TDS er forkortelse for Trump Derangement Syndrome. Det er imidlertid de som støtter Trump som lider av dette, ikke menneskene som er kritiske til ham. Utløsende årsak til at jeg skriver om Trump nå er at han har fått en høyesterettsdom mot seg. Trump hever deretter, som en bortskjemt unge, globale tollsatser til 15%. Det er økonomisk konsensus om at frihandel er bra, men Trump forstår ikke dette.
Vi har publisert artikler om Trumps første 100 dager og hans første år ved makten. Jeg har lurt på hva som er galt med Trump, jeg skrev om ham før siste presidentvalg og jeg har skrevet om at jeg tok feil om ham. Han er verre enn jeg trodde. Den følelsen har bare blitt sterkere.
Jeg har imidlertid lurt på hvorfor folk kan støtte en slik mann.
Jeg har kommet frem til at de har TDS. Dette ble klart for meg for en god stund siden da jeg skrev med en venn som fremstod som positiv til Trump, mer eller mindre åpent.1
Han skrev én ting som jeg spesielt merket meg. At han nok kunne vært mer kritisk til Trump dersom det ikke ble skrevet så mange løgner om Trumps. Sannhet var det viktigste for ham. Ut fra dette, har jeg to kommentarer.
For det første er det riktig at en god av det som skrives om Trump er overdrevent eller forenklet eller direkte feil i noen ytterliggående tilfeller. Mange av dem som er mot ham er ikke så nøye med sannheten, og har en tendens til å tro det meste. Det er imidlertid typisk at han fokuserte på disse kildene og ikke på alle dem som er korrekte og nøyaktige og som gir viktig og god kritikk av Trump. Dette er en del av propagandaen til trumpistene. Han er fanget inn i deres verdensbilde. TDS.
For det andre så er det prisverdig å være opptatt av sannhet. MEN. Hvis man er opptatt av sannhet, bør man da virkelig være mot Donald Trump! Det er vel få som er så fulle av løgner og bullshit og trumpismer som den amerikanske presidenten. Jeg tror at hovedgrunnen til at man fokuserer på manglende sannhet hos mer eller mindre perifere kritikere, istedenfor at man fokuserer på sannferdigheten til verdens mektigste mann, den amerikanske presidenten, er et tilfelle av TDS.
Hvordan har så disse trumpistene havnet her? Det er et stort og komplekst spørsmål som ikke er tema for denne artikkelen. La meg imidlertid skissere noen delsvar. Jeg tror det handler om flere forhold. Ett er at man er såpass anti-establishment, at man derfor ble tiltrukket av Trump fra begynnelsen av. Kombiner dette med liten forståelse for autoritære farer ved det han stod for og kombiner det med enorm frykt og sinne mot «venstresiden». Så har bordet fanget. Støtten til Trump har selvfølgelig blitt kritisert, og man har følt seg forpliktet til å begynne å forsvare ham. Gradvis. Det har blitt en vane. I første periode var han jo ute, men ikke helt ute på samme måte som nå. Så kom påstandene om valgjuks. Trumps horrible løgner kombinert med fanbasens forsøk på å forvirre om at det jo tross alt kunne være tvil om valgresultatet. Begge deler helt horribelt, men folk flest kan jo veldig lite om valgprosedyrer. Når man kjøpte eller aksepterte denne løgnen, så var løpet kjørt for de fleste. Man hadde bundet seg til masten og var allerede langt inne i sitt personlige TDS.
TDS er ikke en lidelse hos dem som mot Trump, men hos hans tilhengere.
- Alt er etter hukommelsen siden jeg har mistet tilgangen til Facebook og Messenger der alt lå. ↩︎
