35 delegater og en håndfull gjester var samlet på Sentralen i Oslo i går for å avholde Liberalistenes landsmøte. Den store saken var om partiet skulle nedlegges.
Noe av det første landsmøtet gjorde var å vedta et program. Det var kort og effektivt. Det handlet om personlig frihet, dagens Norge, nøytralitet og konstitusjon. Det eneste endringsforslaget var å endre tittelen. Den ble endret fra «Frihet for faen» til «Bare frihet».
Man behandlet deretter nedleggelsen av partiet. Dette ble ikke vedtatt.
Etter nedleggelsen fortsatt landsmøtet med regnskap og kontingent. Libertinius ble etter litt debatt gitt bort til Benjamin Bringsås.
Det ble deretter vedtatt to resolusjoner. «Takk skal dere faen meg ha» kritiserte den nye valgloven. «Sitt hjemme», oppfordret folk til å sitte hjemme på valgdagen. Partiet var samstemte i sitt sinne mot den nye valgloven som ødelegger for partiet.
Det var deretter en åpen debatt om partiet fremover. Per Sandberg og Arnt Rune Flekstad holdt fine innlegg, men det var ellers lite entusiasme for fremtiden.
Nytt sentralstyre
Flere av dem som var innstilt til det nye sentralstyret hadde takket ja ut fra tanken om at det var ment å være et administrasjonsstyre i forbindelse med en nedleggelse av partiet. Det blir derfor sannsynligvis et ekstraordinært landsmøte om omtrent tre uker for å velge nytt sentralstyre. Følgende foreløpige sentralstyre ble valgt i går:
Leder: Arnt Rune Flekstad
Nestleder: Vegard Nøtnæs
Sekretær: Peter Hagen
Sentralstyremedlem: Christian Weld Haakonset
Sentralstyremedlem: Austin Rasmussen
1. varamedlem: Arne Eidshagen
2. varamedlem: Morten Halvorsen
Et merkelig veivalg
Jeg har vært litt i tvil om hva jeg skal skrive om beslutningen om å ikke legge ned partiet. Mitt syn er egentlig soleklart. Saken var så åpenbar at jeg tok det for gitt at partiet ville bli nedlagt. Partiet hadde allerede en negativ utviklingen før den nye valgloven, og valgloven var den endelige spikeren i kisten for partiet. Grunnen er veldig enkel. Med den nye loven kreves så mange underskrifter for å stille til valg, at partiet aldri vil klare dette. Jeg har tidligere skrevet om denne skammelige endringen av valgloven.
Kravet til underskrifter gjelder ikke bare til stortingsvalg der man trenger omtrent 40 000 underskrifter, men også til kommune- og fylkestingsvalg. For eksempel må man ved neste fylkestingsvalg i Nordland ha over 1000 underskrifter og ved neste kommunevalg i Bergen trenger man over 1500 underskrifter for å stille liste.
Siden man ikke stiller i noen kretser i 2025, mister sentralorganisasjonen 532 000 kr i partistøtte neste år. Det er nesten 70% av partiets sentrale inntekter, og det vil man merke. Stiller man ikke i 2027, mister man all offentlig støtte til fylkeslagene og til kommunelagene. Partiet vil være nesten uten penger.
Situasjonen er egentlig helt håpløs. Flere av dem som stemte mot nedleggelse var helt åpne om dette da jeg pratet med dem om kvelden.
Hva skjedde da? Var det bare dårlig vurderingsevne som gjorde at man ikke la ned partiet?
Nostalgi er nok mye av svaret. Man hadde ikke hjerte til å legge ned partiet før siste gnist var presset ut av partiflammen. Kanskje har noen et lite håp om at et under skal skje? Kanskje er man vant til å kjempe i bratt motbakke? Kanskje har man hele tiden ment at det egentlig er håpløst?
Jeg er usikker. Jeg skulle gjerne gitt noen råd om hva de som vil fortsette med Liberalistene skal gjøre, men det får de finne ut av selv. Mitt generelle råd til mennesker som kjemper for et friere samfunn er enkelt, og gjelder uansett hva man driver med. Ha det morsomt og interessant underveis.
Jeg reiste tidlig hjem fra festen for å skrive ferdig denne saken. Stemningen var god, og den åpne mikrofon ble kraftig utnyttet av ekstroverte mennesker fra Bergen og Frogner. Tidligere på kvelden hadde Kaitlyn Bailey og Dominic Frisby underholdt. Det var interessant og fornøyelig, og det kommer en artikkel om dette senere.
