Voltaire – vi trenger deg!
Filosofen Voltaire formulerte selve essensen for forsvaret av ytringer. Ytringsfrihet er ingen selvfølge – og har aldri vært det. Selv om ytringsfrihet er menneskets medfødte rett.
François-Marie Arouet (1694 – 1778), bedre kjent som Voltaire sa det så elegant: “Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.”
Voltaire var opplysningstidens mest kjente filosof, og ledet arbeidet med Encyclopedien. På grunn av dette store kunnskapsløftet var hans liv i fare, og det var eneveldet Frankrikes myndigheter som ville ham til livs. Et skrift om kong Ludvig XVs formynder, hertugen av Orleans, førte til at Voltaire havnet i det beryktede fengselet Bastillen. Voltaire havnet efterhvert i eksil i England, og ble påvirket av The glorious revolution (1688). Rett før han døde I 1778 kom han tilbake til Paris, for første gang på 28 år. Under den franske revolusjon ble han æret med begravelse i Pantheon. Da monarkiet og reaksjonen gjenvant makten, ble levningene tatt ut igjen, og ødelagt.
Voltaire forsvarte enkeltmenneskets rettigheter, slik som ytringsfriheten.
Voltaire er idag et symbol på ytringsfriheten, men kunne like gjerne vært et symbol på Opplysningstiden, på arbeidet for generell utbredelse av kunnskap, og arbeidet mot diktatur.
De siste månedenes anslag mot ytringsfriheten både I Danmark, Norge og andre steder viser at Voltaires livsgjerning er et evig aktuelt eksempel til efterfølgelse.
Arven efter Voltaire må føres videre!
Kommentarer
Skriv en kommentar
Støtt kampen mot DLD økonomisk!
Dette er min mening om denne saken. Klikk på lenken og si om du er enig.
http://www.vgb.no/4110/perma/28180/
Vive!
Ytringsfrihet er en grunnleggende og verdi i vårt samfunn. Men jeg tror Voltaire ville gremmes dersom han opplevde hvordan det han kjempet for nå blir misbrukt. Et verdisett som blir rendyrket til det ekstreme, der folket selv slutter å tenke er ikke sunt i noe tilfelle. På samme måte som religiøse mennesker dyrker et gitt verdisett, og noen ganger til det ekstreme dyrker du nå også verdier til det ekstreme uten å tenke selv. Tør jeg minne om fremmedordbokens forklaring på ekstremist; en person som i sine politiske, eller andre synspunkter går for langt, går til ytterligheter.
I would remind you that extremism in the defense of liberty is no vice! And let me remind you also that moderation in the pursuit of justice is no virtue!
Barry Goldwater
Interessant fenomen dette med disse små tingene vi sier til hverandre gang på gang og lar bli sannheter, slik at vi slipper å tenke over implikasjonene. ‘Ekstremisme er i seg selv galt’, og fritar anklager for videre grunngivelse av hvorfor en påstand er gal, enn bare å vise at det er ‘ekstremt’.
Anbefaler Mariann å lese ‘Brave New World’ av Aldous Huxley.
“Tør jeg minne om fremmedordbokens forklaring på ekstremist; en person som i sine politiske, eller andre synspunkter går for langt, går til ytterligheter.”
Så man skal ikke “gå for langt” i å skape verdier, forsvare friheten og øke sin kunnskap?
Den slags moderasjon kan du ha for deg selv.
Debatten dreier seg ikke om å forsvare trusler om terrorangrep på grunn av de trykte karikaturtegningene. Vi er alle enige om at det er galt. Men det dreier seg om å se litt lenger enn nesa rekker… og søke et visst nivå av selvinnsikt og bevissthet om kultur både historisk og komparativt. Ikke hele verden er sekularisert, og det må vi forholde oss til. Nei, ekstremisme er ikke i seg selv galt. Jeg er ikke så dum at jeg ikke vet det, men jeg gikk ut fra at du forstod budskapet. Ekstermisme innebærer ofte at en verdi dyrkes til det ytterste og dermed går på bekostning av andre også viktige verdier. Eksempel: respekt.
