#, Bakgrunn

Kom ut av borgen!

Denne artikkelen forklarer det retoriske trikset som på engelsk kalles “Motte and bailey-fallacy“, som går ut på å blande sammen fornuftige og åpenbare påstander (motte), med kontroversielle og usikre påstander (bailey). Dette trikset brukes så ofte i samfunnsdebatten at det er tildelt et eget navn, og det inngår i kategorien “logical fallacies” på engelsk.

På norsk bruker vi ulike begreper om dette fenomenet, som tankefeil, logisk feilslutning og endog hersketeknikk. For å forklare hvordan tankefeilen Motte and bailey brukes, sveiper vi innom noen eksempler fra postmodernistisk tangegods, radikal feminisme og klimaaktivisme, før vi avslutter med et grundigere blikk på Black Lives Matter-bevegelsen.

Hvorfor terpe på et begrep?

Et presist begrepsapparat hjelper oss til både å tenke og kommunisere bedre. En viktig årsak til dette er den psykologiske mekanismen som kalles “chunking“. Chunking innebærer å sette sammen distinkte, ofte enklere informasjonselementer til en samlet, meningsfull og mer kompleks helhet. En slik teknikk hjelper oss til å bli mer bevisst, og til å forstå og dekode argumenter raskt og presist. (Se for eks. Barbara Oakleys Coursera-kurs Learning how to learn som fokuserer på chunking som studieteknikk).

Det viktigste er kanskje at det hjelper deg til å tenke bedre. Vi har alle begrenset korttidshukommelse, og et komplekst begrep krever mindre kognitiv belastning å håndtere. Det er krevende å sjonglere alle forutsetninger, detaljer og delelementer i sanntid. Mer komplekse begreper og konsepter setter deg i stand til å tenke mer komplekse tanker. Bonusen er at allerede komplekse byggeklosser kan inngå som nye byggeklosser på neste abstraksjonsnivå.

Opphavskvinnen til den satiriske
Botez-gambiten (å bukke dronningen)
er likevel stødig på mønstergjenkjenning.

Ta en nybegynner i sjakk som kjenner til få eller ingen matt- og angrepsmønstre. Han vil ikke klare å se dem når han blir angrepet, eller bruke dem når han selv angriper. Han må regne på hver bevegelse på brettet opp mot alle andre muligheter hvert trekk. En erfaren sjakkspiller har derimot sett og ofte bevisst lært seg hundretalls mønstre, og kjenner intuitivt igjen mekanismene uten å finregne på hvert trekk. Sistnevnte kan spille et godt parti med minimal kognitiv anstrengelse.

Det samme gjelder i samfunnsdebatten.

Motte and bailey

Motte and bailey betyr direkte oversatt jordhaug (fransk: motte) og borggård (engelsk: bailey). Det var en vanlig form for festning i England og Frankrike på 1000- og 1100-tallet fordi det var enkelt, effektivt og billig. Borggården var gjerne forsvart med en vollgrav med et solid gjerde av trepåler eller mur innenfor. Det var ofte tilstrekkelig for å stå imot mindre angrep. Innenfor disse ytre forsvarsverkene var det gjerne en ny festning – ofte i stein og på en høyde – som var mye enklere å forsvare om man kom i virkelig trøbbel.

Motte i bakgrunnen, bailey i forgrunnen.
By Charles D P Millerhttps://www.flickr.com/photos/cdpm/3831050560/, CC BY 2.0, Link

Da kan man også forstå hvordan motte and bailey låner navn til et retorisk triks. Ta med deg to relaterte standpunkter til debatten. Det ene (motte) er enkelt å forsvare, og ofte så selvsagt at ingen egentlig vil si seg uenig, eller ønske å bli oppfattet å være uenig i det. Det andre (bailey) er hva du egentlig vil selge, men det har en del svakheter som ikke vil stå imot et seriøst angrep. Du diskuterer ute i borggården så lenge du kan. Blir du alvorlig utfordret, trekker du inn i borgen på jordhaugen. Når angrepet er slått tilbake fra borgen, beveger man seg sakte ut i borggården igjen.

Dessverre må man ofte jevne borggården med jorden for å hindre uærlige debattanter i å snike seg ut i den igjen.

Postmodernisme

Postmodernistisk argumentasjon beveger seg ofte rundt den sentrale tese at vår virkelighetsoppfatning er sosialt konstruert. Vårt syn på og forståelse av verden er konstruert innenfor rammene av språk, begreper, maktforhold og gruppetilhørighet.

Et klassisk eksempel er fargene grønn og blå. Det samme ordet, “blå,” ble brukt om begge fargene på de fleste språk i oldtiden. Dette påvirket nok hvordan man tenkte rundt begrepet og tolket virkeligheten rundt seg. Vi kan si at selve begrepet – eller mangelen på et distinkt begrep for “grønt” – var sosialt konstruert, og dermed påvirket forståelsen av verden.

Fin, konsis gjennomgang av motte & bailey i kontekst av postmodernisme

Det er dog et stort skritt derfra til å si at farger er subjektive eller at de ikke eksisterer. Fakta, vitenskap og objektiv kunnskap, og annet som utfordres av postmodernismen, ugyldiggjøres ikke av at begreper er sosialt konstruert. Kjønnsroller er delvis sosialt konstruert. Det betyr ikke at biologisk kjønn er sosialt konstruert, eller at “kjønn er et spektrum” fordi fødselslegen enkelte ganger ikke kan avgjøre entydig om barnet er gutt eller jente ved første øyekast.

Førstnevnte påstand er en motte; det virker tåpelig å avvise at kjønnsroller bærer i seg sosialt konstruerte konvensjoner, adferdsmønstre og identitet. Det er derimot et langt skritt derfra til å hevde at biologisk kjønn er en sosial konstruksjon (bailey).

Motte: noe er sosialt konstruert.
Bailey: alt er sosiale konstruksjoner.

Radikal feminisme

Et anekdotisk eksempel fra mitt eget liv: jeg ble en gang kjent med en radikal feminist. Hun så på meg i vantro da jeg våget meg til å si jeg ikke var feminist. I slike tilfeller hjelper det å kjenne til og raskt identifisere tankefeilen “motte and bailey”. Det var ikke første samtale om temaet, så et par forutsetninger er implisitte i samtalen. Jeg kjente hennes generelle posisjon og hun min.

Samtalen kulminerte omtrent som følger:

– Hvordan kan du si at du ikke er feminist? Er du ikke for likestilling mellom kjønnene?
– Jo, for all del, men jeg er ikke sosialist.
– Feminisme er ikke sosialisme. Det er bare likestilling.
– Javel, men jeg mener at kjønnskvotering er galt, at sexarbeid er et legitimt yrke og at staten ikke skal regulere ansettelsespraksis i private bedrifter. Alt dette er du uenig med meg i. Mener du dette er legitime feministiske ståsteder? Synes du det er ok at jeg kaller meg feminist om jeg samtidig mener disse tingene?
– Ok. Jeg ser poenget ditt.

Motte: likestilling mellom kjønnene, implisitt likhet for loven.
Bailey: kvotering, redistribusjon, ulikhet for loven, forbud og påbud.

Min venninne var genuint ikke oppmerksom på denne kognitive dissonansen, og aksepterte deretter at jeg ikke var “feminist”, men likevel for likestilling. Denne argumentasjonsteknikken er dog så innarbeidet at mange som bruker den aktivt ikke er oppmerksomme på mekanismen selv. Jeg har også blitt utsatt for det motsatte, de gangene i tidligere år der jeg aksepterte begrepet feminist i god tro (altså, likestilling mellom kjønnene og bare det). Så snart jeg bet på kroken, vanket kritikk for ikke å være med på hele partiprogrammet til SV etterpå (forstå meg sleivete her), siden jeg jo kalte meg feminist.

Klassisk motte and bailey.

Klimaaktivisme

Man kan mistenke mange klimaopptatte for å være minst like fokusert på egne tilfeldige hjertesaker, som som de er av klima. Klisjeen om vannmelonen (grønn utenpå, rød inni) er kanskje et godt norsk begrep for motte and bailey innenfor klimapolitikk. Går du først med på klimaaktivistenes grønne premisser, har på merkelig vis alle løsninger en tendens til å ligne rød sosialisme etterpå.

Et eksempel i denne sammenhengen er Nord-Norgebanen, et vanvittig tapsprosjekt både hva angår både penger og klima. Det hindrer ikke skinne-entusiastene fra å bruke klimaargumenter for å få skinnene de så gjerne vil ha. Tog er liksom bra for klimaet uansett.

Motte: klimaet er et eksistensielt spørsmål, det er best å være føre var.
Bailey: subsidier, statlige miljøfond som velger vinnere og tapere i markedet, økt skattlegging, pengebruk på alt som går på skinner og flere offentlige inngrep.

Angriper du Nord-Norgebanen, trikken, elbilsubsidier eller vindmøller risikerer du å møtes med føre-var-prinsippet. Du må være forberedt på å kle av hele logikken i argumentasjonen til det punkt der du påviser eksplisitt at tiltaket ikke hjelper klimaet – eller er direkte negativt. I slike sammenhenger er det greit å være drillet på alternativkost: hvilken klimaeffekt kan vi oppnå dersom vi bruker disse ressursene på andre klimatiltak med dokumentert effekt?

Om klimaspørsmålet er av eksistensiell art, burde vi ikke da utvikle og bygge atomkraftverk på hvert ledige svaberg for å stenge ned kullkraften i Europa? Da er ofte ikke klimaspørsmålet like eksistensielt lenger. Ingen partier representert på Stortinget vil tillate atomkraft i Norge.

Nøkkelen til miljøspørsmål ligger i å forstå bruk og forvaltning av energi.
Alternativt kan vi bjeffe opp galt tre til solen går ned.

Black Lives Matter

Noen vegrer seg for å støtte Black Lives Matter. Jo Jorgensen, den libertarianske presidentkandidaten i USA, går motsatt vei. Hun gjorde seg upopulær hos disse med flere tweets med emneknaggen #BlackLivesMatter, der hun hevdet at det ikke er nok å ikke være rasist – du må være “aktiv anti-rasist”. Det var tvetydig om det var organisasjonen Black Lives Matter, eller det tannløse og åpenbare utsagnet “svarte liv betyr like mye” hun siktet til (hun har siden avklart at det var det siste hun mente). Jeg merker meg likevel at Jorgensen også insisterer på at man må være aktiv anti-rasist for (formodentlig) å være et tilstrekkelig godt menneske. (Det er mulig jeg tolker henne vrangt, ved at hun mente vi som i Libertarian Party. Jeg kan godt forstå at libertarianere ikke omfavner det tvetydige utsagnet, selv om det er vel melodramatisk å ikke tillate henne et feilskjær her og der).

Det er et velkjent bumerke i postmodernistisk (og marxistisk) tenkning å gjøre det personlige politisk, i stedet for å bare la folk leve i fred. Man skal nærmest inn i hodene til folk for å sikre seg at det ikke befinner seg ulovlige tanker der. Det er i min bok en lite kledelig flørt for en libertariansk presidentkandidat. Det blir ikke bedre av at hun kan tolkes i retning av å støtte organisasjonen Black Lives Matter. Den er grunnlagt av selverklærte marxister, og bærer tydelig preg av det, som vist i utdragene nedenfor.

Utvalgte utdrag fra BLMs beskrivelse av seg selv:

  • …[W]ork required to dismantle cisgender privilege and uplift Black trans folk, especially Black trans women…
  • We disrupt the Western-prescribed nuclear family structure requirement
  • We dismantle the patriarchal practice that requires mothers to work “double shifts”
  • We build a space that affirms Black women and is free from sexism, misogyny, and environments in which men are centered.
  • We engage comrades with the intent to learn about and connect with their contexts.

Disse standpunktene representerer mye mer enn det tannløse utsagnet om at “svarte liv betyr noe”. Det er helt legitimt å være uenig med dem. Enhver som har fulgt med på kulturkrigen de siste årene vil kjenne igjen begrepsapparat, fokus og slagside. Vi vet godt hvilken agenda de har i tillegg til antirasismen. De har selv valgt å blande antirasismen sammen med en grøt av andre ideologiske agendapunkter. Da er det helt innafor å takke nei til å assosieres med dem, og avvise å være papegøye for slagord som tilfeldigvis (eller ikke?) er navnet på en organisasjon man ikke vil ha noe med å gjøre. Hvorfor må alle på død og liv forventes å ytre sin tilslutning til blodfattige selvfølgeligheter? Mange foretrekker å formulere sine tanker og løsninger selv, heller enn å risikere å tas til inntekt for marxistiske pakkeløsninger. Man har ikke dermed sagt at svarte liv ikke betyr noe.

Motte and bailey all over again!

Motte: svarte liv betyr noe!
Bailey: organisasjonen BLM og deres politiske tilnærming; defund the police, rasering av statuer, gateopptøyer, hærverk, Antifa, antikapitalisme, redistribusjon og reparasjoner.

Dette betyr naturligvis ikke at man fornekter at politivold i USA er et problem. Svaret er derimot ikke å fjerne finansieringen av politiet fordi de angivelig er rasister, og sitte i kvartalskooperativet i CHAZ og synge kum ba yah med ordførerens velsignelse, mens uskyldige folk blir voldtatt og skutt. Slikt vitner ikke om genuin respekt for svarte, eller noen andres, liv. Mon tro hvor mye godt dét gjorde for en nødvendig politireform? Det stadig mer militariserte politiet i USA opptrer ofte unødvendig brutalt og eskalerende, og bruker enorme ressurser på narkotikakrigen. Man kunne i stedet brukt momentumet til å presse gjennom konstruktive reformer. Tenk om man kunne benyttet sjansen til å avslutte krigen mot narkotika og fjerne unødvendige, undertrykkende lover!

Det er visse særskilte utfordringer knyttet til å være svart i USA. Men utfordringene skyldes ikke bare rasisme, eller at svarte liv ikke behandles likeverdig. De skyldes også fattigdom, trygdeavhengighet, familieoppløsning, kultur, narkotikakriminalisering, justispolitikk og utallige andre ting. Men dersom alt skal ses gjennom rasismefilteret, blir det vanskeligere å få øye på de konkrete ingrediensene som trengs for en meningsfull og konstruktiv offentlig debatt.

Når noen av oss vegrer oss for å omfavne Black Lives Matter, og lignende kollektive og kulturelle bevegelser, føler vi ofte at vi kjenner lusa på gangen. Nok en gang kupper fulltidsaktivister legitime krav om reform og endring med sin egen suppe av politiske agendaer. Aktivistene er helt sikkert genuine i sin anti-rasisme, men politikken og forslagene deres er som regel en distraksjon fra å løse de faktiske utfordringene. De ytterligående aktivistene blir i sum så høylytte og destruktive at de stjeler all oppmerksomhet fra konstruktive reformkrefter.

Takk, men nei takk.

5 28 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments