På bakgrunn av kampen mellom de ulike statsmaktene i Honduras har jeg sendt utenriksminister Jonas Gahr Støre et spørsmål – og en oppfordring.
Som nevnt i artikkel tidligere idag ble militæret i Honduras igår beordret av Høyesterett til å arrestere president Manuel Zelaya, fordi han forsøker å gå rundt grunnloven i sitt ukonstitusjonelle forsøk på å stille til gjenvalg som president neste år.
I en NTB-melding igår tok det norske utenriksdepartementet tok UD, ved en kommunikasjonsrådgiver, avstand fra Høyesteretts aksjon for å forsvare grunnloven i Honduras.
VG skriver at flere organer skal ha møte, bl.a både FN og OAS. I en annen artikkel forsøker samme avis å dra historiske linjer tilbake til militære skrekkregimer på 1980-tallet. Snart kommer nok både Pinochet-eksempelet og Operasjon Condor til å bli børstet støv av. Venstresidens kommentatorelite i ulike posisjoner er allerede på plass for å vinne definisjonsmakten i medias omtale av situasjonen i Honduras.
Jeg har derfor sendt følgende epost til Utenriksdepartementet:
«I anledning av at Høyesterett i Honduras ba militære styrker avsette president Manuel José Manuel Zelaya Rosales for å ha forsøkt å tilsidesette grunnlovens bestemmelser om grensene for presidentens funksjon, ser jeg at NTB igår 28.juni siterte kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Koppstad i Utenriksdepartementet på følgende utsagn: «Demokratiske prinsipper må følges», og at Norge tar avstand fra avsettelsen av president Zelaya.
Mitt spørsmål i denne sammenheng lyder: Når det er strid mellom statsmaktene i et land, hvordan vil Norge/UD avgjøre hvem som faktisk følger demokratiske prinsipper, og hvem som forsøker å tilsidesette disse?
Hæren i Honduras er av landets Høyesterett beordret til å arrestere presidenten fordi han søndag forsøkte å gjennomføre en folkeavstemning om å kunne endre grunnloven slik at han kunne stille til gjenvalg som president. Dette til tross for at folkeavstemningen av Høyesterett var kjent grunnlovsstridig. Kongressen i Honduras diskuterte (før Høyesteretts beordring av militæret) om hvordan president Zelaya kunne stilles for riksrett.
Det er med forundring jeg registrerer hvordan både Norge og andre land og organisasjoner i verden tar så lett på en konstitusjonell strid mellom de forskjellige statsmaktene i Honduras.
Jeg forventer at utenriksministeren på Norges vegne sørger for å klargjøre at selv om militær inngripen bør unngås så bør også president Zelaya holde seg innenfor rammene av grunnloven i Honduras, fremfor å forsøke å å gå rundt denne i sitt ukonstitusjonelle forsøk på å bli gjenvalgt.
Mvh Per Aage Pleym Christensen»
Det hadde vært hyggelig om flere sendte tilsvarende melding til Gahr Støre.
Du kan sende epost til departementet her, og til utenriksministeren her.