Jeg oppfordrer Vegard til å begynne å tenke mer selvstendig. Enhver tekst er skrevet en kulturell kontekst. De er ikke ment for å rendyrkes i årtier etterpå. Det gjelder såvel religiøse tekster som Voltaire og Aldous Huxley.
Jeg oppfordrer Vegard til å begynne å tenke mer selvstendig.
Hvis Vegard tenkte selv ville han være enig med deg. Er det det du mener ?
Eksempel: respekt.
Jeg har meget stor respekt for muslimers evne til å tåle tegninger. Større enn Abid Q. Raja. Større en deg også ? Jeg har meget liten respekt for sensur.
Nobody is to stone anybody until I blow this whistle — even, and I want to make this absolutely clear, even if they do paint, “Mohammed”.
Sitat Mariann :
“…dyrker du nå også verdier til det ekstreme uten å tenke selv”.
Det er mulig du tenkte eller forstod mer enn du skrev, men hva du skrev er alt vi andre har å forholde oss til. Du gjør ikke noe forsøk på videre forklaring av kritikken din enn at det er ‘ekstremt’. Som debatteknikk er det ikke særlig konstruktivt. Du angrep Pleym for å forsvare sine verdier til det ekstreme, og grunnga det ikke utover dette. Du slo fast at han til alt overmål gjorde det uten å tenke selv.
Ditt kulturrelativistiske budskap, som du ikke strekker deg langt i å forklare, er jeg uenig i. I motsetning til deg tror jeg på absolutte verdier som gjelder uavhengig av subjektive, kulturelle og historiske forhold. Retten til liv, frihet og eiendom er verdier som jeg vil forsvare, og det vil jeg tro Voltaire ville forsvart min (og Pleyms) rett til å gjøre. Og det om han gremmes over det eller ikke.
Spørsmålet i denne saken er egentlig hva vi setter høyest; hensynet til ytringsfriheten (en absolutt verdi i min verden), og hensynet til å forstå og la innvirke på vårt levesett andre kulturelle forutsetninger og verdier. Vi er uenige her, og det er greit nok.
Jeg aksepterer andres rett til å bli indignert over hva de måtte ønske, om det er ytringer i form av tegninger, ord, musikk eller annet. Jeg aksepterer ikke at de forsøker å tvinge vårt levesett inn i overenstemmelse med sine undertrykkende, autoritære oppfatninger.
Du eksemplifiserer med ‘respekt’ som en verdi å avveie mot ytringsfriheten, men du sier igjen intet om hvor grensen bør gå, eller når hva er viktig, eller hvordan disse verdiene bør avveies mot hverandre. Du har f eks sagt både at
‘Ytringsfrihet er en grunnleggende og verdi i vårt samfunn’
og
‘Ekstermisme innebærer ofte at en verdi dyrkes til det ytterste og dermed går på bekostning av andre også viktige verdier. Eksempel: respekt.’
Ingen som leser denne tråden kan vite hva du egentlig snakker om så lenge du bare fastslår floskler og ikke grunngir noe som helst. Du som formodentlig både tenker selvstendig og lenger enn nesetippen burde være kapabel til å opplyse oss andre ikke bare om hvor vi tar feil, men hva alternativene er. Foreløpig har du sagt deg enig med begge sider i saken. Om du vil fastholde at en balanse mellom disse formodentlig grunnleggende verdiene er veien å gå, kunne du jo sagt noe om hvor og når det ene blir viktigere enn det andre, og om din balansegang i dette bør institusjonaliseres (eks blasfemiparagrafen).
Alternativet er et samfunn uten en absolutt verdi. På samme måte som jeg ikke forfekter respekt til det ekstreme vil jeg ikke forfekte ytringsfrihet til det ekstreme. Jeg vil ikke ha et samfunn der ytringsfriheten er absolutt. Jeg sier for eksempel nei til mobbing. Hvordan stiller du deg til det, dersom du mener at ytringsfriheten er absolutt? Jeg mener at på samme måte som man kan skade mennesker fysisk dersom man har de rette midler og er i posisjon til det kan man også skade mennesker psykisk dersom man har midler og er i posisjon til det. Jeg ønsker ikke at den sterkestes rett skal gjelde i noe tilfelle. Vi er mennesker, ikke dyr.
