”Krig og fred og politikk og religion og sånn..”

av | 1. mars 2006 kl. 11.55 | 6 kommentarer

Man trenger ikke være smart eller demonstrere noen samfunnsinnsikt for å bli filmskuespiller (om noen trodde dét). Ane Dahl Torp er den siste som dessverre bekrefter dette.

Du har vel sett Dagbladet-reklamen fra missekåringen, der den heldige vinner fremstår som tomhjernet og dermed bekrefter alle fordommer om vinnere av slike kåringer. Hun får en bunke Dagbladet i hodet. Dagbladet = solid bakgrunn for egne meninger.

Ane Dahl Torp er en av Norges nye stjerneskuespillere, og løfter visstnok den nye filmen basert på Dag Solstads bok ”Gymnaslærer Pedersen og den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land”. Vekkelsen det er snakk om, er kommunismen utkrystallisert gjennom partiet AKP (m-l).

Hjernedød skuespiller om idealisme
Dahl Torp har gitt en rekke intervjuer, og forteller at hun har lest mye Solstad i forkant av innspillingen. Det er hennes bagatellisering og idyllisering av AKP’ernes politiske prosjekt som skremmer meg.
Til Filmmagasinet sier hun følgende om filmrollen som kommunisten Nina Skåtøy: ”Det viktigste for meg var å danne meg et vakkert bilde av revolusjonen som Nina trodde på, hva den drømmen egentlig var. Det samfunnet som skulle komme etterpå, et Kina i Norge. Og det var ikke nødvendigvis så lett. Jeg snakket med mange om dette, men folk var stort sett ekstrem kritiske til AKP-ml og det de sto for. Derfor søkte jeg til kunsten, musikken og litteraturen. Til Solstad og Mao.” og ”Det som er vakkert med Nina, Pedersen og de andre i filmen, er at de kjempet innbitt for noe som er større enn seg selv (vår uthevning, red. anm.). Man kan alltids diskutere om det de trodde på var riktig, men de kjempet ut ifra idealisme, for at verden skal bli et bedre sted for alle. Jeg tilhører en generasjon som er mer egennyttig, veldig få av oss brenner for noe som ikke gavner oss selv. Jeg skal ikke snakke for andre, men selv har jeg av og til litt dårlig samvittighet, jeg bebreider meg selv litt for det.”
Til Klassekampen uttaler den selvransakende skuespilleren at ”Jeg kjente en egen kjærlighetssorg da jeg lagde filmen: De brant for noe større enn seg selv. Jeg har ikke noe tilsvarende. Jeg følte mine egne prosjekter ble nedrige,..” Og jada, Klassekampen er den avisen AKP’erne selv startet for å propagandere for revolusjonens komme.

Steigan hvitvasker
Og i kulissene bidrar tidligere AKP-koryfé Pål Steigan med hvitvasking av AKP’ernes blodrøde fortid. En typisk Steigan-uttalelse: ”.. Men etter å ha lest intervju med Ane Dahl Torp, skjønner jeg at hun har forstått engasjementet vårt for en sak som var mye større enn oss selv. Den gangen var det ingen som forsto at klassekamp var nødvendig. I dag er klasseskillene større en noen gang. Se bare på den gigantiske kløften mellom fattig og rik,..”.

Det kan jo være greit for Ane Dahl Torp og andre å vite at Steigan har håndhilst på en av historiens største massemordere, Pol Pot.

Diktaturforkjempere tar ingen selvkritikk
Det har vært gjort flere forsøk på å ta oppgjør med marxist-leninistenes diktaturhyllest og bortforklaring av fyrtårnenes folkemord, blant annet av Gerhard Helskog (2001) og Bernt Hagtvet (2003). Påfallende få av AKP-toppene har tatt noen form for selvkritikk. Heller ikke andre diktaturforkjempere, som LO-leder Gerd-Liv Valla, har tatt noen selvkritikk. Hun var som kjent med i Kommunistisk Universitetslag (KUL).

Hvordan ville nordmenn flest reagert hvis hele Nasjonal Samling ble hvitvasket med at ”de kjempet for noe som var større enn dem selv”? Det ville blitt et leven uten like. Ane Dahl Torp kan likevel bruke samme setning til å hvitvaske AKP’erne – knapt nok uten reaksjoner.

Det er skremmende.

AKPs diktaturforherligelse versus vår uengasjerte samtid?
Søndag presterte Dagbladets Unn Conradi Andersen å hevde at ”Vi foretrekker å ikke tro på noe. Det er tryggest sånn.

Hun får snakke for seg selv. Det er fullt mulig å tro på noe, være engasjert i og jobbe for noe – uten at dette ”noe” skal være diktatur, folkemord og utslettelse av individet.

Forfatter Vigdis Hjort tar i Dagbladet i dag et oppgjør med filmen, og mener den er lettvint, men at i vår overfladiske tid fortjener vi nettopp slike filmer.

Bare ved å lese Liberaleren ser hun at noen har vist engasjement kontinuerlig siden 1999 (på blant annet denne måten, og før 1999 på andre måter).

Er det ikke pussig hvordan folk som var unge i de blodrøde 1970-årene kan fortsette å rakke ned på «vår uengasjerte samtid» uten at noen tar til motmæle?

Vær forandringen du ønsker i verden!
Denne kommentaren er mitt bidrag for å vise at ikke alle stemmer i norsk offentlighet anno 2006 demonstrerer like stor mangel på innsikt som Ane Dahl Torp.

En bedre verden er mulig!

Uten diktatur og massemord på annerledes tenkende.

Det finnes bedre veier..


Kommentarer

  1. J.K. Baltzersen | 1. mars 2006 kl 19.10

    Takk til Liberaleren for god kommentar.

    Man slutter aldri å la være å bli imponert av de burgunderrødes skryt av engasjement – og dét med rette.

    De gode hensikter er til absolutt ingen nytte for de røde tyranners mange millioner ofre.

    I tillegg er det snakk om en mer eller mindre systematisk historieforfalskning. Det var nemlig ikke bare m-l’ere, maoister og andre avskygninger som var engasjert på 1970-tallet. Derimot forsøker de efter beste evne å gjøre inntrykk av nettopp dette.

    Undertegnede har vært utsatt for at gamle venstreradikalere er blitt invitert til Studentersamfundet i Trondhjem for å fortelle om tiden med engasjement. Da får man høre historier som gir inntrykk av at det bare var en ubetydelig opposisjon. En liten gjeng TKSF’ere, er gjerne beskrivelsen.

    Undertegnede har også hatt gleden av å overvære Odd Einar Dørums utlegning om hvordan det var. Da får man vite at i Samfundet i Trondhjem var det virkelig opposisjon. Det var altså et alternativ også på 70-tallet.

    Andre steder hadde m-l’erne imidlertid tilnærmet full kontroll. Er svaret at på disse stedene var det «m’l’ere vi var vi som var engasjert?» Neppe. Kanskje vi kunne få høre litt om metodene m-l’erne brukte mot annerledes tenkende for å oppnå og bevare sin fulle kontroll?

    Spar oss for slikt historieforfalskende sludder og vås som «det var m-l’ere vi var vi som var engasjert!» Det fantes alternativer da – akkurat som det finnes alternativer nå.

  2. Pleym | 1. mars 2006 kl 19.48

    Takk for tilbakemelding!

    Naturligvis fantes det alternativer til dem som kjempet for rødt diktatur på 1970-tallet, akkurat som det fantes et alternativ til NS under krigen. Det er ingen unnskyldning for medløpere å påstå at det ikke fantes alternativer. For det er blank – og frekk – løgn.

    Jeg burde tatt med akkurat dét momentet. Takk derfor til Baltzersen også for påminnelsen.

