt bort fra bruk av slike ressurser; det har ikke minst koronakrisen gitt oss en forsmak på.

Er det ikke bærekraftig fordi vi får et klima vi ikke kan leve med? Der er det nok et spørsmål i hvilken grad vi får en slik utvikling, og det er nyanser og usikkerhet i spørsmålet. Dette illustrerer at det ikke er helt uproblematisk å bruke begrepet. Men det er del av en helt egen, polarisert debatt.

Dette var andre del om FNs bærekraftsmål. Følg med i neste del i denne artikkelserien på fire deler om bærekraftsmålene.

0 0 vurdering
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments