Magasin

Hjernevask – 12 år etter

I et samarbeidsprosjekt initiert av Harald Eia og Ole-Martin Ihle for over 12 år siden, ble den populærvitenskapelige serien «Hjernevask» til. Ingen av de kunne sies å ha noen formell utdannelse innenfor området de begikk seg ut på. Eia hadde sosiologutdannelse og Ihle hadde mastergrad i African-American Studies fra New York University. Den gang var Eia kun kjent som komiker, og hadde ikke begitt seg ut på forskningsjournalisme.

Etterhvert kom Eia over «The Blank State» av Steven Pinker. En bok som metodisk tar for seg spørsmål om hva som er medfødt og hva som er kultur. Imidlertid er boka kontroversiell. De som mener boka er god, vil muligens hevde at den gjør et sannferdig oppgjør med forutinntatte, feilaktige holdninger i akademia. Andre vil hevde at boka er et vitnesbyrd på usmakelige, rasistiske og kjønnsdiskriminerende holdninger, som ikke evner annet enn å støtte opp om høyreekstrem politikk og undergrave likeverdet. Kanskje har hvert ytterpunkt begge litt rett?

Både Eia og Ihle begynner å utvide horisonten, og få nye (les: biologiske) perspektiver på samfunnet og verden. Kan det være at genetikk spiller en mye mer betydelig rolle enn hva de trodde? Den stille uttalte grunntanken som rådet humanoria, var at mennesket nettopp var født slik, som en blank tavle, og dermed hadde oppdragelse, kultur og samfunnet for øvrig alt å si. Genene ingenting.

En tanke om å utfordre dette, lå til grunn for skapelsen av Hjernevask-serien som kom i 2010.

Harald Eia snakker om noe av det som skjedde i kjølevannet av Hjernevask-serien.

Hjernevask – en kort oppsummering

For de som er interesser, er seks av de sju episodene å finne på Vimeo under en profil ved navn «Harald Eia» (det er ukjent for meg om dette faktisk er Eia). Den sjette episoden er på YouTube.

Tematikken endrer seg for hver episode, men kjernespørsmålet er det samme: Kommer forskjellene mellom oss mennesker som et resultat av genene eller miljøet? Er vi født sånn eller er blitt sånn?

Ta andre episode som et eksempel. Andre episode handler det om den såkalte foreldreeffekten. Barn ligner på foreldrene sine, men kommer likheten som et resultat av oppdragelsen eller ligger det i genene? Er røykevaner, drikkemønster, personlighet og utdanningsnivå noe vi adopterer fra de voksne vi omgikk med som barn, eller skyldes dette i større genene vi arvet?

Dramaturgien i hver episode er også omtrent den samme i alle. Hver episode starter med at Eia i en enquête stiller tilfeldige spørsmål til tilfeldig vandrende. Eia, som senere skulle bli kjent for mer enn bare komedie, blir tatt lite seriøst. Introen går. Hele midtdelen brukes til at Eia spør ut de fremste ekspertene på ulike fagområder. Noen av dem, er Willy Pedersen, Gudmund Hernes, Anniken Huitfeldt, Hans Olav Tungesvik, Jørgen Ludvig Lorentzen, Leif Edward Ottesen Kennair (NTNU), Kristian Tambs (Folkehelseinstituttet), Robert Plomin (UK) og Judith Rich Harris (USA).

De lærde strides, men striden skiller seg blant ulike fagmiljø, ikke blant ulike eksperter i samme fagmiljø. Humaniora tenker at mennesker fødes som formelige leirklumper, mens biologene synes å tenke at mennesker er mer fast form. Konflikten mellom disse er motoren som driver hver episode fremover.

Eia er budbringeren som frakter argumentene mellom de to fagmiljøene. I møte med argumentene, synes det heller ikke som om akademikerne fra de humanistiske fagene har noen god respons tilbake. Akademikerne uttrykker heller ingen hengiven epifani om at de tok feil, og nå har noen endelig korrigert dem. De gir ingen erkjennelse for feilbarlighet. I stedet blir de mutte.

Episoden nærmer seg klimaks, bevisene oppsummeres og avslutningen er den samme hver gang: Genene har stor betydning. Ja, og forresten, kjønnsforskere benekter virkeligheten.

Ifølge Ihle, skal likheten i hvordan hver av episodene var strukturert, ikke ha engasjert publikum nok. Seertallene gikk nedover for hver eneste episode, og var følgelig lavest på siste episode.

Serien har siden tatt bokform. Født sånn eller blitt sånn? – utro kvinner, sjalu menn og hvorfor oppdragelse ikke virker, som ble utgitt i 2020, er basert på serien fra 2010.

Høyrevridd forskning?

Høyresiden og venstresiden har reagert svært forskjellig på seriens innhold. Venstresida var heller mindre begeistret for det som presenteres, og i sin tid irriterte serien på seg et samlet SV-fakultet.

Dette er ikke overraskende. Dersom seriens konklusjoner holder vann, synes dette å bety at klassesamfunnet vårt tegner seg langs genetiske skillelinjer. Der hen ligger nok hovedproblemstillinga for venstresida, som moralsk sett anser likhet mellom mennesker som et gode. Venstresida males inn i et hjørne av naturen.

Selv for de som ikke identifiserer seg spesielt mye som på venstresida, vekker serien kontrovers. Serien innhold virker for eksempel også å implisere at større deler av vår alkohol- og utdanningspolitikk er basert på en teori som ikke tar hensyn til genetikken.

Et annet spørsmål, er hvordan offentligheten tolker serien. Før den i det hele tatt ble vist, var det norske forskere som beskyldte Eia for å ha hatt en agenda om «å overbevise det norske folk om at det meste skyldes gener«. Programmet ble klaget inn til PFU av kjønnsforskeren Jørgen Ludvig Lorentzen, som var intervjuet mange ganger i seriens løp. Klagen ble avvist.

I 2010 debatterte Harald Eia og Jørgen Lorentzen hverandre på Skup.

Eia mottok Fritt Ords Honnør for Hjernevask.a Dette er en «påskjønnelse som deles ut for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak», ifølge Fritt Ords nettsted.

Harald Eias tale for prisen Fritt Ords Honnør.

Hvor er vi nå, 12 år etter?

Studentforeningen FAKS (Foreningen for alle konservative studenter) holdt 23. september et arrangement hvor diskusjonstemaet var serien. Forandra den noe ved hvordan forskningsmiljøene snakker om eller seg i mellom om de betente spørsmåla relatert til genetikk og miljø?

Etter serien kunne det virke som om Harald Eia kom best ut av debatten. Men ledet det egentlig til noen reform? Ble de biologiske innsigelsene egentlig ihensyntatt, når politikere og offentlighet jobbet videre med læreplaner og kjønnspolitikk?

FAKS Oslo

I utgangspunktet var det bare Eia som skulle komme, men han måtte melde avbud på grunn av sykdom i nær familie. Ihle stilte i stedet.

Konklusjonen fra arrangementet kan oppsummeres på følgende måte: «Hjernevask» skapte debatt og satte spørsmålene på agendaen i den norske offentligheten den gang. Genetikk blir i større grad drøftet i norsk offentlighet, og fikk en oppsving rundt 2018. Grunnen var trolig at Jordan Peterson og det han la frem på bordet, var et hett diskusjonstema. Peterson snakket en del om likestillingsparadokset, blant annet på Skavlan (timestamp 6:50).

Imidlertid synes ikke serien å ha hatt særlig stor påvirkning hos norsk humanioras tenkemåte. Willy Pedersen nevnt som et enkelteksempel som har blitt bedre til å bringe inn gener som relevante i sin forskning. Utover det er det lite fremgang som kan sies å skyldes Hjernevask-serien. Om man tenker at serien faktisk har noe å bidra med hva gjelder fremgang, det sagt.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer