Kokainkrigen

av | 28. januar 2004 kl. 14.35 | Ingen kommentarer

Krigen mot narkotika illustrerer på en glimrende måte behovet for frihet og konsekvensene av statlige inngrep i individets frihet.

Da jeg tidligere i dag surfet innom hjemmesidene til Klassekampen, bet jeg meg merke i overskriften Kokainkrigen er en ond sirkel.

Den handler om en ny bok av forfatter og journalist Roy Krøvel, med tittelen «Kokainkrigen – 20 år av en velsignet forbannelse».

Jeg siterer villig fra artikkelen:

– På slutten av åttitallet bevilget George Bush den eldre litt over en milliard amerikanske dollar til krig mot kokain. Samtidig gikk militæret i Peru til krig mot Lysende Sti. Man fikk tatt knekken på geriljaens forbindelse til kokaproduksjonen. Kokaproduksjon er som oljeproduksjon. Hvis Opec stopper noe av oljen, stiger prisene. Koka blir uendelig mye mer lønnsomt og flere startet produksjon. Prisen på koka gjorde et lite hopp i 1989, forteller Krøvel

– Dette stimulerte til en voldsom nydyrkning i Colombia. Landet var allerede en produsent, men ikke i stor skala. Tidligere ble kokaen i hovedsak dyrket i Peru og Bolivia, men solgt gjennom Colombia, forteller Krøvel.

Det er gledelig at man også i Klassekampen kan presentere god markedsøkonomisk forståelse.

Jeg skal spare dere for alle argumentene for legalisering, men et poeng vil jeg gjerne fremheve. Narkotikaforbudet viser godt mekanismene bak et forbud. Det er ikke slik at det betyr at menneskene følger forbudet, og så lever alle lykkelig videre. Mennesker tilpasser seg lover og regler eller omgår dem.

Spesielt når det gjelder et forbud mot å gjøre noe mot seg selv, det er jo forskjell mellom å sette en sprøyte i seg selv kontra i andre, viser dette seg. Mange mennesker anser det som sitt eget valg og lar være å bry seg om forbudet. Det er imidlertid en assymmetri her.

Hederlige mennesker bryter forbudet mot bruk av narkotika. Når det gjelder salg f.eks. i Oslo stiller det seg litt annerledes. Mange har motforestillinger mot å selge forbudte varer til andre (spesielt fremmede) og i tillegg presser strafferammene alle vanlige, hederlige, generelt lovlydige mennesker ut av salgsmarkedet. Konsekvensen er at det er «tvilsomme» individer som operer på salgssiden. Dette gjør at farlige stoffer, p.g.a. forbudet, blir mye farligere enn det ellers ville vært.

Å kjøpe farlige stoffer av kriminelle, er farligere enn å kjøpe det av etablerte, hederlige kjøpmenn.


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.