Stortinget vedtar forskjellsbehandlingen

av | 31. mars 2006 kl. 19.18 | 9 kommentarer

Politikerne har sørget for at befolkningen i en del av landet betaler mindre skatt enn det flertallet må gjøre. Ren forskjellsbehandling og konkurransevridning.

Befolkningen i Finnmark og Nord-Troms har skattefordeler, fordeler som Stortinget har vedtatt. Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms betyr en god del tusenlapper i året. Det er hyggelig at noen slipper unna med mindre skatt, men særlig rettferdig er det ikke. Ja til skattelettelser, men lettelsene bør komme alle delene av landet til gode. Spesielt når vedtaket fattes av Stortinget.

Det er mulig det er noen ulemper med å bo i Nord-Norge, uten at skribenten ser disse. Mange peker ofte på dårligere vær, dyrere mat, lange reiser og et næringsliv som har noen naturgitte konkurranseulemper sammenlignet med bedrifter i sentrale strøk. Det viktigste er at de som er bosatt i Nord-Norge har valgt dette selv, brukt sin frihet til å bestemme bosted. Bør politikerne premiere de som har brukt sin frihet til å flytte til usentrale strøk? Selvfølgelig bør de ikke det.

En helt nødvendig forutsetning for et liberalistisk samfunn er likebehandling fra statens side. Ulike vilkår medfører en vridning i konkurransen mellom de ulike aktørene. Slik kommunenes inntektssystem er i dag konkurrerer kommunene om innbyggerne. Da blir det ulik konkurranse når skattebetalerne i kommunene i Finnmark og Nord-Troms får et særskilt fradrag og andre økonomiske fordeler. Deilig for de det gjelder, men lite gunstig for det store flertallet som i tillegg må yte mer til fellesskapet på grunn til Tiltakssonen.

Politikerne har to reelle valgmuligheter for å rette opp skjevhetene. Det er å øke skattene i nord eller innføre de samme skattefordelene i resten av Norge. Liberaleren anbefaler det siste ettersom vi anser skatt som tyveri.


Kommentarer

  1. Svenn Richard Mathisen | 1. april 2006 kl 04.22

    Det er imidlertid et viktig moment du har utelatt i innlegget.

    Det er ikke få tusen stillinger, etater og hovedkontor det bare finnes ett av i landet. Og da legges det naturlig nok til hovedstaden.

    Enormt mye av det alle i landet betaler av skatt går dermed til Oslo for å finansiere disse. Det er vel i og for seg også en sterk form for konkurransevridning – bare motsatt vei?

    Det er derfor en slik utjevning på mange måter må til, rett og slett for å forhindre at alle bor unødvendig trangt i hovedstaden. 🙂

  2. Chris Joy | 1. april 2006 kl 08.36

    >Enormt mye av det alle i landet betaler av
    >skatt går dermed til Oslo for å finansiere
    >disse. Det er vel i og for seg også en sterk
    >form for konkurransevridning – bare motsatt vei?

    Bare hvis du er istand til å vise at de tjenester
    som produseres ved aktuelle etater kun er til
    bruk for Oslofolk.

    Vi vet at aktielle etater tjener hele befolkningen,
    og således finnes ingen konkuransevridning/
    forskjellsbehandling i dette.

  3. Svenn Richard Mathisen | 1. april 2006 kl 17.03

    >Bare hvis du er istand til å vise at de tjenester
    >som produseres ved aktuelle etater kun er til
    >bruk for Oslofolk.

    Dette handler om skatt/penger. At produktet av disse tjenestene er til gode for hele landet, endrer ikke det faktum at skatten/pengene havner i hovedstaden.

    >Vi vet at aktielle etater tjener hele >befolkningen, og således finnes ingen
    >konkuransevridning/forskjellsbehandling
    >i dette.

    Alle er nok ikke enig i det. I så fall burde mange av jobbene blitt jevnt fordelt utover landet. Det er klart at det å ha kjøpekraftige/finansielt sterke innbyggere er et konkurransefortrinn. Hvorfor står ellers ordførere på rekke og rad og prøver å fri når statlige stillinger skal flyttes ut?

  4. Lasse | 1. april 2006 kl 17.08

    Jeg bor selv i Nord-Norge, og er fullstendig enig..

    Noe som kan gjøres for å styrke nordnorge er sammenslåing av alle mulige slags småkommuner. Skjerstad kommune slo seg sammen med Bodø, med godt resultat. Jeg ser ingen grunn til at en bygd med 100 innbyggere skal ha sitt eget kommunestyre. Byråkratiet bør trimmes ned som ugress helt ned til det mest nødvendige. Mye offentlige utgifter lekker ut i form av å brødfø papirskyvere i kommunestyrer hvis stillinger ikke har noen misjon bortsett fra å forlenge behandlingsprosesser.

  5. Johan Andorsen | 1. april 2006 kl 20.17

    Liberalisme = anarki? Det er artig å følge innleggene her på Liberaleren, her finnes det tydeligvis en haug folk som lever i sin egen verden og bare ser en eneste løsning på alle problemer: Et «la det skure»-samfunn uten regler, og med sterke anarkistiske trekk. Men liberalisme er ikke anarki, selv en liberaler innser at kjøreregler må til for å sikre reelle valgmuligheter for innbyggerne i et samfunn. Å hevde at lavere skatt for innbyggerne i Finnmark er en urimelig forskjellsbehandling av skattyterne i landet, blir jo det reneste tullball. Er det ikke nå på tide å kutte ned på mengden av kvasi-liberalisme her?

  6. Bjørn Magne Solvik | 1. april 2006 kl 22.29

    I denne debatten ble det kokt mye suppe av lite vann. Jeg skal ikke gå inn på hvert enkelt svar, men konsentrere meg om kommentaren til Johan Andorsen.

    Liberaleren er rimelig konsekvent i vårt forsvar og vår argumentasjon for liberalismen En av grunnene til at vi kan være konsekvente er at vi ikke er avhengig av velgere eller økonomiske støttespillere. Vi trenger ikke ta så mange forbeholdt som et politisk parti eller som en ordinær avis. Vi skyter til både høyre og venstre når det er nødvendig, og det er utvilsomt en styrke for oss.

    Liberaleren skal ikke ta standpunkt som anses som kontroversielle blant liberalister, i henhold til redaksjonell linje. I de fleste sakene har vi holdt oss til dette. Artikkelen som Johan Andorsen kommenterer er ikke kontroversiell. Redaksjonell linje sørger for at vi holder oss til liberalisme, og ikke anarkisme som vi blir beskyldt for.

    Det hadde vært morsomt å høre Andorsen sin argumentasjon på hvorfor folk i Finnmark og Nord-Troms skal ha betydelig bedre rammevilkår i forhold til resten av landet. Det politiske argumentet er å sikre bosetningen, men hvorfor skal Vadsø i Øst-Finnmark ha særskilte tiltak i forhold til Øksnes i Nordland? Det er litt lengre til de store markedene og til lengre til hovedstaden fra Vadsø, men kommunikasjonen utjevner dette i dagens samfunn. Vadsø og Øksnes konkurrerer om innbyggere, men Øksnes har langt dårligere konkurransevilkår i forhold til Vadsø og andre kommuner i Tiltakssonen. Det bor i dag ca dobbelt så mange i Vadsø sammenlignet med innbyggertallet i Øksnes. Tiltakssonen gjør at kommuner som Øksnes taper konkurransen om innbyggerne fordi politikerne har vedtatt en betydelig forskjellsbehandling. Vadsø kommune er vel ikke mer viktig enn Øksnes? Den politiske prioriteringen tyder nemlig på et slikt syn.

  7. Chris Joy | 2. april 2006 kl 07.05

    >>Vi vet at aktielle etater tjener hele >>befolkningen, og således finnes ingen
    >>konkuransevridning/forskjellsbehandling
    >>i dette.
    >Alle er nok ikke enig i det. I så fall
    >burde mange av jobbene blitt jevnt fordelt
    >utover landet. Det er klart at det å ha
    >kjøpekraftige/finansielt sterke innbyggere
    >er et konkurransefortrinn.

    Noe som isåfall er et argument til støtte for
    påstand om den motsatte konkuransevridning.
    Oslo er belastet med en haug fattige mennesker
    på lønn i det offentlige og trekker derfor kjøpekraften ned i egenskap av å binde opp en haug mennesker i slike stillinger.

    Dette er opplagt et holdbart argument, men
    da har man beveget seg bort ifra hva tema,
    og bort ifra det å akseptere at vi skal ha
    disse offentlige stillinger. Jeg liker absolutt
    en slik diskusjon betydelig bedre. Fremfor
    å flytte offentlige etater til Nordnorge,
    bør de altså legges ned.

  8. Johan Andorsen | 2. april 2006 kl 20.21

    Jeg kan ikke tenke meg til at det finnes en eneste god grunn til at Vadsø skal ha bedre eller verre skattevilkår enn Øksnes. Et helt annet forhold blir derimot at det offentlige har påtatt seg å sørge for helse- og undervisningstjenester over hele landet, også i Finnmark. For å lokke kompetent personell til å besette disse stillingene også i lite attraktive områder, har det offentlige valgt å stille opp med gunstige skatteregler, blant annet. At grensene for denne tiltakssonen går i nord-Troms kjenner jeg ikke årsakene til. Det som skjer her er at staten benytter markedsmekanismene for å sikre et tilbud som skal være tilgjengelig over hele landet. Ved å nytte økonomiske virkemidler dekkes etterspørselen etter helse- og undervisningstjenester, til en viss grad. At øvrige innbyggere i området delvis nyter godt av de samme virkemidlene, kan en trygt forsvare ut fra prinsippet om at en bør behandle folk likt. Denne økonomiske «diskrimineringa» av folk som ikke bor i Finnmark er helt grei, også sett fra et liberalt synspunkt, fordi staten ikke kan rømme fra sine forpliktelser. Staten som tjenesteyter blir da tvunget til å betale markedspris for de kvalifikasjoner som er nødvendige. At en offentlig aktør nytter økonomiske incitamenter er helt greit, alternativet ville ha vært mye verre. Dersom tiltakssonen ødelegger for Øksnes kommune sine muligheter til å dekke sine primæroppgaver, bør en heller se på om grensene for tiltakssonen er riktig satt.

  9. Bjørn Magne Solvik | 2. april 2006 kl 21.05

    Til Johan Andorsen.
    Staten bruker ikke markedsmekanismen gjennom Tiltakssonen, tvert imot forstyrrer staten markedet med svært ulike konkurransevilkår. Kommunene og staten burde ha brukt for eksempel lønn gjennom desentraliserte forhandlinger for å få tilstrekkelig med kompetanse for de ulike stillingene. Dette prinsippet bør gjelde i offentlig og privat sektor, ikke bare i Tiltakssonen, men overalt.

    Tiltakssonen er ment for å sikre bosetning i nord, men den slår ut på en urettferdig måte.

  • Dagens sitat

    Half of the American people have never read a newspaper. Half never voted for President. One hopes it is the same half.

    — Gore Vidal
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter