Magasin

Velgerhjelpen kopierer The Political Compass

Velgerhjelpen er en valgomat som virker å være i bruk hos aviser i Amedia. Det mest interessante er at den plasserer deg i forhold til partiene på et diagram. Testen dekker mange temaer, og viser hvor uenig du er med partiene på de ulike temaene, ikke bare graden av enighet generelt.

Velgerhjelpen inneholder 25 spørsmål, med fire svaralternativer: Helt/delvis uenig, delvis/helt enig. Du kan prioritere at saken er viktig, eller du kan hoppe over spørsmålet. Efter hvert svar får du se hvordan partiene grupperer seg på svaralternativene. Da kan du gå tilbake og svare på nytt. I to tilfeller får man spørsmål der alternativene er en fullføring av spørsmålet. (nr 4 og 11).

De 25 spørsmålene er kategorisert i hele 13 temaer, og antallet spørsmål innen hvert tema varierer fra 1 til 5.  Temaene er: Arbeidsliv, rusreform, naturvern, internasjonale avtaler, innvandring, likestilling, distriktspolitikk, politisk styring, klima og miljø, barn og familie, oppvekst og utdanning, skatter og avgifter, offentlig eierskap.

Bedre enn NRK på å avdekke uenighet med «ditt» parti

Velgerhjelpen er god fordi spørsmålene dekker mange temaer, og du får vise hvilke saker som er viktige for deg. Når du får resultatet får du også vite hvilke temaer du er mest uenig med de ulike partiene om. Det ivaretar samme hensyn som i TV2s valgomat; at man ikke er like enig med partiet «sitt» i alle temaer/saker. Du er neppe 72% enig både i skolepolitikken og fiskeripolitikken til partiet du stemmer på, men hva er viktigst for deg?

Det er også positivt at du får opp graden av enighet med samtlige partier. Hvis du markerer et parti i oversikten finner du ikke bare ut hvor enig du er, men som nevnt hvor enig du er i de ulike kategoriene (se over). Selv om jeg er enig med Venstre i X% vil graden av enighet variere innenfor ulike temaer. Det kan være temaer der jeg overhodet ikke (eller i veldig liten grad) er enig med Venstre. Spørsmålet er hvor viktig de temaene er for deg der du er minst enig med partiene du får på f.eks topp tre.

Istedenfor å gjøre som NRK, der du kan ta hele 504 kombinasjoner av hva som er viktige saksfelter for deg, får du hos Velgerhjelpen beskjed om hva du er mest uenig med partiet ditt i, på samtlige 13 temaer som en del av resultatet av testen.

Du kan manipulere ditt eget resultat

Det er ikke bra at du får se hvilke partier som er enige i hvilke svaralternativer efter at du har svart på hvert spørsmål. Man har ofte en oppfatning om at man er enig med et parti, og svarene du avgir kan ofte bli «styrt» av hvilket parti du er enig med (eller tror mener det du mener).  Du har mulighet for å gå tilbake og korrigere svaret ditt, slik at svaret blir «korrekt». Dermed blir også sluttresultatet feil; du får en høyere grad av enighet med ett parti enn om du ikke hadde korrigert svaret ditt.

Unikt: Viser din plassering i forhold til partiene

I Norge fremstilles ofte partienes plassering på en rett strek fra venstre mot høyre. Det kan i høyeste grad være misvisende. De som har tatt internasjonale tester som f.eks The political compass vet at man kan få en plassering i forhold til partier (eller filosofer) i et diagram der den ene aksen handler om graden av statlig styring av økonomien mens den andre handler om graden av personlig frihet (verdispørsmål). Velgerhjelpen har et diagram som plasserer deg i forhold til partiene i Norge.

Velgerhjelpens påstander – med mine svar, vektinger og begrunnelser

Da gjenstår det å vise hvilke spørsmål/påstander som er inkludert i testen, hva mine svar og begrunnelser er – og kommentarer til noen av spørsmålene:

Dagens regjering tar Norge i riktig retning. Mitt svar: Delvis enig. Viktig

Regjeringen består av H, KrF og V, og styrer basert på en plattform som også inkluderer FrP. Jeg mener at KrF er for konservative, og at et FrP som har gått ut av regjering ikke bør ha påvirkning på regjeringens program – kun på vedtak efter forhandlinger i Stortinget. Dersom jeg hadde svart «helt enig» ville det styrker min enighet med Venstre og Høyre.

Fraværsgrensa i videregående skole er for streng og bør fjernes.  Mitt svar: Helt uenig

Videregående skole er et frivillig valg. Er man ikke tilstede okkuperer man plassen for noen som kanskje er mer motivert eller av andre grunner prioriterer å være tilstede. Å si ja til plass på vgs er å forplikte seg til noe det brukes offentlige (skatte-)penger på. Da har man inngått en kontrakt man bør overholde. Fraværsgrensen er et av kriteriene som avgjør om den ene parten overholder vilkårene.

SFO bør bli gratis for de yngste barna. Mitt svar: Helt uenig

SFO er en frivillig ordning og foresatte bør derfor betale prisen for tjenesten. For egen del mener jeg at SFO bør avvikles som system, og korporeres inn i en ordning med heldagsskole, med pedagogisk personale – slik at undervisning, fysisk fostring og lek kan ses i sammenheng. Dagens skoletider er ikke laget med tanke på utearbeidende foresatte. Et barn kan ha en eller flere foresatte. Det er behov for å se systemet i sammenheng med nåtidige familieformer og arbeidstider.

Fedrekvoten av foreldrepermisjonen bør opprettholdes (alternativene er: Fjernes, reduseres eller utredes)

Alternativet «fjernes anser jeg som mest ideologisk korrekte. Samtidig er det ikke tvil om at tredeling av permisjonen har vært en måte å oppmuntre fedre til å ta mer ansvar i barnets første leveår, noe jeg også mener de bør gjøre. I en mer likestilt tid, der kvinner tjener mer enn menn og er like interessert i å gjøre karriere og disponere egne penger er det lite som tilsier at kvinner skal ha monopol på foreldrepermisjonen.  Men «Ammegeriljaen» prøver hardt å tviholde på gamle mødreprivilegier i en likestilt tid.  

Kontantstøtten bør la foreldre velge bort barnehage. Mitt svar: Helt uenig

Kontantstøtten bør bort fordi den er til hindre for integrering både av mødre og barn, og fordi staten ikke bør betale for at folk ikke bruker et velferdstilbud som barnehaver.

Barnetrygden bør øke. Mitt svar: Helt uenig

Alle ytelser enten det er barnetrygd eller kontantstøtte bør fjernes og erstattes med et barnefradrag i selvangivelsen. Da vil kun de som ikke har lønnet arbeid måtte motta et direkte tilskudd.

Lofoten, Vesterålen og Senja bør vernes fra oljeboring. Mitt svar: Helt enig. Viktig

Begrunnelsen er den samme som for neste spørsmål.

Av klimahensyn bør Norge si nei til alle nye olje- og gassfelt. Mitt svar: Helt enig. Viktig

Å slutte å lete efter nye forekomster kan handle om hensynet til miljø, natur og klima. For min del handler det om å stimulere til omstilling i offentlig sektor, ved begrensning av inntektene fra denne sektoren. Det handler også om å stimulere næringslivet og forbrukere til tiden efter oljealderen. Nordmenn er ikke så raske av seg, så man trenger den tiden man kan få.

Å sette en sluttdato for norsk olje- og gassproduksjon er jeg mer usikker på. Det kan være et virkemiddel til omstilling, men samtidig tror jeg at jo mindre olje- og gass som er tilgjengelig jo mer vil prisen for forbruker stige. Og jo mer den stiger, jo mindre vil omsetningen bli. Og dermed også fortjenesten for næringen. Det er omtrent bare staten som driver med produksjon av ulønnsomme varer og tjenester.

Det bør bli vanskeligere å bygge vindkraftanlegg på land. Mitt svar: Delvis uenig

Det bør være færre restriksjoner på næringsvirksomhet. Utbygging av vindkraft s er viktig for å få avsluttet oljealderen. Men det kan betyr store naturinngrep. Lovverket bør veie uberørt natur opp mot behovet for

Moms- og avgiftsfordeler for dyrere elbiler bør reduseres. Mitt svar: Helt uenig

Selv om Norge ligger i verdenstoppen i andel elbiler er andelen av totalantallet biler liten. Ikke alle kan bruke kollektivtrafikk, men å bruke elbiler vil redusere støy og utslipp.

Hvordan bør vi begrense oljeproduksjonen før 2040 sammenlignet med dagens nivå? Mitt svar: Mindre produksjon. Viktig  (alternativene for øvrig var ingen begrensning, mindre leting/mindre produksjon, full stopp).     

Norge bør slutte å lete efter olje, fordi Staten har nok penger. En fortsatt oljesmurt økonomi er til hinder for nødvendig omstilling av norsk næringsliv, og slanking av velferdsstaten tilpasset flere mål; at folk i størst mulig grad skal stå på egne ben og ikke være avhengig av statlige velferdsordninger, at velferdsordningene skal være dimensjonert efter hva folk er villige til å betale i skatt. Omstillinger i offentlig sektor er avhengig av at pengestrømmen til det offentlige begrenses.

Abortloven har blitt for streng og bør endres Mitt svar: Helt enig. Viktig

Er denne påstanden reell? Ja, regjeringen endret forskriften til Abortloven, slik at reglene for såkalt tvillingabort ble strammet inn. Det gjelder svært få tilfeller i året – men jeg personlig er enig i at dette ikke burde vært gjort. Abortloven bør liberaliseres, og nemdsystemet avvikles. Derfor bør grensen for selvbestemt abort settes til uke 18.  Det er adgang til abort inntil uke 18, men fra uke 12 må kvinnen møte for en egen nemd. Efter vårens programbehandlinger og landsmøter vil det være flertall på Stortinget for å fjerne nemdene og utvide grensen for selvbestemt abort.

Formuesskatten bør fjernes Mitt svar: Helt enig

Det er positivt at folk sparer, investerer, tjener penger og klarer å opparbeide seg en formue. Det som er negativt er «bevisstløs» pengebruk. Formuesskatten er dessuten en særskatt på norsk eierskap. Utenlandske eiere i Norge betaler ikke formuesskatt. Den er dermed også konkurransevridende.

Veibygging bør betales av staten og ikke med bompenger eller veiprising Mitt svar: Delvis uenig.

Brukerfinansiering av tjenester er et fornuftig prinsipp. Hvis hensikten med bompenger er å betale en vei, kan bompengene avvikles når veien er nedbetalt. Men bompenger bidrar også til å regulere unødvendig bruk av bil. Når en tjeneste prissettes vil det bidra til å redusere overforbruk.

Offentlig eierskap av infrastruktur, naturressurser og selskaper må reduseres.  Mitt svar: Helt enig

Forretningsdrift bør ikke være en statlig oppgave. Staten bør lage generelle rammer for næringslivet gjennom lovverk og skattesystem, men bør ikke være aktør i tillegg. Det bør heller ikke være en offentlig oppgave å eie eiendom. Staten bør konsentrere seg om rollen som regulator gjennom lover og skattesystemet.

Norge må melde seg ut av EØS og heller framforhandle en handelsavtale med EU. Mitt svar: Helt uenig. Viktig

EØS-avtalen er helt nødvendig, og viktig. For økonomien, og for arbeidsinnvandring. Selv om vi får mye og firkantet regelverk tredd over hodet uten særlig medinnflydelse, er dette den tilknytningen til EU som det er flertall for. Jeg tror ikke at det er mulig å forhandle frem en bedre avtale som er så bred som EØS-avtalen. Formuleringen i spørsmålet er egnet til å forvirre. Alternativet til EØS er medlemskap, eller å stå helt eller delvis utenfor Norges viktigste markedsområde. Påstanden kunne inneholdt en formulering om EU-medlemskap. Det er mulig at Aftenposten mener det ikke er en aktuell problemstilling. De partiene som vil si opp EØS-avtalen er i medvind, mens det eneste partiet som aktivt har tatt et ja-standpunkt foran neste fireårsperiode er Venstre.

Forsvarsbudsjettet må økes i tråd med forpliktelsene Norge har gitt til NATO. Mitt svar: Delvis enig

Vil forsvarsressurser brukes i tråd med out of area-prinsippet? Vil det kun handle om militært utstyr, eller digitalt forsvar? I en tid der Russland er en aggressiv nabo er det fornuftig å ha en tilknytning i en sikkerhetsallianse, og overholde forpliktelsene i alliansen. Det er som å ha forsikringen i orden. Det er ikke hver dag det brenner eller er innbrudd i boligen din, men er du uforsikret av den grunn? Derimot er jeg motstander av NATOs out of area-prinsipp. Det beste langsiktige arbeidet mot krig er å bygge ned betydningen av grenser, styrke respekten for menneskerettigheter og utbredelse av demokrati og frihandel.

Staten bør arbeide aktivt for å opprettholde bosetting i hele landet Mitt svar: Helt uenig. Viktig

Norge hadde trengt en gjennomgang av målene i distriktspolitikken. Målet er spredt bosetting, men flyttestrømmen har gått i retning de store byene i mange tiår. Det burde vært objektive kriterier for overføringer fra staten til kommuner og fylkeskommuner (et likt kronebeløp pr innbygger, med høyere sats for dem under 18 og over 67 år samt funksjonshemmede). Alle tiltak begrunnet i distriktspolitikk burde skilles ut i et eget kapittel i statsbudsjettet, slik at den totale summen for distriktspolitikken synliggjøres.

Det bør bli mulig å oppløse sammenslåtte fylker eller kommuner hvis sammenslåingen mangler lokal støtte Mitt svar: Delvis uenig

Det er mange problemer med måten både kommunereformen og regionreformen ble gjennomført på. Det er en avveining mellom å 1) gi reformene tid til å virke, 2) ressursene som er brukt på reformen opp mot f.eks geografiske avstander (Troms/Finnmark) eller unaturlige sammenslåinger (Viken).  Efter min mening er både kommune- og regionreformen dårlig planlagt og gjennomført, men sannsynligvis er det ikke flertall i Stortinget for en reform av lokal- og regionalnivået på en måte som er hensiktsmessig å gjennomføre.

Vi må ta imot flere kvoteflyktninger. Mitt svar: Delvis enig

Dette er et tvilsområde for meg. På den ene side har Norge nok penger til å ta imot flyktninger. Norge trenger arbeidskraft. Utfordringen er Norges evne til å integrere personer på flukt, og likeledes flyktningenes vilje og evne til å bli integrert.

Norge bør ha en streng innvandringspolitikk. Mitt svar: Helt uenig. Viktig

Å søke lykken er en individuell rett. Det innebærer friheten til å flytte på seg, finne arbeid og kunne forsørge seg selv og sine nærmeste, men ikke å leve på andres bekostning. Arbeidsinnvandring bør det derfor være få restriksjoner på. Det er en menneskerett å søke asyl. Men så lenge det ikke er mulig å søke lykken gjennom arbeidsinnvandring vil det komme mange som søker asyl på feil grunnlag. Derfor er det viktig at man ser hele utlendingspolitikken i sammenheng. En mer liberal holdning til arbeidsinnvandring vil redusere presset på asylinstituttet.

Det er for lett for bedrifter å ansette folk i midlertidige stillinger og bør bli vanskeligere Mitt svar: Helt uenig

Bedrifter bør ha mulighet til å teste ut kandidater før fast ansettelse, og til å ta «topper» i produksjon av varer/tjenester. Å ha mange fast ansatte er dyrt, og det blir komplisert og opp-/nedbemanne efter sesongvariasjoner. Samtidig gir det både unge, personer med delvis arbeidsevne og studenter mulighet til å jobbe for en periode, selv om man ikke er på utkikk efter en fast jobb. Og man kan prøve seg i ulike bransjer og yrker. 

Besittelse av narkotiske stoffer til eget bruk bør avkriminaliseres Mitt svar: Helt enig. Viktig

Norsk narkotikapolitikk har vært mislykket i mange år, noe de mange overdosedødsfallene viser. At folk er redde for å ringe helsetjenester for å få hjelp fordi politiet også rykker ut, vitner om en politikk som fokuserer på straff fremfor hjelp. Slik bør det ikke være.

Konverteringsterapi for homofile bør forbys Mitt svar: Delvis enig. Viktig

At voksne mennesker føler behov for å snakke med religiøse sjelesørgere om sitt privatliv er det lite å gjøre med, annet enn å være åpen, positiv og inkluderende. Men at mindreårige utsettes for psykiske overgrep er helt uakseptabelt. Konverteringsterapi bør anses som kvakksalveri. Seksuell orientering er ingenting som trengs å kureres. Foresatte som driver med slikt burde anmeldes til barnevernet for psykisk mishandling. Terskelen for at barn og unge skal gjøre det mot egne foresatte er nok høy.

Det er for øvrig verdt å merke seg at når man ser på hvilke partier som støtter hvilke svaralternativer i denne saken er KrF plassert mellom delvis uenig og delvis enig!

Det bør være lov å skyte flere ulver enn i dag. Mitt svar: Helt uenig

Resultat:

V 77% enige           0% enig om offentlig eierskap, og 50% på skatter og avgifter.

MDG 69%              0% enige om arbeidsliv, 22% på politisk styring og offentlig eierskap

H 58%                       15% enige på klima og miljø, 22% på naturvern og innvandring

KrF  57%           0% på rusreform, 7% barn og familie, 22% på offentlig eierskap og naturvern

SV    56%      0% enige om arbeidsliv, oppvekst og utdanning, og offentlig eierskap, 7% på internasjonale avtaler,

Rødt 53%     0% på arbeidsliv, oppvekst og utdanning, og offentlig eierskap, 7% på internasj avtaler, 11% skatter og avgifter

Ap  49%    0% på arbeidsliv og offentlig eierskap, 22% på rusreform, innvandring, politisk styring, og oppvekst og utdanning

FrP   49%      0% på naturvern og rusreform, 7% på innvandring, 21 på klima og miljø

SP  30%   0% på naturvern, arbeidsliv og off eierskap, 7% på distriktspolitikk, og 22% på rusreform

Tidligere artikler i serien om medias valgomater 2021:

TV2s valgkabal

Nettavisens valgomat

NRKs valgomat

Aftenpostens valgomat

Dagbladets valgomat

5 4 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments

22. juli 2011