Hvor grensene skal gå for hva som kan ytres har jeg ikke et enkelt svar på. Vi må ha en lovgivning som ivaretar de grunnleggende menneskerettigheter på best mulig måte. Det sier seg selv at da kan ingen av disse verdiene være absolutte.
La meg sitere Peter Norman Waage i dagens utgave av Aftenposten: “….Om det er vanskelig å bryte ned egne tabuer, er det desto letter å bryte ned andres. Det kan være berettiget, men kan også bli en ren maktdemonstrasjon, særlig om den sterke part ubedt trer inn på den svakere parts tabubelagte områder. Da kalles det mobbing. Ytringsfrihet har grunnleggende betydning, men står svakt i store deler av verden. Derfor er det helt avgjørende at den benyttes slik at dens verdi blir synlig….”.
Mariann: “Alternativet er et samfunn uten en absolutt verdi. ”
Feil: Medfødte og ukrenkelige rettigheter er retten til liv, til personlig frihet, og retten til individuell lykke.
En rekke rettigheter kan utledes av disse, noe jeg har skrevet mer om i artikkelen Løfter arven efter Voltaire – http://www.liberaleren.no/arkiv/002792.php.
Hvorfor svarer du ikke på spørmålet jeg stilte i innlegget? Jeg gjentar: Hvordan stiller du deg til mobbing, dersom du mener at ytringsfriheten er absolutt? Jeg ønsker et noe mer nyansert og utfyllende svar. Jeg har lest den andre artikkelen din og vil komme med et innlegg.
Mobbing er uakseptabelt, da dette er psykisk vold mot enkeltpersoner.
Karikaturtegning er ikke mobbing. Satire er en del av den offentlige debatt. Offentlige personer og ideologier må tåle kritisk søkelys, herunder satire.
Det triste i denne sammenhengen er at myndigheter i flere arabiske land og islamister hauser opp stemningen – blant annet ved at falske tegninger som er langt verre enn de opprinnelige har blitt vist fram i Midtøsten av islamister fra Danmark. Det er kun ett motiv som ligger bak en slik opphausing: Makt, makt og atter makt. Ytringsfrihet, politisk frihet og religiøs frihet er de islamistiske ekstremistenes verste fiender. Tillater man disse frihetene mister man sin makt, og dette er den bakenforliggende årsaken til denne eskaleringen som vi ser nå. Det man må være klar over er at det ikke forekommer demonstrasjoner i Syria og Iran uten at de er sanksjonert av myndighetene.
Til steinbukken: Ja, men da er du enig med meg. Mobbing er uakseptabelt. Det innebærer at ytringsfriheten ikke er absolutt.
Hvorvidt trykkingen av karikaturtegingene er mobbing, hån, ærekrenkelse eller bare velbrukt satire burde kanskje avgjøres i rettsalen? Hvis yringsfrihet, politisk frihet og religiøs frihet er de islamistiske ekstremistenes verste fiender, er hån, ærekrenkelse, mobbing og mangel på respekt ekstremliberalistenes beste venner? Dette kan kanskje Pleym også svare på? Jeg håper på et svar fra pleym også på de andre spørsmålene jeg har stilt.
Kan du svare meg på dette Vegard: Hvordan stiller du deg til mobbing dersom du mener at ytringsfriheten er absolutt?
Til Mariann: Jeg har svart deg om forskjellene på ytringsfrihet og mobbing under artikkelen “Flerkulturelt samfunn”.
Du verden så mye feil informasjon samlet i en og samme artikkel. Voltaire LEDET aldri arbeidet med Encyklopedien, heller var han ikke 28 år i Engladn, osv. Svært lite er i det hele tatt korrekt her. Fy fy fy!
Snublet over denne artikkelen ved en tilfeldighet. Vil bare opplyse om at Voltaire IKKE er opphavsmann til det berømte sitatet. Det var Evelyn Beatrice Hall som først brukte ordene i en biografi om Voltaire.