  3. i1277 | 1. mars 2006 kl 20.47

    Litt naivt å ikke kjenne bedre til vår nære politiske historie er det nok, men jeg kan ikke se at disse uttalelsene fra Torp kvalifiserer til karakteristikker som «hjernedød».

    Det er ikke snakk om noe hvitvasking – hun forsøker å se bevegelsen på datidens premisser, ikke etterpåkloksapens. Og det er slett ikke rart at hun som skuespiller strekker seg litt lengre enn den jevne liberaler når hun skal forsøke å forstå disse menneskenes tankesett. Hun uttrykker beundring for folk som viste en oppofrelse og tro på noe større enn seg selv som få av oss i dag kan forestille oss, langt mindre matche. Det vesle engasjementet vi ser i Norge i dag er ikke mye å skryte av sammenlignet med det de kunne skilte med den gangen. De fleste av oss er sedate, mette, og oss selv nok.

    At AKP (m-l) sett fra ettertiden var en patetisk gjeng, og at de i sin idealistiske tro på kommunismen lukket øynene for mye ondskap, det stemmer, men det er ikke dette skuespillerens uttalelser handler om.

  4. Simon Thorbjørnsen | 2. mars 2006 kl 11.02

    Bare tull (i beste fall) å snakke om etterpåklokskap ! Jeg visste utmerket godt om massemyrderiene i kulturrevolusjonen i 1968, og da var jeg sju år gammel. Undertrykkelsen og den militære trusselen mot oss fra Sovjets side var også velkjent for en liten guttunge som hadde lært å lese.
    ALLE de undertrykkende og tyranniske regimene som AKP, NKP og SF/SV støtter og støtter fortsatt, var kjent for sine handlinger og sin ideologi.
    Og disse handlingene var/er naturlige og nødvendige konsekvenser av den onde ideologien, bare så det er sagt, og slett ikke noe «avvik» fra den rene lære. Tvert om, det _er_ den rene lære.

    Det er intet nytt under solen, det er kun kommunister som finner det bekvemt å late som om dette er noe nytt. Litt på samme måte som NSDAPs medlemmer liksom ikke kjente til leirene.

  5. Wilhelm Hagerup | 4. mars 2006 kl 01.12

    1277 skrev: «Hun uttrykker beundring for folk som viste en oppofrelse og tro på noe større enn seg selv som få av oss i dag kan forestille oss, langt mindre matche».
    Videre har hun sagt at hun synes det er dumt at hun bare «lever for seg selv».
    Heri ligger det virkelige betenkelige. Å «ofre» sitt selv er greit; å leve for seg selv er ikke greit. Det er det det virkelig koker ned til. Skal det være mer moralsk å ofre seg, og sin egen lykke, for andre (mennesker man ikke kjenner, som kun er en teoretisk størrelse?). En annen ting er å ofre noe av seg selv for sine elskede, sin familie eller venner man er glad i. Mens Dahl gjør rett i å forsøke å forstå AKP-erne på deres egne premisser, er hun på jordet når hun skal analysere den moralske verdien av å ofre seg selv.

    Den som er villig til å ofre seg selv, er snart villig til ofre andre.

  6. Anon | 6. mars 2006 kl 00.00

    Kjernen i kommunismen er at individet ikke er verdt noen ting – det er bare samfunnet, kollektivet, som er verdt noe. Derfra er ikke veien lang til massemord for å oppnå det uoppnåelige «perfekte» (deri den tvers igjennom onde visjonen at alle skal være «like» – homofili tolereres ikke, religion tolereres ikke, osv.).

    Ethvert oppegående menneske har forlengst skjønt denne sammenhengen: Ideologier som prediker at individet må «ofre seg» på fellesskapets alter fører uunngåelig til forfølgelse av annerledestenkende og massemord.

  • Dagens sitat

    After all is said and done, a lot more is usually said than done.

    — Unknown
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter