Eiendomsrett betyr lite

av | 25. januar 2008 kl. 00.17 | 1 kommentar

Huseier kan ikke bestemme hvem som skal få kjøpe huset. For myndighetene er eiendomsrettigheter tydeligvis et fremmedord.

Det er Aftenposten som skriver om den historiske saken der diskrimineringsnemnda har avgjort at en boligkjøper er blitt diskriminert på grunn av sin etnisitet. Nemnda brukte diskrimineringsloven.

Eierne av huset på Fjellhamar i Akershus valgte å selge boligen til dem som hadde lagt inn det nest høyeste budet. Da reagerte familien Sadeghi som hadde bydd 10 000 kroner mer for huset. Familien fikk, slik Likestillings- og diskrimineringsnemnda tolker det, mange motstridende forklaringer fra selger og megler.

Dette er en tragisk sak. Ikke fordi huseierne ikke ønsket å selge til familien Sadeghi, men fordi det finnes et lovverk som regulerer hvem som skal få kjøpe en vare, i dette tilfellet et hus. Det er også svært betenkelig at selgerne måtte gi en god forklarting på valget som ble foretatt.

På nettstedet til Likestillings- og diskrimineringsombudet er det en gjennomgang på prosessen med klagesaker, også der diskrimineringsnemnda er med på beslutningsprosessen.


Kommentarer

  1. Per | 25. januar 2008 kl 14.11

    Det kan være mange gode grunner til at man ikke ønsker å selge huset til høystbydende. Kanskje man f.eks. foretrekker å selge huset til venner som ikke har økonomi til å overby høystbydende. Eller man skal selge en naturtomt, og velger å selge huset til en barnefamilie fremfor en einstøing.

    Hvis jeg skal selge en vare/eiendom er det JEG som selger som skal avgjøre hvem jeg skal selge til, og mine motiver for evt. ikke å selge til høystbydende er det for svingende ingen som har noe med!

  • Dagens sitat

    The more you are willing to accept responsibility for your actions, the more credibility you will have.

    — Brian Koslow
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter