Så felte ærverdige Høyesterett pornosladden – og endte nok et KrF-influert formynderinnslag i det norske samfunnet.
En av mine mest interessante leseopplevelser var Anders Hegers bok «.. men landet er Norge». Tittelen er hentet fra forordet i Agnar Mykles roman «Sangen om den røde rubin». Skildringene av samfunnsdebatten på 1950-tallet, i kjølvannet av at Rubinen ble publisert – og beslaglagt av politet, fylte meg med undring. Var samfunnet så hysterisk overfor skildringer av normal menneskelig aktivitet? Det var tross alt ikke Victoria-tiden Heger skrev om..
Agnar Mykle var en av Norges fineste forfatterstemmer, og rettsforfølgelsen av kunstneren Mykle er ikke Norge verdig. Han ble først dømt og så frifunnet. Retten nærmest pekte nese av kunstneren som litt barnlig: «Han visste ikke bedre»..
Rettsprosessen gjorde Mykle taus. Og i Norge fortsatte dobbeltmoralen å leve.
Drøyt 10 år senere ble forfatterkollega Jens Bjørneboe offer for formyndernes nidkjærhet. Og han ble dømt. For «uten en tråd». Som også er en bok.
Litterære beskrivelser av seksuell omgang var altså noe påtalemyndigheten ikke ønsket at skulle eksistere. Kanskje Barbara Cartland-romaner hadde passert? Hva vet jeg.
Den straffelovbestemmelsen Høyesterett idag i praksis kjente død og maktesløs er resultat av et kompromiss mellom KrF (naturligvis) og Ap. Selve lovteksten er blitt skarpt kritisert for sin ullenhet. Idag fjernet heldigvis Høyesterett tåken.
Sex er naturlig. Nakne kropper er naturlig. Er porno en naturlig skildring av det naturlige? Eller gjør porno noe vakkert og naturlig til noe tarvelig? Påstandene om at porno forderver unge gutters syn på kvinner er gamle. Idag er heldigvis kvinner såpass selvstendige og uavhengige at gutter og menn som forsøker å overføre porno fra magasiner og film til virkelighetens verden ofte får passet sitt påskrevet. En scene fra filmen American Pie er et godt eksempel. Han som fikk passet påskrevet endte som den mest romantiske av dem alle..
Hvor går så grensen mellom erotikk og porno? Iltre kvinnefrontere har brent porno på bål, plyndret butikker som solgte porno – og forsøkt å skape mest mulig hysteri og sensurstorm mot pornografien. De har sagt at porno er kvinneforakt, mens erotikk er den gode skildringen av samliv og samkvem mellom voksne mennesker.
Kvinnelige filmregissører, redaktører og journalister har forsøkt å ta pornomotstanderne på venstresiden på ordet (i motsetning til kristenfolket er ikke sosialistene helt anti-nakenhet), og «skape gode erotiske filmer» – uten å oppnå annet enn å pådra seg kvinnefronternes vrede. Lett skal det ikke være.
Litterære og billedlige skildringer av seksuelt samkvem er slett ikke noe nytt. Den som tror det skal se på krukker og leirkar fra Syd-Amerika før Columbus. Det er lite overlatt til fantasien.
Da tyskeren Johann Friedrich Struensee, som var den danske kongens lege og dronningen Caroline Mathildes elsker (de fikk barn sammen) hadde den egentlige makten i eneveldet Danmark-Norge for en stakket stund i 1771, opphevet han forhåndssensuren av skriftlige publikasjoner. Han var så påvirket av liberale ideer – 20 år før den franske revolusjon – at han alene gjennomførte en revolusjon. Utakk er verdens lønn. Hans forhold til dronningen og makt over kongen ble allment kjent gjennom tegninger og flyveblader. Han endte på steile og hjul.
Da den svenske kong Gustav IIIs kone ble gravid, viste vistnok tegninger som gikk mann og mann imellom hvordan dette skulle ha skjedd; kongen og dronningen i vanlig barneskapende aktivitet – han øverst hun under, med en kjent svensk hoffmann mellom dem. Gustav III var nemlig homofil, ifølge ryktene.
Pornosladden skulle sørge for at folk ikke ble «støtt» – hva nå det er. Mattson publiserte bilder av seksuell aktivitet i et blad – uten sladd. En mye sitert formulering i norsk lovverk er forbudet mot «kjønnsorganer i bevegelse». Det handler om film. Formodentlig fører Høyesteretts frifinnelse av Mattson til at også denne formuleringen havner på historiens skraphaug.
For lovgiverne, i dette tilfelle Ap og KrF, handler det om deres rett til å beskytte voksne mennesker mot seg selv. De vet ikke hva de ikke har godt av, virker å være tankegangen i kristensosialdemokratiske kretser.
Kanskje du og jeg ikke vet hva vi ikke har godt av. Men som myndige mennesker bør vi få lov til å vurdere grensene selv. Både når det gjelder pornografi og i andre saker.
Formyndere bør ikke lenger få fylle opp Stortinget. Det er du og jeg som må fjerne dem. Og jeg kan love deg at jeg aldri har stemt på en eneste formynder!
Naturligvis skal barn beskyttes. De skal få lov til å være barn. Også her er det foreldrene som må ta jobben med å vurdere når og hvor grensene går.
Motstanden mot pornosladden handler ikke om at det skal være mest mulig seksualitet i samfunnet – synlig til enhver tid.
For meg handler det om ytringsfrihet – også for ytringer man finner tarvelige, spekulative og normnedbrytende. Man trenger ikke å like noe for å gå imot forbudslinjen.
Det handler også om motstand mot formyndertankegangen som preger altfor mange folkevalgte og samfunnsdebattanter. Hva tilsier at min nabo skal vite så mye bedre enn meg hva som er godt for meg, bare han eller hun blir innvalgt på Stortinget?
Ingenting.
